Manuela Ramin-
Se alle kandidatene
FAKTA
Kandidatene:
Marit Breivik
Per Petterson
Manuela Ramin-Osmundsen
Joralf Gjerstad (Snåsakallen)
Magnus Carlsen
The BlackSheeps
Jonas Gahr Støre
Sindre Egeness
Madcon
Kristin Halvorsen
Det stunder mot jul og 2008 er i ferd med å ebbe ut. Tradisjonen tro vil vi i Dagbladet også i år kåre årets navn i samarbeid med våre svært engasjerte lesere. I denne hektiske førjulstid kan det være nyttig å tenke tilbake på årets som er gått.
Hva har gledet deg, skuffet deg og ikke minst: Hva har engasjert deg?
Dagbladets kandidater til årets navn har alle preget nyhetsbildet i året som er gått - på ulikt vis. De speiler på mange måter året som ligger bak oss. Vi har valgt ut ti kandidater som alle fortjener å bli vurdert av leserne våre - som kandidater til hedersbenevnelsen «årets navn». Utvalget er subjektivt og er gjort av oss i redaksjonen i Dagbladet.
Årets navn er en viktig utnevnelse, og årets vinner kommer i godt selskap.
I 2005 var det Lise Bang Ericsson og Christoph Wernersen fra støttegruppa etter tsunamien som vant kåringen. I 2006 var det organisasjonen Leger uten grenser som ble årets navn. I fjor var det Kohinoor Nordberg som fikk hedersprisen etter sin kamp mot rasisme.
I dagene som kommer vil vi presentere de ulike kandidatene til årets navn 2008. I intervjuer vil de dele sine meninger og erfaringer med deg.
Vi vet at kåringen også i år vil skape et stort engasjement blant leserne. Jeg lover at alle stemmene vil bli tillagt vekt når juryen trekker seg tilbake og kårer en vinner.
Anne Aasheim, sjefredaktør Dagbladet
— Jeg er ikke bitter.
Manuela Ramin—Osmundsen er helt sikker. Det kommer andre etter henne. Det er bare et spørsmål om tid.
— Norge er og blir helt annerledes for all framtid, uavhengig av meg. Det kommer andre minoritetspolitikere som kommer i posisjon. Utviklingen går framover, sier Manuela Ramin-Osmundsen.
Norges første fargede statsråd gikk av etter knappe fire måneder, fordi hun lot være å opplyse om sin kontakt med Ida Hjort Kraby, hennes venninne som søkte stillingen som nytt barneombud. Avgangen kom et knapt døgn etter at statsminister Jens Stoltenberg forsvarte hennes stilling og trodde alle fakta om venninnenes kontakt var lagt på bordet. Det var de ikke. Flere spekulerte i om Ramin-Osmundsen noen gang ville komme tilbake. Andre mente hun var minoritets-håpet som brast. Selv fnyser hun av det.
— Jeg bærer ikke samfunnsutviklingen på mine skuldrer. Det kommer andre etter meg. For femten år siden hadde vi verken Abid Raja eller Hadia Tajik.
— Men det går langsomt?
— Noen mener det går for fort. Men det går virkelig framover.
Denne høsten har partienes nominasjonsprosesser vært overraskende blendahvite. Ramin-Osmundsen er likevel positiv. Hun mener det bare er et tidsspørsmål før representasjonen i politikken bedre reflekterer samfunnet vi lever i.
— Jeg har spesielt tro på unge med minoritetsbakgrunn som er oppvokst i Norge. De vil utrette store ting.
Selv har hun fulgt debatten fra sidelinjen. Hun har forlatt politikken, antakelig for alltid.
— For meg er det en annen tid. Jeg er verken sår eller bitter. Det er bare en annen tid. På mange vis har det vært en utfordrende periode. Livet ble snudd på hodet. Men jeg er like engasjert i samfunnet som før.
— Hva har du gjort dette året?
— Utviklet meg selv veldig. Truffet nye mennesker. Tatt ekstra fag på BI. Jeg er kommet enda tettere på det samfunnet jeg bor i.
— Hvordan er du nærmere samfunnet?
— Fordi jeg stadig blir stoppet av folk som gir meg en hilsen. Det er en veldig spesiell situasjon, men også veldig berikende. Jeg ser deler av samfunnet jeg ikke har sett før, og kommet inn i miljøer jeg ikke har vært i før.
— Hvilke miljøer da?
— Gjennom studiene på BI, og på cafè. Jeg har hatt enormt mye tid, fått mye tid til å lese. Jeg har også fulgt den amerikanske valgkampen nøye.
Hun kommenterer ikke lenger de prosessen som gjorde at hun måtte gå av. Både Stoltenberg, venninna Anne Lise Ryel som sviktet, og Ida Kraby som trakk søknaden til jobben som barnevernsombud, er noe hun lenger snakker om.
— Det var fem dager i mitt liv som ikke endrer noe i forhold til hva jeg kan og hva jeg har. Hva mediene skriver er en sak, men hva jeg selv synes er noe annet.
— Hvorfor vil du ikke snakke om det?
— Fordi det er energidrepende. Så enkelt er det.
— Har du snakket med Jens Stoltenberg i ettertid?
— Det vil jeg ikke svare på.
Da hun startet som statsråd ble hun kalt Jonas Gahr Støre sitt kvinnelige motstykke. Nå har hun startet et nytt kapittel med en ny jobb hun elsker. Men hva det er, eller hvor hun jobber, er hemmelig.
— Det har ikke samfunnsinteresse. Jeg vil ikke bruke dette intervjuet til å annonsere det. Jeg lever livet mitt framover. De fem dagene skal ikke overskygge verken min fortid eller framtid. Man vet ikke hvilke krefter man har før man står der. Jeg visste veldig godt hva jeg skulle gjøre. Jeg vil være glad og positiv.
— Er du blitt sterkere?
— Jeg er blitt rikere. Men sterkere, det vet jeg ikke.
Warning: aaretsavstemning(/www/dagbladet/www.dagbladet.no/aarets/skjemaer2011/navn_frist.php): failed to open stream: No such file or directory in /www/dagbladet/www.dagbladet.no/aarets/funksjonen.php on line 19
Warning: aaretsavstemning(): Failed opening '/www/dagbladet/www.dagbladet.no/aarets/skjemaer2011/navn_frist.php' for inclusion (include_path='.:/local/lib/php:/www/dagbladet/pear/lib') in /www/dagbladet/www.dagbladet.no/aarets/funksjonen.php on line 19
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen