I OKTOBER GIKK øverst-kommanderende for den drøyt 18 000 mann store FN-styrken i Kongo av etter bare syv uker i jobben. Ifølge FN var det «personlige årsaker» til at den spanske generalen Vincente Diaz de Hellega trakk seg.

Uoffisielle kilder hevder derimot at han gikk av på grunn av operasjonens manglende strategi, og at han mener styrkene er dømt til å mislykkes. Ifølge Kigali Times sa de Hellega at FN-styrken var kompromittert allerede fra starten.

Desperasjonen kan ikke bli større nå når verdens dødeligste konflikt etter 2. verdenskrig har blusset opp igjen. I løpet av de siste 10 årene er 5,4 millioner mennesker drept eller omkommet i den humanitære katastrofen som har fulgt krigen i landet.

- STYRKENE ER INKOMPETENTE, uttalte den danske afrikaeksperten Gorm Rye Olsen nylig i den avisen Politiken. Han mener soldatene ikke er motivert nok.

- Det er FNs problem generelt, at de fleste ikke vil stille soldater til rådighet til fredsbevarende operasjoner. Og så skal man ut i all verdens avkroker for å finne soldater, mener han.

I en kronikk i Dagbladet forrige uke kalte styreleder i Forum for utvikling og miljø, Andrew Kroglund, styrken for «det reneste B-laget». Han hevder den består av soldater fra utviklingsland som sannsynligvis har sendt tropper dit fordi landet tjener penger på det.

- Soldatene har blitt anklaget og tiltalt for seksuelle overgrep mot sivile, sier forsker Randi Solhjell ved NUPI til Dagbladet.no.

MONUC ER NAVNET på FN-styrken som ble etablert i 2000, etter FN-resolusjon 1291. Budsjettet var sist år på 1,16 milliarder dollar, det høyeste for noen FN-styrke i verden. I antall soldater (18 407 per 31. oktober) er den også den største pågående FN-operasjonen av alle.

De største bidragsyterne er India (4421 mann), Pakistan (3597), og Sør-Afrika, Nepal, Uruguay og Bangladesh, alle med drøyt 1000 mann. Styrken har i FN-sammenheng et solid mandat og vide fullmakter - de kan bruke våpen for å beskytte sivilbefolkningen og avvæpne krigførende parter. 

Problemene er delvis at landet er for stort og at styrken er spredt over mange områder. I Ituri-distriktet i det nord-østlige Kongo har MONUC klart å beskytte befolkningen, mens de ikke klarer å beskytte de sivile i Kivu der krisen nå er størst.

Samtidig er det store problemer med kommunikasjon, kommando og kontroll med en så sammensatt militærstyrke, og mange av soldatene er dårlig trent og utstyrt.

FN-STYRKEN HAR VÆRT hjemsøkt av skandaler. I 2005 ble det avdekket grove overgrep mot kvinner og barn. Ifølge CNN hadde de utenlandske soldatene i Kongo regelmessig sex med jenter så unge som 13 år i nedslitte flyktningesentre, i bushen nær militærleirene eller på bakken, vanligvis etter at det ble mørkt. En 14-åring forklarte at hun fikk en eller to dollar, eller to egg hver gang hun hadde sex med en av FN-soldatene, en annen at hun fikk 3 dollar og en kartong med melk etter hun hadde sex med en av soldatene.

- Mange av jentene var blitt voldtatt i krigen og mistet familiene sine. De var desperate etter mat og penger, og mange av dem var traumatisert, forklarte Barbara Dixon til CNN. Hun jobber for FN-organet OIOS (Office of Internal Oversight Services), og er en av forfatterne bak en rapport om overgrepene.

Så sent som i august i år konkluderte en intern FN-granskning med at indiske FN-soldater var involvert i seksuelle overgrep mot mindreårige nettopp i Nord-Kivu der konflikten nå er mest prekær, ifølge Reuters.

I tillegg til rapportene om grove overgrep, har det versert anklager at styrkene selger våpen tilbake til hutumilitser som blir avvæpnet, at de smugler våpen og gull, og at de støtter enkeltparter i konflikten.

- Hvis ikke MONUC klarer å beskytte de sivile kan vi få et nytt Rwanda, uttaler militæranalytiker Henri Boshoff ved pan-afrikanske Institute for Security Studies.

BOSHOFF MENER det trengs en effektiv militærstyrke fra EU i løpet av få dager. NATO-soldater er godt trent, utstyrt og samkjørt, og kanskje de eneste som nå kan løse den utrolig vanskelige fredsbevarende oppgaven i Kongo.

- Vi har ikke noe annet valg enn å intervenere, sier Randi Solhjell på spørsmål om NATO bør sende soldater.

Når situasjonen er så alvorlig som nå må man intervenere med de midlene man vet virker - trente styrker, mener hun. Dessverre virker EU handlingslammet, påpeker forskeren, etter at EU denne uken ikke kom til enighet om å sende soldater til krigsområdene.

DAGENS KONFLIKT i det østlige Kongo henger sammen med at titusenvis av soldater fra hutu-militsen i Rwanda i 2000 etablerte Forces Démocratiques de la Libération du Rwanda (FDLR), og deretter drepte og voldtok tusenvis av sivile tutsier i Øst-Kongo. Hutuene sto bak folkemordet i Rwanda på 90-tallet.

Tutsiene i Øst-Kongo er i mindretall, og deres frykt økte etter valget i 2006. Opprørslederen Laurent Nkunda leder tutsi-militsen som i august startet en offensiv i Kivu. Nkunda er anklaget for overgrep og for å manipulere tutsienes frykt, men mange, inkludert NUPI-direktør Jan Egeland, understreker at tutsienes frykt må tas på alvor, og hutu-militsen avvæpnes.

BELGIA OG FRANKRIKE er de EU-landene som er mest innstilt på sende styrker til Kongo. Men landene har så mye negativ historie knyttet til disse landene - Belgia som Kongos og Rwnadas tidligere kolonimakt - at de også vil være de klart mest upopulære, kanskje også forhatt. Begge landene har forsvart sine interesser i regionen lenge etter frigjøringen, og Frankrike blir av mange betraktet som medansvarlig for folkemordet i Rwanda.

Solhjell tror likevel ikke dette nødvendigvis gjør at de mislykkes:

- Sikkerhetsmessig tror jeg ikke det blir så risikabelt fordi de har så mye bedre utstyr. Det skaper dessuten store problemer for de ansvarlige å angripe vestlige soldater. Det vekker dessverre mer oppmerksomhet hvis to franske soldater dør enn hvis 500 kongolesere blir drept, forklarer forskeren.

I SOMMER FORTALTE Magasinet på nett om FNs fredsbevarende styrker i Darfur. Over ett år etter at Sikkerhetsrådet i FN vedtok resolusjon 1769, var bare en tredel av det militære personellet og en fjerdedel av politisoldatene på plass i det som da ble kalt FNs mest betydningsfulle operasjon noensinne.

Fullt utrustet skulle samarbeidstyrken være på 26 000 mann.

En alvorlig materiell og politisk krise er del av årsaken, dessuten skjemmes operasjonen av splittelser mellom den gamle administrasjonen fra Den Afrikanske Union, og de nyankomne fra FN-systemet.

HVIS IKKE VERDENSSAMFUNNET får den fredsbevarende styrken i Kongo til å fungere, kan operasjonen ende i det samme uføret. Og FN og verdenssamfunnet få nok et Rwanda på samvittigheten.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.