På Pezulu Tree House Lodge i Sør-Afrika kan du bo i toppen av et tre.

Tips oss 2400
I HØYDEN: På Pezulu kan du tilbringe hele ferien noen meter over bakken om du vil.

I HØYDEN: På Pezulu kan du tilbringe hele ferien noen meter over bakken om du vil.

KOMFORTABELT: Selv om du bor i et tre, er hyttene store og har både vann og strøm. Dessuten kan det være behagelig luftig i høyden.

KOMFORTABELT: Selv om du bor i et tre, er hyttene store og har både vann og strøm. Dessuten kan det være behagelig luftig i høyden.

FULGTE DRØMMEN: Claude og Lydia Huberty forlot den europeiske livsstilen for å bo i bushen i Sør-Afrika. Det er hundene Daisy og Jack glade for.

FULGTE DRØMMEN: Claude og Lydia Huberty forlot den europeiske livsstilen for å bo i bushen i Sør-Afrika. Det er hundene Daisy og Jack glade for.

RIKTIG HØYDE: Oppe i treet kan du risikere å stå ansikt til ansikt med en sjiraff.

RIKTIG HØYDE: Oppe i treet kan du risikere å stå ansikt til ansikt med en sjiraff.

BAD MED UTSIKT: Sett på lykta over vannhullet ute, fyll ditt eget kar med vann og ta et deilig bad mens mørket senker seg. Snart kan du se sebraer og bøfler under treet ditt.

BAD MED UTSIKT: Sett på lykta over vannhullet ute, fyll ditt eget kar med vann og ta et deilig bad mens mørket senker seg. Snart kan du se sebraer og bøfler under treet ditt.

EVENTYRLYSTNE: Joy og Brent Soheil avslutter ferien sin med en natt på Pezulu.

EVENTYRLYSTNE: Joy og Brent Soheil avslutter ferien sin med en natt på Pezulu.

SAFARI: Et neshorn krysser rett foran bilen vår med ungen sin.

SAFARI: Et neshorn krysser rett foran bilen vår med ungen sin.

ADVARSEL: Skiltet står ved et søtt basseng som ikke har plass til krokodiller.

ADVARSEL: Skiltet står ved et søtt basseng som ikke har plass til krokodiller.

Guernsey, Sør-Afrika


Værmelding for Guernsey

I dag I morgen Fredag Lørdag
Lettskyet31°Lettskyet29°Lettskyet29°Sol22°

annonse
— Vi ville komme så nær naturen som mulig, og det går ikke an å komme nærmere enn når du bor i et tre, sier Lydia Huberty (39).

Vi er kommet til enden av en humpete jordvei, inne i et privat naturreservat i nærheten av Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika. Noen villsvin passerer bilen, og vi skimter antiloper mellom trærne før vi stopper ved hovedhuset. Her inne er det ingen gjerder, og dyrene vandrer fritt rundt på området. Men tobeinte gjester blir sendt opp i trærne.

Sammen med mannen Claude Huberty (40) kom Lydia til Pezulu Tree House Lodge første gang i 2001. De tilbrakte noen netter av bryllupsreisen i tretoppen, våknet med sola, hørte på fuglelydene, og satt på verandaen i treet og så på dyrene i den afrikanske bushen.

— Jeg var utrolig lei meg da vi måtte dra. Trehyttene går så i ett med naturen at du blir en del av den. Vi fikk kontakt med noe essensielt så langt borte fra byen, og jeg følte meg mer harmonisk da vi dro, sier Lydia.

Sol hele året
Noen år seinere sa ekteparet opp kontorjobbene sine i Luxemburg, solgte huset og tok farvel med den europeiske livsstilen. Nå eier de det spesielle stedet, som i tillegg til huset med bar og utkikkstårn består av sju ulike trehytter.

— Her kan vi nyte luktene og lydene fra bushen, og vi har sol 360 dager i året, sier Lydia.

— Vi forandrer hyttene etter hvordan trærne vokser og beveger seg, forklarer Claude. Han viser oss rundt mellom de små hyttene, som er bygd i de store trærne et stykket fra hverandre.

Ikke en spiker er slått inn i selve trestammene. Tynne trestylter støtter opp de spesielle byggverkene som stikker ut mellom greinene. Alle er forskjellige ut fra hvilke trær de er bygd i. En liten treklynge har flere små rom bundet sammen av en slags hengebru.

— De er perfekte for familier. Det er lett å få med ungene på ferie når de får lov til å bo i et tre. Og mange av de voksne gjenopplever hvordan de selv bygde hytter i trærne som barn, sier Claude.

— Men dere skal få bryllupssuiten, for den er ledig i natt.

Dusj med sjiraff
Snart befinner vi oss flere meter over bakken i den sørafrikanske bushen. Hytta vår slynger seg rundt stammen til et høyt marulatre, og greinene vokser frimodig gjennom hull i tak og vegger. Brudesuiten er full av kriker, kroker og ganger som rommer både toalett, seng og et badekar med utsikt til bushen under. Det er mer plass her enn man skulle tro, og både strøm og innlagt vann. Standarden enkel, som man kan forvente når man vil bo i et tre. Og Lydia hadde rett i at vi går i ett med naturen. Fra verandaen ser vi rett ned på et lite vannhull som lokker til seg dyr fra området. Og hundene Jack og Daysi vimser rundt og jakter på «bushbabies», små pelskledde ekornliknende dyr som også bor i og rundt de små hyttene.

