MUSLIMSKE TERRORISTER står trolig bak det som er et av Indias verste terrorangrep noensinne.

Minst ti mål i Indias finanshovedstad Mumbai ble angrepet i går kveld, og over 100 personer drept. Ifølge AP er mer enn 300 mennesker skadd, og turister blir fortsatt holdt som gisler på Trident hotell.
 
- Angrepet var veldig koordinert og godt planlagt. Men metoden var automatgevær, gisler og granater. Dette er ikke varemerket til al-Qaida, sier PRIO-forsker Jason Miklian i dag til Dagbladet.no.

En gruppe som kaller seg «Deccans Mujahedin» har via epost til indiske redaksjoner påtatt seg ansvaret for aksjonen, som ser ut til å være rettet mot britiske og amerikanske interesser.

KONFLIKTEN MELLOM INDIA OG PAKISTAN over grenseområdet Kashmir, har vært bakteppet for mange av de mest alvorlige terroraksjonene i landet.

I kun et fåtall av tilfellene har politiet klart å spore opp bakmennene, men gjerningsmennene antas som regel å være muslimske terrorister med støtte fra Pakistan eller Bangladesh. Ifølge Carin Zissis i Council on Foreign Relations ble minst 2750 mennesker drept i terrorangrep i landet i 2006, og både militante islamister, hindu-ekstremister og voldelige maoister har de siste årene utført aksjoner i landet.

I oktober i år ble minst 98 mennesker drept og over 400 såret i bombeangrep i Agartala, Imphal og i delstaten Assam. 56 personer ble drept og over 145 ble såret da 16 bomber eksploderte i Ahmadabad den 26. juli. Fem minutter før bombene smalt, ble nyhetsstasjonene varslet av en gruppe som kaller seg Indian Mujahideen, Indias hellige krigere, om at «Gujarats hevn» ville komme.

I oktober 2005 ble 62 mennesker drept og minst 210 såret i et terrorangrep i New Dehli. Bombene smalt på to markedsplasser og et busstopp kun to dager før den hinduiske festivalen Diwali, og det antas at den islamistiske gruppen Lashkar-e-Toiba sto bak. Navnet betyr «De renes hær», og gruppen har mottatt både opplæring og finansiell støtte fra den pakistanske etterretningen.

Den internasjonale forgreningen av konfliktene viste seg tydelig da den indiske ambassaden i Kabul ble angrepet i juli i år og 54 mennesker mistet livet.

INDIAS ETTERRETNINGSTJENESTE HAR HATT FOR VANE å legge skylden for alle terrorangrep i India på militante, radikale islamister og deres utenlandske støttespillere. Men flere av angrepene som islamistene har fått skylden for, skal ha blitt utført av hinduiske, pan-indiske terroristgrupper.

Ifølge politiet i Maharashtra, skal en hinduisk terrorcelle ha stått bak bombene i Malegaon og Modasa i delstaten Gujarat den 29. septemer i år, dagen før den muslimske helligdagen Eid. Terroristene tilhørte Hindu Jagran Manch, en hinduisk terroristgruppe med bånd til det store hindu-partiet Bharatiya Janatas ungdomsorganisasjon, skrev the Indian Express i oktober.

Hittil har minst ti personer blitt arrestert, deriblant en hinduisk munk og tre tidligere soldater. Men politiet mistenker at terrorgruppen også kan ha stått bak en rekke tidligere angrep, meldte the Independent på søndag, deriblant bombeangrepet på et tog til Pakistan i fjor, som krevde 68 menneskeliv.

«HINDUTVA» er navnet på den hinduiske nasjonalistiske retningen som ønsker at hinduismen skal være styrende for India, også for de ikke-hinduiske minoritetene. Tidligere har høyreradikale hinduer først og fremst gått til angrep på det de anser som ikke-indisk kultur, deriblant feiringen av Valentines Day og lettkledde kvinner. I det moderne Indias historie, kan vold mellom hinduer og
muslimer spores tilbake til andre halvdel av 1980-årene.

Trenden har gått i en mer militant retning, og retter seg først og fremst, men ikke eksklusivt, mot muslimer. Vestlig kultur som mål derimot er av nyere dato, ettersom India var forholdsvis lukket fram til begynnelsen av 1990-årene. Dette kom for alvor til uttrykk rundt 2000.

- Det vi ser i India, er veksten av et slags hinduisk Taliban, skrev den indiske journalisten Tunku Varadarajan i New York Times alt i 1999, og viser til hele 90 angrep mot kristne i 1998, mot «bare» 53 angrep i tidsperioden fra 1964 til 1997. Også i år har det vært en rekke angrep mot den kristne minoriteten i landet.

- I motsetning til muslimske, kristne og jødiske fundamentalister, baserer ikke hinduiske fundamentalister seg på noen religiøs tekst. I stedet har de trukket en parallell mellom hinduisme og indiskhet, skriver Varadarajan.

ET AV DE VERSTE TILFELLENE av hindutva utspant seg i delstaten Gujarat i 2002, der mellom 1000 og 2500 personer ble drept i løpet av tre dager. De fleste av de omkomne var muslimer.

Bakgrunnen for nedslaktningen var et muslimsk angrep på et tog 27. februar samme år. Toget var fullt av hindustiske pilegrimer fra  tempelbyen Ayodhya. 58 personer, mange av dem kvinner og barn, døde i brannen som fulgte.

Hinduene svarte med å gå til angrep på muslimene i deltaten, ledet av lokalpolitikere og politimenn, melder Human Rights Watch.

