(Dagbladet.no): Nakenbilder fra sexscener med norske skuespillere spres på Internett. Hvor sensasjonelt er det  i 2008?

PROBLEMATISK? Utvilsomt. Uetisk og lurvete? Definitivt. Ekstremt ubehagelig for dem som eksponeres? Åpenbart. Men så sensasjonelt at det legitimerer førstesideoppslag i norske aviser? Det kan nok diskuteres.

Alt som kan bli digitalt, havner på nettet. Alt som havner på nettet, forblir på nettet. Dette er bokstavelig talt barnelærdom i vår tid. Slik virker nettets delingskultur, på godt og vondt. Er man først ute i det offentlige rom med en ytring som er digitalisert eller kan digitaliseres, er løpet kjørt.

Er man politiker og sier noe man ikke burde ha sagt, er sannsynligheten overhengende for at dumskapen havner på YouTube. Er man vakker, naken skuespillerinne på film eller TV, er sannsynligheten for at man havner på nettet dessverre ganske nøyaktig hundre og ti prosent.

At nettet gjør det vanskeligere for politikere og næringslivsledere å unnslippe sine feiltrinn, er demokratisk sunt. At bilder av nakne og halvnakne skuespillere og andre kjendiser spres som virus på nettet, er uverdig og ulekkert, men samtidig et faktum verken alminnelig moraloppfatning eller anstendighetsfølelse, åndsverkslov, vær varsom-plakat, skuespillerkontrakter, politianmeldelser eller søksmål kan rokke ved.

FOR SLIK VIRKER det digitaliserte kikkersamfunnet: Villig betjent av en lurvete nettpornoindustri som lenge har skjønt markedsverdien av ekte og manipulerte kjendisbilder, flittig videreformidlet av nysgjerrige nettbrukere og til slutt kringkastet i folkeopplysningens navn av kjendisblader og tabloidaviser.

I dag bruker VG bruker hele forsida på å fortelle sine lesere at noen har tatt nakenbilder av Pia Tjelta fra en sexscene i NRK-serien «Kodenavn Hunter» på NRK.no og lagt dem ut på et norsk pornonettsted. Det gjøres også grundig rede for på hvilket nettsted leserne kan finne disse bildene.

Det er ikke mange dagene siden samme avis, i likhet med Dagbladet, Dagbladet.no og flere andre medier, slo stort opp at de mye omtalte nakenbildene av Gørild Mauseth fra den famøse sexscenen i «Brent av frost» var spredt på samme nettsted - og derfra ganske sikkert videre via andre nettsider, nettforum, epost, chatteprogrammer, og så videre.

PRINSIPIELT er dette noe helt annet enn den journalistiske sitatkonteksten Mauseth har saksøkt NRKs Store Studio for å bruke klippet i. For en skuespiller er det selvsagt sterkt krenkende å bli redusert til halvpornografisk objekt, slik Tjelta og Mauseth nå opplever. At bilder fra en scene som krever kunstnerisk mot og vilje til blottleggelse tas ut av sin sammenheng, klippes opp og spres ukontrollert på nettet, må være ytterst ubehagelig.

Men etter femten år med weben, en stadig råere kjendiskultur og en skruppelløs nettpornoindustri, burde det ikke være egnet til å overraske eller sjokkere - verken oppegående skuespillerkjendiser eller mediene som opererer i anstrengt og lett hyklersk symbiose med dem.

Som professor Jon Bing påpeker, er jussen klokkeklar. En skuespiller eier retten til eget ansikt — og kropp. En nettvert er pålagt etter ehandelsloven å fjerne bilder og video som er lagt ut i strid med loven, så fort vedkommende blir gjort kjent med forholdet. Men som Bing også påpeker, er det neppe fruktbart å politianmelde.

SKAL SKUESPILLERE eller Skuespillerforbundet som representerer dem da bruke sine begrensede ressurser på å gå til privat søksmål mot nettsteder eller enkeltpersoner som sprer slike bilder? Det kan muligens ha effekt mot enkelte verstinger i nettbransjen, men vil neppe stanse flommen.

For skuespillere som vil ha en vanntett garanti mot at nakenscener spres på Internett, er det vanskelig å se andre alternativer enn at de nekter å spille i slike scener. Men da går det ut over faget og filmkunsten, og tullingene har vunnet.

Har man først spilt i en slik scene, blir det et spørsmål om hvordan man håndterer situasjonen når den oppstår. Pia Tjelta valgte klokelig nok å ikke kommentere saken til VG i dag, men det gjorde til gjengjeld en harmdirrende leder i skuespillerforbundet, Agnethe Haaland. Dermed fikk VG sitt oppslag, og pornonettstedet en flom av nyrekrutterte kikkere.

I tilfellet Mauseth er dilemmaet at det var hennes eget søksmål mot NRK som skapte den voldsomme medieoppmerksomheten rundt det omstridte filmklippet, og den påfølgende eksplosjonen i interesse rundt nettpubliseringen av noen kornete bilder fra en VHS-kopi.

DET LIGGER fortsatt viktig prinsippdebatt her, men på kort sikt også en annen lærdom:

Hver minste flik av naken kjendishud som er festet til film, video eller minnebrikke finnes allerede på nettet, eller kommer snart til en nettside nær deg. Da kan man kanskje spørre seg hvor lenge vi i mediene skal lage sensasjonsoppslag av at det skjer.