— Der har du en av dem, sier Claude og peker opp i taket på verandaen. Han innrømmer at vi må dele hytta med enkelte levende skapninger, men myggnettingen og anretningen rundt vinduer og dører gjør at gjestene kan sove rolig. Et par av hyttene har dusj uten tak, og det har ført til noen morsomme episoder.

— En av gjestene sto plutselig ansikt til ansikt med en sjiraff under morgendusjen, forteller Claude.

I motsetning til selve Kruger nasjonalpark er naturreservatet Pezulu ligger i fritt for løver og de fleste av Afrikas skumleste rovdyr. Derimot finner vi både sebraer, villsvin, antiloper og sjiraffer. Dessuten hender det at noen bøfler stikker innom.De kan være ganske uberegnelige, så vi får beskjed om å se oss for når vi skal fra treet vårt til hovedhuset.

Ettermiddagssafari
Claude drømmer om å kunne ta gjestene med på safari selv, men foreløpig har det vært for mye arbeid med selve overnattingsstedet. Planene er klare for den neste hytta, og det er mye vedlikehold på anlegget siden trærne vokser som de vil.

— Tida går utrolig fort her. Seint på høsten i Luxemburg ble jeg ofte mer og mer deprimert både av været, bråket og trafikken. Her er det helt annerledes, og hvis det regner, er det bare deilig etter den lange tørketida.

Foreløpig er det ingen skyer på himmelen. Været er perfekt for turister som vil ha litt sol på kroppen. Vi legger oss til rette ved det lille, søte bassenget i stein. Et ungt amerikansk par har også funnet fram på den humpete jordveien til Pezulu. Joy og Brent Soheil trosser det spøkefulle krokodilleskiltet og tar en dukkert mens betjeningen tilbyr forfriskninger ved bassengkanten eller i baren oppe i andre etasje. Der er også utkikkstårnet som er obligatorisk rundt solnedgang.

I håp om å få se en leopard velger vi heller å bli med stedets ranger, engelske Tom Lyons (24), på en ettermiddagssafari i åpen bil.

— Kjenn stanken. Det er helt forferdelig!


Sola har gått ned, det magiske lyset forsvunnet, og vi har sett både sjiraffer, antiloper og et neshorn med en liten unge. Nå kjører vi med store lykter som møter lysende øyne i mørket. Insektene klasker mot fjeset når Tom setter opp farta, men nå har han nesten stoppet mens han veiver lykta rundt i området.

— Det må være et kadaver her et sted.

Tom rygger litt tilbake, og lysstrålen treffer en stor, mørk skygge.

— Det er en struts. Hyenene har drept flere strutser i det siste. Det er uvanlig.

En grevling, en hyene, tre sjiraffer, flere titalls antiloper, men ingen leoparder seinere, er vi tilbake på Pezulu.

— Åh, nei. Vi glemte å ta med lommelykt, og lot ikke lyset stå på i trehytta.

Joy ser skeptisk inn i mørket. Vi er i samme situasjon, men tar sjansen og fortsetter innover. Idet vi nærmer oss treet, blir vi litt mer nervøse. Er det ikke veldig mange lyder her? Og kan det være slanger i treet?

Bøfler i mørket
Vi lister oss opp, selv om det sikkert er mer taktisk å bråke for å skremme eventuelle inntrengere. Vi slår på den lille lampa og skynder oss inn for å skifte til middag.

— Det er noe der nede. Slå på spoten over vannhullet!

Romsteringen forteller oss at dette noe må være stort.

— Det er en bøffel!

Lydene avslører at det er flere der nede. De blir urolige av lyset som plutselig stråler over vannhullet. Skal vi våge å gå ned til middag likevel?

Vi er trygt inne i en innhegning hvor middagen serveres under åpen himmel. Froskene kvekker febrilsk rundt bassenget, og kokken proklamerer stolt menyen av kjøtt, salater og ris.

— Men hvis bøflene er i området, vil jeg følge dere når dere skal tilbake til hytta.

Tom tuller ikke. Vi kom oss velberget bort til hovedhuset, men et møte med bøfler er tydeligvis ingen spøk.

— Hør etter nå, sier Claude.

Han har sett seg lei på alle lydene fra froskene, og sender Lydia ut til bassenget. I løpet av noen sekunder er kvekkingen fra froskene helt borte. Men den starter opp igjen så snart Lydia går tilbake til gjestene.

— Det er ekstra ille nå i parringssesongen, forteller Claude.

Harmoni
Ekteparet bor på bakken i nærheten av bassenget, og får derfor en litt for stor dose av froskene innimellom.

— Det hender at vi tar en natt i en av hyttene isteden, sier Claude.

— Hvis ikke hundene våre hadde blitt så ville der, skulle vi ha flyttet opp i en av tretoppene.

Paret reiste både i Kenya og Namibia før de bestemte seg for å flytte til Sør-Afrika. Da trelodgen ble til salgs i 2006, besøkte de den en ekstra gang før de slo til.

— Det var som vi husket det. Firestjerners hoteller er fine, men dette er verdt mange stjerner og er helt uten sammenlikning. Her finner jeg en harmoni og balanse som det er vanskelig å oppdrive i dagens samfunn, sier Lydia.

Det hender hun skulle ønske at telefonen virket bedre, at hun kunne gå på kino, og shoppe med venninner.

— Men livsstilen her kompenserer for alt det. Du vet ikke hvordan en ananas smaker før du har spist en herfra. Det var tøft å bestemme seg for å bryte opp og flytte hit, men vi hadde valgt det samme igjen, sier hun.
I denne artikkelen

Sted: