SØNDAG LANDET sju astronauter i California, etter en seksten dagers tur til Den internasjonale romstasjonen (ISS) der de avleverte nytt vannrensingsutstyr som kunne omgjøre urin til drikkevann, en ny astronaut — og to edderkopper.

Edderkoppene, av typen hjulspinner, skulle være i det ytre rom i tre måneder som del av et skoleeksperiment. Målet var å finne ut hvor avhengig edderkoppene er av tyngdekraften for å spinne nettene sine, melder Norsk Romsenter.

EKSPERIMENTET fikk en mindre heldig begynnelse, da den ene hjulspinneren forsvant fra det forseglede røret der han holdt hus.

- Den ene edderkoppen ble borte. Den kunne jo ikke ha kommet langt, det er jo umulig for den å forlate romstasjonen, men den hadde altså unnsluppet, sier romforsker Erik Tandberg ved Norsk Romsenter til Dagbladet.no.

Nasa understreket at edderkoppen ikke var forsvunnet. De fant den bare ikke.

- Jeg er overbevist om å vi kommer til å finne ham i gang med å spinne et nett i løpet av de nærmeste dagene, sa romstasjonens nestsjef Kirk Shireman til Times Online.

I MELLOMTIDEN BEGYNTE DEN ANDRE HJULSPINNEREN å spinne. Men det var et særdeles usymmetrisk nett som åpenbarte seg for romforskerne.

- Nettet er mer eller mindre tredimensjonalt og det ser ut til å være spunnet overalt på innsiden av edderkoppens habitat, opplyste ekspedisjonens vitenskapskvinne, Sally Magnus.

I Houston beskrev de spindelvevet som «nærmere et flokete, dårlig strukturert spindelvev, enn det klassiske fra Charlotte's Web».

Etter noen dager begynte imidlertid sakene å falle på plass: Den forsvunne edderkoppen kom til rette igjen — den hadde vært i boksen sin hele tiden — og den andre spinnekjerringen begynte å spinne relativt symmetriske spindelvev.

DET ER IKKE FØRSTE GANG edderkopper spinner nettene sine i det ytre rom. Skylab, Nasas første romstasjon, tok i 1973 om bord to hunnedderkopper ved navn Arabella og Anita.

Også disse edderkoppene framviste i begynnelsen store problemer med å finne seg til rette i de vektløse omgivelsene. Begge edderkoppene var først høyst motvillige til å gå inn i buret sitt, og prøvde å veie opp for den manglende tyngdekraften med «ujevne svømmebevegelser».

Etter én dag klarte Arabella å spinne et ufullstendig nett i en vindusramme, og da det ble fjernet, spant hun et mer symmetrisk nett. Tråden var imidlertid svært ujevn i tykkelsen, noe som aldri var blitt sett på jorden, skriver Peter N. Witt med flere i Journal of Arachnology fra 1977.

Besetningen utvidet deretter eksperimentet, og gav edderkoppene filet mignon og mer vann. Begge døde, sannsynligvis av vannmangel, før ankomst til jorden, og det er således uvisst hvordan de ville ha reagert på vanlig tyngdekraft igjen.

VED NORSK ROMSENTER er det stor entusiasme for forsøkene på romstasjonen.

- De holder på med mark, snegler og fluer der oppe, så foreløpig er det ikke snakk om noen høyerestående dyr. Men det bygges nå mye utstyr for å kunne utføre mer avanserte eksperimenter i tiden framover, opplyser Tandberg.

- Jeg tror vi kommer til å se en oppblomstring av slike eksperimenter i tiden framover. Ikke bare med rotter og mus, men også med andre organismer, forteller han, og tilføyer:

- JAPANERNE PLANLEGGER å ta med mange fisk opp til det japanske laboratoriet på romstasjonen. Det blir spennende å se hvordan fiskene oppfører seg når det ikke lenger er noen tyngdekraft. Hvilken vei kommer de til å svømme, for eksempel?

Sentrifuger er bare noe av det nye utstyret som skal komme på plass i løpet av kort tid.

- Det er klart at disse eksperimentene er interessante fordi de foregår over lengre tid, men det virkelig oppsiktvekkende er at man med de nye sentrifugene kan utsette dem for forskjellige g-belastninger. Dermed kan man lære med om hvordan mennesket tåler langvarig vektløshet, noe som vil komme godt med for fremtidige ferder til månen og til Mars, understreker Tandberg.

OGSÅ NORSKE PLANTER utgjør et viktig ledd i arbeidet med å finne ut av hva som skjer med menneskets dna når vi er i vektløs tilstand.

Magasinet har tidligere skrevet om de åtte norske blomsterpottene til over 0,5 millioner kroner stykket som ble sendt opp i fjor. De befinner seg i et minidrivhus på romstasjonen, der forskerne undersøker hvordan planter vokser i vektløs tilstand.

- Håpet er jo selvsagt at dette kan bidra til å gjøre mennesker kapable til å dyrke mat i rommet til lengre turer, sier Tandberg.

- I tillegg så vil forskerne undersøke hvordan plantegenene forandrer seg i vektløs tilstand. Dette kan gi en pekepinn på hvordan menneskers dna vil takle lengre perioder i rommet, sier romforskeren.

• Les mer her om Den internasjonale romstasjonen, som nylig fylte ti år.

• Her kan du lese om romfarsbiologi i tidligere tider.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.