- Enkelte politimenn lot som om de prøvde å hjelpe, mens de i stedet ledet ofrene rett inn i hendene til drapsmennene. Desperate telefonoppringinger til politi, brannvesen og ambulanse forble som regel ubesvart. Flere vitner ble fortalt av politiet at «vi har ingen ordre om å redde deg», skriver Human Rights Watch. De rapporterte om nedbrente hus, voldtatte kvinner og massegraver.

I etterkant av massakren, ble hindupolitikere som hadde forsøkt å beskytte muslimer fjernet fra stillingene sine, mens andre som hadde bidratt direkte eller indirekte til ugjerningene, unnslapp straffeforfølgelse.

DEN RELIGIØSE BYEN AYODHYA er et konstant problem for de hindu-muslimske relasjonene i India. Den episke indiske helten Rama skal ha blitt født i byen, hvor den første mogulen bygget en moske i 1528. Enkelte hinduer mener at et hinduisk tempel hadde blitt revet for å bygge moskeen, og fikk støtte av BJP.

Ifølge Time så det populistiske partiet sitt snitt til å vinne stemmer fra Kongresspartiet over saken, og startet på begynnelsen av 90-tallet en kampanje for å bygge et hinduisk tempel på stedet der moskeen lå.

I 1992 angrep fanatiske hinduer moskeen med jernstenger og slegger, og rev ned det hellige huset. Hendelsen førte til muslimske opptøyer, og hinduene svarte med å slå tilbake. Etter tre dager, var 500 muslimer blitt drept bare i Mombai, i det som var en av de største massakrene siden delingen av landet. Totalt mistet cirka 2000 mennesker livet, både hinduer og muslimer. Konflikten rundt Ayodhya pågår fremdeles, og i det indiske rettsapparatet diskuteres det hvorvidt et hinduisk tempel kan bygges over den raserte moskeen.

HINDUENE UTGJØR 80 prosent av Indias befolkning på litt over 1,1 milliard mennesker, muslimene 13 prosent, kristne litt over 2 prosent og sikhene litt under 2 prosent.

Inderne er kjent for religiøs toleranse, og over hele landet lever religiøse grupper i fredelig sameksistens. Voldelige angrep på grupper har ikke hatt stor støtte i befolkningen, og generelt anses volden mellom gruppene som politisk snarere enn religiøs.

Den indiske konstitusjonen fastslår at landet er en sekulær stat garanterer alle grupper full religionsfrihet. I de offentlige skolene undervises det ikke i en bestemt religion. De ulike religiøse gruppene har en viss grad av individuelle privatrettslig autonomi.

Religion er en sentral del av de fleste inderes liv, selv om den urbane befolkningen utvikler seg i sekulær retning som i andre globale storbyer i verden.

Men de siste tiårene har politisk baserte religiøse konflikter blitt voldsommere, og de sammenfaller både med fremveksten av voldelig islamisme og konfliktene i de muslimske landene i regionen, og den ekstreme hindunasjonalismen.

Indias muslimske befolkning er den nest største i verden. Men de ligger langt bak elitene i landet når det gjelder utdanning, inntekt og sysselsetting. En rapport fra 2006 fastslår at muslimene har like dårlige levevilkår som dalitene — de kasteløse i landet.

KASTESYSTEMET I INDIA er et annet svært viktig system som skiller de ulike gruppene i landet fra hverandre. Det er et rigid sosialt og religiøst system blant hinduene, og tilhørighet til den ulike kastene går i arv. Kastesystemet kan til en viss grad kan sammenlignes med samfunnsklasser andre steder i verden. Det er mer enn 3000 år gammelt, og står i dag sterkere på landsbygda enn i byene.

Systemet påvirker i sin strengeste form alt fra hva slags yrke man kan ha, til hvem man kan gifte seg med og hvor man får lov til å sitte på på bussen. Man regner med fem (i følge de religiøse skriftene fire) hovedkaster: Bramanene som er presteskap og dommere, kshatria - konger, ledere og soldater, vaishia - forretningsmenn og den handlende klassen, og shudra som er bønder og produsenter.

Nederst i kastesystemet finnes «de urørlige» - dalitene, også kalt «de kasteløse». Denne gruppen har de aller dårligste jobbene i det indiske samfunnet men utgjør nesten 25 prosent av den indiske befolkningen.

På tross av at den indiske konstitusjonen stadfester kvotering og spesielle rettigheter for dalitene, fortsetter store deler av denne gruppen å leve i absolutt nød. Det har ført til massekonverteringer av tusenvis av daliter, spesielt til buddhisme og kristendom.

Det har igjen har medført at mange regioner der hindunasjonalistene i Bharatiya Janata-partiet har makten har vedtatt strengere regler for konvertering, noe som blir betraktet som et angrep på religionsfriheten i landet.

LOKALE RELIGIØSE KONFLIKTER har preget India siden selvstendigheten i 1947. Mahatma Gandhi og hans fredssoldater kjempet allerede i 1946 hardt for å stanse religiøse konflikter i Bengal, inkludert opptøyer i Calcutta. Disse tidlige konfliktene var svært blodige, og grupper bevæpnet med steiner og kniver satte hus i brann og plyndret befolkningen.

Blant de største religiøse konfliktene i landet etter selvstendigheten, er anti-sikh-opptøyene i 1984. Foranledningen var at radikale sikh-separatister forskanset seg i Harimandir Sahib-tempelet og krevde uavhengighet for Khalistan i Nord-India. Den indiske hæren stormet tempelet med tungt artilleri, tanks og helikoptre i begynnelsen av juni, og 3000 soldater, militante sikher og sivile ble drept. Konflikten tok indirekte statsminister Indira Gandhis liv i oktober, da hennes livvakt som var sikh drepte henne i raseri over konflikten rundt tempelet.

Drapet på Gandhi ble etterfulgt av fire dager med voldsomme angrep på sikher. Enkelte anslår antallet drepte til så mye som 4 000.