Elevene er blant de flinkeste i Norge. Her er deres skoletips.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
 -JOBB EKSTRA MED DET:  Hvis du vil bli flink, er rådet fra Anne Marie.

-JOBB EKSTRA MED DET: Hvis du vil bli flink, er rådet fra Anne Marie.

FLINKE ELEVER:  51 prosent av elevene ved Bakås skole har minoritetsspråklig bakgrunn. Her svarer de på spørsmål fra rektor Magne Dahl.

FLINKE ELEVER: 51 prosent av elevene ved Bakås skole har minoritetsspråklig bakgrunn. Her svarer de på spørsmål fra rektor Magne Dahl.

(Dagbladet.no): 38 prosent av elevene i Oslo har minoritetsspråklig bakgrunn. Likevel har Oslo-skolene gjort det best på de nasjonale prøvene i alle tre fag; norsk, engelsk og matte, både for elevene i 5. og 8. klasse.

* Se hvordan din skole gjorde det
 
En av skolene som har klart utfordringen med en sammensatt elevgruppe er barneskolen Bakås skole på Ellingsrud. Selv om 51 prosent av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn ligger de helt i toppsjiktet
i norsk lesing. De har også gjort det bra i engelsk og matte.
 
Elevene har en klar oppfatning av hva som kan gjøre en flink, og hvor viktig det er.

- Når vi går til skolen så kan vi drive å pugge og pugge og pugge hele tiden, foreslår John Kim, på spørsmål om hvordan man kan bli bedre i matte.

Martin mener det er viktig å lese mye for å få et godt ordforråd.
 
- Jo flere bøker man leser, jo oftere har man lyst til å lese og så blir man også flink, sier han.

Og et god ordforråd er viktig i mange situasjoner;

-  Hvis mammaen og pappaen for eksempel skriver en handlelapp så må man vite hva som står der, påpeker John Kim.

Flere av de glupe 5. klassingenes læringstips får du i videoen over.  

- Skolen har ansvar
 
Utdanningsdirektoratet mener 90 prosent av forklaringen på hvordan elevene gjør det skyldes sosio-økonomiske forhold. Bare 10 prosent skyldes den enkelte skole.

Men resultatet fra Bakås og flere andre Oslo-skoler viser at også skoler med det som i utgangspunktet ser på som svake elevgrupper kan gjøre det veldig bra.

Sosio-økonomiske forhold er viktig, men ikke alt mener direktør for Utdanningsetaten i Oslo Kommune Astrid Søgnen.


- Sosio-økonomisk bakgrunn spiller en rolle, men jeg reagerer på at det brukes som en unnskyldning. Skolene har et ansvar for å kompensere hvis de ikke kan nyte god av foreldre med høyt utdanningsnivå og mange bøker hjemme, sier hun til Dagbladet.no.

Hun mener skolen er det viktigste redskapet samfunnet har til å utjevne sosiale forskjeller.

- Skolen må derfor virke fra dag en, og bidra til at elevene klarer å fungere maksimalt uavhengig av hvor mange penger foreldrene har på konto, eller om de har elver fra Grong eller India. For en stor del av vår elevgruppe må vi yte mer for at de skal klare seg bedre, sier Søgnen.

.

Har blitt bevisste
Klare mål, disiplin - men positiv disiplin, engasjerte lærere og foreldre som støtter opp, har vært det viktigste, mener rektor Magne Dahl.

Skolen har hatt en forbedring på hele 60 prosent i forhold til fjorårets prøver, men ifølge Dahl gir ikke den store forskjellen et godt bilde av det som skjer på skolen.

- Det er viktig å huske at dette er en annen klasse en den som ble testet i fjor. Denne klassen har alltid vært flink, sier han


Rektoren mener likevel nasjonale prøver har noe for seg når de brukes fornuftig og sammen med annen testing av elevene.

De gir oss en mulighet til å sette inn tiltak der vi skårer dårlig, sier han.
Emneord: