DINGSEN DU sannsynligvis holder i hånda akkurat nå fyller førti år omtrent på denne tida.

Musa, slik vi kjenner den, så nemlig dagens lys for første gang i 1968.

Datamusa, altså. Dyrene fra Musevisa er naturligvis mye eldre, og ble beskrevet av romerne under navnet Mus Minimus.

Pekeapparatet som er koblet til verdens stasjonære PCer fikk navnet på grunn av den fysiske likheten med den lille gnageren.

- Vi trodde navnet skulle bli byttet ut med noe mer sofistikert når oppfinnelsen nådde markedet, medgir oppfinneren Doug Engelbart ifølge The Guardian.

Men kjælenavnet som en av forskerne i utviklingsteamet ga dingsen på sekstitallet, har altså tålt tidens tann.

Doug Engelbart begynte å utforske muligheten for en pekeanordning som kunne styre datamaskiner i 1961.

Sju år senere, i desember 1968, kunne han presentere det endelige produktet i San Francisco.

HER ER EN kort oversikt over musas historie:

1952: Verdens første styrekule blir utviklet av den kanadiske marinen. I et hemmeligstemplet prosjekt bruker forskerne en bowlingkule på 12 centimeter, hentet fra five pin bowling, til å lage et apparat man kan styre et militært datasystem med.

1961: Doug Engelbart, som jobber ved Stanford Research Institute, bestemmer seg for å lage et system som kan styre datamaskiner mer presist enn lyspennen som siden andre verdenskrig har blitt brukt til å styre radarsystemer.

- Vi prøvde blant annet en stor, tung styrekule, den var som ei kanonkule. Vi hadde også et lyspanel som du måtte holde opp mot skjermen så datamaskinen kunne «se» det. Og en joystick som du kunne bevege på for å styre ting, forteller Engelbart ifølge The Guardian.

Andre prøveprosjekter som blir forkastet underveis, er sensorer som festes til brukerens kinn, nese eller kne.

1963: Engelbart får kollegaen Bill English til å bygge en liten trekasse med hjul under og en ledning som fører til datamaskinen. Intensiv brukertesting viser at dette apparatet er lettere å bruke og mer presist enn alternativene - og musa er født.

I begynnelsen går ledningen til datamaskinen ut av forsiden på musa, men oppfinnerne ser raskt at den er i veien for testpersonene, og flytter ledningen til sida som er vendt bort fra brukeren.

1968: Doug Engelbart viser fram musa for verden som en del av datasystemet NLS (finansiert av NASA og det amerikanske forsvaret) på en presentasjon i San Francisco 9. desember.

1970: Engelbart tar patent på musa, under beskrivelsen «X-Y Position Indicator for a Display System».

1972: Bill English, mannen som bygde den første musa, jobber nå for en underdivisjon av Xerox og finner opp kulemusa. Han bytter ut hjulene fra Engelbarts mus med en liten styrekule i bunnen som kan beveges i alle retninger.

1980-1982: Flere aktører, deriblant Xerox, lanserer optiske mus som bruker lysstråler mot underlaget i stedet for styrekule. Musa til Steve Kirsch, som regnes som den første optiske, fungerer riktignok bare med en spesiell styreflate som underlag.

1981: Musa blir lansert kommersielt for første gang, som en del av Xerox-systemet Star.

1983-1984: Apple tar over patentet på musa, og lanserer den kommersielt. Først med den begrensede suksessen Lisa i 1983, så med Macintosh i 1984 - og pekedingsen blir for første gang en kommersiell suksess.

HER ER DET fristende å skrive at resten er historie, og de fleste kjenner vel til musas suksess og videre utvikling til for eksempel styreflater på bærbare datamaskiner.

Men Doug Engelbarts oppfinnelse har en trist bakside.

Amerikanerens patent løp ut før musa rakk å bli en kommersiell suksess. Stanford Research Institute solgte patentet til Apple for bare 40 000 dollar.

Og som ikke det var nok: I 1989 sto Engelbart uten både forskningslab og hjem. Huset hans brant ned med Doug og familien som sjokkerte tilskuere.

Oppfinneren kom seg på beina igjen, etablerte sitt eget institutt, og i 1998 fikk han en medalje av president Bill Clinton for å ha «skapt grunnlaget for moderne databehandling».

Så gjenstår det å se hvor lenge musa overlever.

Styreflater og berøringsfølsomme skjermer tar over i stor grad, og om 40 år er det kanskje bare CounterStrike-nostalgikere som tviholder på musa?


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.