Men nå er de kvinnelige rydderne best i klassen.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
VANSKELIG START: Rima Ezzedine (23) eller Lamis Zein (30) fikk nei av familien da de sa de ville rydde bort klasebomber. Men etter mye overtalelse, har de nå støtte fra familiene sine. Foto: Torbjørn Grønning
RAMMER VILKÅRLIG: Norsk Folkehjelps illustrasjon over hvordan klasebomber fungerer.
Fakta om klasebomber:
• Klaseammunisjon
slippes fra fly eller skytes fra bakken. Inneholder inntil
flere hundre småbomber, som spres i store områder.
• Høy feilrate, som fører til stort antall blindgjengere, som får samme effekt som miner.
• 32 land og områder er rammet av klaseammunisjon:
Afghanistan, Albania, Angola, Bosnia og Herzegovina, Georgia, Grenada Kambodsja, Tsjad, Tsjetsjenia, Kroatia, DR Kongo, Eritrea, Etiopia, Falklandsøyene, Irak, Israel, Kosovo, Kuwait, Laos, Libanon, Montenegro, Nagorno-Karabakh, Saudi-Arabia, Serbia, Sierra Leone, Sudan, Syria, Tatsjikistan, Uganda, Vietnam, Vest-Sahara.
• Høy feilrate, som fører til stort antall blindgjengere, som får samme effekt som miner.
• 32 land og områder er rammet av klaseammunisjon:
Afghanistan, Albania, Angola, Bosnia og Herzegovina, Georgia, Grenada Kambodsja, Tsjad, Tsjetsjenia, Kroatia, DR Kongo, Eritrea, Etiopia, Falklandsøyene, Irak, Israel, Kosovo, Kuwait, Laos, Libanon, Montenegro, Nagorno-Karabakh, Saudi-Arabia, Serbia, Sierra Leone, Sudan, Syria, Tatsjikistan, Uganda, Vietnam, Vest-Sahara.
• Statistikken over antall mennesker drept eller skadd av klaseammunisjon er mangelfull. Ifølge Handicap International finnes 13.306 registrerte og bekreftede ofre. Det relle tallet kan være så høyt som 100.000 ofre.
• Av alle
de våpen som amerikanskledede koalisjonsstyrker brukte i Irak i 2003,
var det ingen som forårsaket flere sivile ofre enn klaseammunisjon.
• 3.-4. desember 2008 kommer representanter for over 100 land til Oslo for å underskrive klasebombeforbudet i Oslo.
TIBNIN (Dagbladet.no): For to år siden fikk 23 år gamle Rima Ezzedine snusen i at Norsk Folkehjelp søkte etter klasebombe-ryddere. En godt betalt og givende jobb fristet den unge sjiamuslimen, som luftet ideen hjemme hos familien. Hun møtte et rungende nei.
- Familien min sa først nei, men jeg snakket om jobben hver eneste dag. Igjen og igjen. Da de så hvor ivrig jeg var, sa de til slutt ja. Det er de og jeg veldig glad for i dag. Nå står folk i kø for å få jobb hos Norsk Folkehjelp, sier Ezzedine til Dagbladet.no.
• Les også: Her gjør Rima seg klar til å fjerne klasebomber
• Om to dager skriver mer enn hundre land under på klasebombeforbudet - i Oslo.
Kvinner i kø
Ezzedine er ikke alene om å ha kjempet seg til jobben som klasebomberydder. Den skilte tobarnsmora Lamis Zein (30) fra Tyre leder Norsk Folkehjelps kvinnelige klasebombegruppe. Da den tidligere barneskolelæreren begynte i jobben, løy hun om hva Norsk Folkehjelp-arbeidet faktisk innebar.
- Alle familiene nektet oss å gjøre dette, men vi ga oss ikke. I dag er de glade og stolte over hva vi gjør, sier Zein.
Norsk Folkehjelps 12-tallige kvinneteam er etter hvert godt kjent i Sør-Libanon. De får stadig henvendelser fra andre venner og venninner som ønsker å bli mineryddere. Ikke bare er det en viktig jobb, minerydderne tjener også bedre enn hva som er vanlig gjennomsnittslønn i Libanon.
- En annen ting med jobben, er at den ikke er kjedelig. Du vet at du hjelper befolkningen her, og sakte men sikkert kan folk gå overalt uten å være redde, sier Ezzedine.
Nye vennskap
Ezzedine og de andre elleve kvinnelige minerydderne er blitt veldig gode venner. Siden de kommer fra forskjellige landsbyer, kjente ingen hverandre før de ble klasebombeeksperter. Nå møtes de fem dager i uka, på jobb. I tillegg til en rekke ettermiddager og kvelder.
- Vi storkoser oss sammen. På jobb og på fritida. Når vi er ferdige her, drar vi ofte på restaurant og koser oss. Hvis noen forteller at de ikke liker at kvinner gjør en sånn jobb, bryr vi oss ikke om det. For vi vet at jobben vi gjør er viktig, sier Zein, og fortsetter:
- Folk blir sjokkert når de ser oss første gang og mange synes det er rart. Men etterhvert blir de vant med oss, ler den tidligere barneskolelæreren.
