DET ER EN uke siden bilgiganten General Motors (GM) varslet at de kanskje ikke vil klare det ut året.

Det høres ufattelig ut. At verdens største bilkonsern med 266 000 ansatte i tilsammen 35 land skal bli en saga blott.

Den største av USAs «tre store» bilprodusenter har tapt 73 milliarder dollar eller drøye 430 milliarder kroner siden 2004. 46 000 arbeidsplasser er gått tapt i samme periode. Nå bruker GM opp det siste de har av reserver, det vil si rundt 2 milliarder dollar i måneden, for å holde det gående.

USAs nyvalgte president Barack Obama og demokratene i Kongressen vil at bilprodusentene skal få sin del av krisepakken på 700 milliarder dollar, som i første rekke var ment å gi livreddende hjelp til bank- og finansvesenet.

I verste fall kan 3 millioner arbeidsplasser gå tapt i USA, skulle GM rive med Ford og Chrysler i dragsuget.

Men hvordan har GM - symbolet og starten på den amerikanske drømmen - havnet i denne fortvilte situasjonen?

2008 HAR DEFINITIVT vært et dårlig år for GM og de andre bilprodusentene, skriver britiske Independent i en gjennomgang av elendigheten.

Da bensin- og dieselprisene skjøt i været første halvår, sluttet folk å kjøpe store, drivstoffslukende SUV-er. Det var dårlige nyheter for bilbyen Detroit, som hadde satset tungt på større, mer robuste bilmodeller.

Da den økonomiske krisen satte inn for fullt gikk det enda verre med bilsalget. Da fikk folk problemer med å få billån av bankene.

Bedre blir det heller ikke av at GM i likhet med de andre bilprodusentene har nærmere 600 000 tidligere ansatte de utbetaler pensjon og helseforsikring til. Det gjør det enda vanskeligere for konsernet å gjøre raske omstillinger.

Ordningen med utbetaling av helseforsikring til pensjonister får en stor del av skylda for de røde tallene i regnskapene. I generasjoner har GM, Ford og Chrysler inngått byttehandel med den mektige fagforeningen United Auto Workers: helseforsikring til pensjonister i stedet for lønnsøkning.

Nå kommer regninga de har skjøvet foran seg i årevis.

I fjor, da fagforeningen gikk med på å opprette et eget helseforsikringsfond, skrev The New York Times, at det ville redusere kostnadene for de tre store med cirka 12 milliarder dollar eller rundt 70 milliarder kroner årlig.

MEN EN GAMMEL, pensjonert arbeidsstokk og et dårlig år er selvsagt ikke hele forklaringen på hvordan de tre store nå står på randen av konkurs.

Økonomene mener de mektige konsernene har vært så hovmodig og dårlig styrt at de strengt tatt fortjener å gå dukken. Det er slik kapitalismen spiser sine egne, mener de.

Kritikken går på at de tre store i Detroit har vært seg selv nok i flere tiår. De har ikke fulgt med på utviklingen i det internasjonale bilmarkedet. Mens europeiske og asiatiske bilprodusenter har tenkt eksport, pris og miljø, og gjort bilene mindre og smidigere, har de amerikanske bilprodusentene prioritert hjemmemarkedet, og gjort bilene større, tyngre og dyrere i drift. De er rett og slett blitt dinosaurer.

Skal de tre store overleve krisen må hele virksomheten slankes.

De må redusere kapasiteten med 40 prosent, rekruttere nye ledere og styremedlemmer, omstrukturere produksjonsmåten slik at de får en rimeligere og mer fleksibel arbeidsstokk, de må kvitte seg med forpliktende avtaler som er inngått, og ikke minst få penger til å investere i forskning, utvikling og fabrikkmodernisering, skriver magasinet Newsweek.

MEN HVOR SKAL de få pengene fra? I første omgang kjempes det på Capitol Hill for at bilprodusentene skal omfattes av den vedtatte hjelpepakken på 700 milliarder dollar.

Bilindustrien mener de er avhengige av et ekstra lån på 25 milliarder dollar for i det hele tatt å overleve, og nye 25 milliarder dollar til å dekke de enorme utgiftene til helseforsikring.

Spørsmålet om hjelpepakke til bilindustrien ble et av de viktigste temaene, da Barack Obama møtte George W. Bush i det ovale kontor denne uka. Ifølge lekkasjer fra Obama-rådgivere ble hjelpepakken, som demokratene går inn for, presentert som lokkemat for frihandelsavtalen med Colombia som Bush gjerne vil ha i gjennom.

Avtalen ble blokkert av demokratene i Kongressen. De frykter for tap av amerikanske arbeidsplasser, samtidig som de er under press fra fagforeningsgrupper som bidro sterkt til demokratenes valgseier.

Bush-administrasjonen har på sin side vært avventende med å skyte inn mer penger i den sviktende bilindustrien. De ønsker først å se virkningen av lånet på 25 milliarder dollar som bilindustrien fikk i september. De pengene skulle gå til å lage mer energieffektive biler.

MENS DEN POLITISKE prosessen står i stampe, kommer dommedagsprofetiene fortløpende på samlebånd. Ifølge skrekkscenarioet til Center for Automotive Research kan ufattelige tre millioner arbeidsplasser gå tapt, dersom de tre store går konkurs.

GM, Ford og Chrysler sysselsetter til sammen over en kvart million mennesker i USA. Tar man med i beregningen alle som er avhengige dem - bilselgerne, bilverkstedene, vareleverandører osv - kommer man opp i tre millioner arbeidsplasser.

Hva slags innvirkning det vil ha på den amerikanske økonomien er vanskelig å forestille seg. Enda verre er det å se for seg hva det vil gjøre med den amerikanske psyken. GM er et amerikansk varemerk tett forbundet med nasjonal stolthet.

Tirsdag denne uke ba demokratenes flertallsleder i Kongressen, Nancy Pelosi, republikanerne om å støtte opp om en hjelpepakke. Pelosi understreket at bilindustrien rett og slett er for stor og viktig til at politikerne kan la den gå over ende.

- Det vil ha en katastrofal effekt på vår økonomi, spesielt for de menn og kvinner som jobber i den industrien. Kongressen og Bush-administrasjonen må gjøre noe raskt, sa Pelosi, og advarte mot millioner av arbeidsplasser kunne gå tapt.

MANDAG SKAL politikerne i Washington på nytt tre sammen for om mulig å komme fram til krisetiltak. Ifølge The Washington Post drives det intens lobbyvirksomhet for å overtale et knippe på 12-15 senatorer til å stemme med demokratene.

Men det sies også at den egentlige nøkkelen til å redde bilindustrien ligger hos mektige National Automobile Dealers Association.

Mange av USAs bilutsalg ligger sentralt plassert i forstader og valgdistrikter, noe som gjør dem til en viktig aktør å ta hensyn til når det skal stemmes på Capitol Hill. Nå vil også de ha sin del av hjelpepakken. Og de vil ha skatte- og avgiftslette for kjøp av nye biler.

Republikaneren George Voinovich fra delstaten Ohio er en av dem som kommer til å stemme for en hjelpepakke til de tre store. Hans begrunnelse er som et ekko av høstens debatt om bruk av skattebetalernes penger til å redde de store aktørene i pengemarkedet.

- Å hjelpe bilprodusentene betyr virkelig å sette mannen i gata (Mainstreet) over Wall Street.

Denne saken er laget av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.