30-årige Zein er en myndig og smilende dame. Hun er ikke i tvil om hvem som er flinkest til å rydde miner:
- Ha-ha. Det er kvinnene, det. Vi har selvtillit, vi er tålmodige. Vi jobber sakte og selvsikkert, sier hun.
På flukt
Under krigen mellom Israel og Hizbollah i 2006, flyktet store deler av befolkningen i Sør-Libanon. Det gjorde også Zein og Ezzedine. Sistnevnte og familien flyktet fra landsbyen sin til Beirut.
- Når vi kom tilbake var alt ødelagt. Men jeg var så glad for å komme hjem og se at familien min var i live, sier hun og fortsetter:
- Det er naturlig for folk her nede å ha noe hat mot Israel, men nå er jeg bare glad. Jeg har en jobb jeg trives med og jeg har lønn, smiler hun.
Klasebombe-julegave
Norsk Folkehjelp har iverksatt en julegavekampanje for å få bort verdens klasebomber: Fjern en klasebombe! Her kan du kjøpe en julegave fra Norsk Folkehjelp for å «få fjernet dødelige bomber fra appelsinlunker, jorder, boligområder og skoleveier i utsatte land», ifølge organisasjonen.
• Les også: Her gjør Rima seg klar til å fjerne klasebomber
- Familien min sa først nei, men jeg snakket om jobben hver eneste dag. Igjen og igjen. Da de så hvor ivrig jeg var, sa de til slutt ja. Det er de og jeg veldig glad for i dag. Nå står folk i kø for å få jobb hos Norsk Folkehjelp, sier Ezzedine til Dagbladet.no.
• Les også: Her gjør Rima seg klar til å fjerne klasebomber
• Om to dager skriver mer enn hundre land under på klasebombeforbudet - i Oslo.
Kvinner i kø
Ezzedine er ikke alene om å ha kjempet seg til jobben som klasebomberydder. Den skilte tobarnsmora Lamis Zein (30) fra Tyre leder Norsk Folkehjelps kvinnelige klasebombegruppe. Da den tidligere barneskolelæreren begynte i jobben, løy hun om hva Norsk Folkehjelp-arbeidet faktisk innebar.
- Alle familiene nektet oss å gjøre dette, men vi ga oss ikke. I dag er de glade og stolte over hva vi gjør, sier Zein.
Norsk Folkehjelps 12-tallige kvinneteam er etter hvert godt kjent i Sør-Libanon. De får stadig henvendelser fra andre venner og venninner som ønsker å bli mineryddere. Ikke bare er det en viktig jobb, minerydderne tjener også bedre enn hva som er vanlig gjennomsnittslønn i Libanon.
- En annen ting med jobben, er at den ikke er kjedelig. Du vet at du hjelper befolkningen her, og sakte men sikkert kan folk gå overalt uten å være redde, sier Ezzedine.
Nye vennskap
Ezzedine og de andre elleve kvinnelige minerydderne er blitt veldig gode venner. Siden de kommer fra forskjellige landsbyer, kjente ingen hverandre før de ble klasebombeeksperter. Nå møtes de fem dager i uka, på jobb. I tillegg til en rekke ettermiddager og kvelder.
- Vi storkoser oss sammen. På jobb og på fritida. Når vi er ferdige her, drar vi ofte på restaurant og koser oss. Hvis noen forteller at de ikke liker at kvinner gjør en sånn jobb, bryr vi oss ikke om det. For vi vet at jobben vi gjør er viktig, sier Zein, og fortsetter:
- Folk blir sjokkert når de ser oss første gang og mange synes det er rart. Men etterhvert blir de vant med oss, ler den tidligere barneskolelæreren.
30-årige Zein er en myndig og smilende dame. Hun er ikke i tvil om hvem som er flinkest til å rydde miner:
- Ha-ha. Det er kvinnene, det. Vi har selvtillit, vi er tålmodige. Vi jobber sakte og selvsikkert, sier hun.
På flukt
Under krigen mellom Israel og Hizbollah i 2006, flyktet store deler av befolkningen i Sør-Libanon. Det gjorde også Zein og Ezzedine. Sistnevnte og familien flyktet fra landsbyen sin til Beirut.
- Når vi kom tilbake var alt ødelagt. Men jeg var så glad for å komme hjem og se at familien min var i live, sier hun og fortsetter:
- Det er naturlig for folk her nede å ha noe hat mot Israel, men nå er jeg bare glad. Jeg har en jobb jeg trives med og jeg har lønn, smiler hun.
Klasebombe-julegave
Norsk Folkehjelp har iverksatt en julegavekampanje for å få bort verdens klasebomber: Fjern en klasebombe! Her kan du kjøpe en julegave fra Norsk Folkehjelp for å «få fjernet dødelige bomber fra appelsinlunker, jorder, boligområder og skoleveier i utsatte land», ifølge organisasjonen.
• Les også: Her gjør Rima seg klar til å fjerne klasebomber
MÅ VÆRE NØYAKTIGE: Det er ikke mulig å være hastverksarbeider hvis du skal unngå ulykker som klasebombe-rydder. Her klipper Rima Ezzedine (23) bort gresset. Deretter skal hun grave i jorda, for å se om udetonerte eksplosiver ligger og lurer. Foto: Torbjørn Grønning
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen