RAGA ROCKERS synger om at vi skal bombes tilbake til steinalderen. Under Vietnamkrigen sa general Curtis LaMays at nordvietnameserne skulle bombes tilbake til steinalderen. Det var på ingen måte hyggelig ment.

Stadig bruker mediene steinalderen når de skal beskrive noe virkelig umoderne, primitivt, rått og brutalt.

Steinalderen, som startet da isen forsvant i Norge for omkring 10000 år siden, fortjener mer positiv PR enn dette. 65 prosent av den tiden det har levd mennesker i Norge, så har det vært steinalder. Og de levde godt:

- Bomb oss gjerne tilbake. Jeg tror nok det var veldig mye ved den tida som var klart bedre enn ved vår tid. Det er gjort morsomme, riktignok omdiskuterte, beregninger om hvor mye arbeidstid steinaldermenneskene måtte nedlegge for å skaffe seg mat. Man har endt på et par timer om dagen til et par timer i uka. Da har man mye fritid, sier arkeolog Håkon Glørstad til Dagbladet.no.

HAN BRYTER NED stereotype forestillinger om steinalderen i sin nye bok «Nære ting fra fjern fortid.»

Tidsbrukstudiene han snakker om er gjort ved bruk av etnografiske observasjoner gjort tidlig på 1900-tallet, der man så på folk som fortsatt brukte redskaper av stein, slik de gjorde i steinalderen. Men hva brukte folk tida på?

- I Australia for eksempel, hadde de en svært avansert religion og intrikate slektsskapssystemer som de brukte tid på å bygge opp. Gavebytte var også populært. Det ligner litt på de sosiale spillene vi har på nett i dag, der det er om å gjøre å avansere.

I boka si har Glørstad sett nærmere på nøstvetkulturen, oppkalt etter et viktig funnsted av steinalderredskaper. Den begynte å opptre i Øst-Norge og Vest-Sverige omkring 6300 f.Kr og forsvant igjen 4600 f.Kr.

- Ut fra sine premisser hadde de et meningsfullt og spennende liv, der man fikk god tid til å gjøre det man ville, sier arkeologen.
 
Han har ikke all verdens materiale å jobbe med. Det vi har igjen av spor etter disse 1700 årene i dag, er stein, rester av anlegg  i jord, stein og berg.

Antakelig utgjorde steinredskapene en svært liten del av gjenstandene som menneskene omga seg med, men alt av bein, skinn, bark, tre og gevir har råtnet opp for lengst.

HVORDAN VAR DET PÅ ØSTLANDET 5600 år f.Kr?

- Du kan sammenligne klimaet da med slik det er sør i Danmark i våre dager. Det betyr lite snømåking, mye av den varmekjære vegetasjonen som gir et annet dyreliv, sier Glørstad.

Temperaturen var flere grader høyere enn i dag, og det var mer regn. Det betød mye mer løvskog, ikke isbelagte vann og fjorder. Planter som kristorn og misteltein vokste så langt nord som til Hedmarken.

Innlandsklimaet var også varmere. Det var trær helt opp til 1400 meters høyde, og kun de høyeste toppene var skogfrie. Vinteren besto av regn og noen få plussgrader.

Varmen må ha ført til større plager med insekt og parasitter. Transport var vanskeligere. Vinterregnet laget nok også utfordringer for klær og hus. Matlagring var vanskeligere. Men bioproduksjonen og dermed mattilgangen var nok optimal i denne perioden. Og fjorden var næringsrik, sommer som vinter.

- Ulempen med å bli bombet tilbake til steinalderen er at vi mister sikkerhetsnettet vårt, med trygdeordninger, medisiner og oppvarming. Det hadde de ikke i steinalderen, men de forsøkte å kompensere ved å velge bostedene nøye for å sikre stabil mattilførsel, sier Glørstad.

FUNN PÅ  STEINALDERBOSTEDER viser at de spiste fisk, og fjordene var langt rikere på fisk da enn nå, selv om det var arter som laks og ørret det dreide seg om den gangen også.

I flere fisketommevann, blant annet på Hardangervidda, satte mennesker ut ørret allerede i steinalderen, for å ha fisk tilgjengelig.

De spiste dessuten torsk, sei, sild og ål og skalldyr. Østers og hjerteskjell er ikke nymotens mat, særlig var østers ettertraktet, og vannkvaliteten den gangen gjorde at de trivdes helt inn til dagens Oslo by.

I skogen hadde de villsvin, som nå er utdødd, samt antakelig en stor rovdyrbestand. Fugl finner arkeologene også mange spor etter, for eksempel den utdødde geirfuglen. Hasselnøttskall er vanlig å finne på nøstvetfasens boplasser. Annen plantekost er ikke påvist, men de spiste antakelig grønnsaker og bær.

Havet sto høyere. I nøstvetfasen var Oslofjorden ikke egentlig en fjord, men en stor, åpen bukt. Store fjordarmer skjøt inn i landet fra denne bukta. Farrisvannet og Lågendalen var fjorder. En stor fjordarm strakte seg inn i dagens Ramnes og Botne. Eikeren var en sidearm til Drammensfjorden. I øst lå Glommas utløpsos fire mil lengre inn i landet enn i dag, i bunnen av en smal fjord. Områder som i dag er jordbruksområder var den gangen skjærgård.

MENNESKENE DEN GANG LIGNET OSS. De hadde nok grovere muskulatur og var lavere på grunn av annen livsførsel og diett.

Men hadde vi iført dem våre klær og underlagt dem vårt kroppsstellsregime, ville de glidd rett inn. De levde imidlertid kortere liv, risikoen for at de døde tidlig var stor på grunn av kulde og katastrofe.

- De hadde nok også et nærere forhold til døden. I vår tid tar man for gitt at man skal bli gammel. Gjennomsnittalderen den gang lå vel på rundt 40 år. Barseldød må regnes inn, så noen ble mye eldre, sier arkeologen.

DE BESTE BOSTEDENE var langs kysten, hvor folk klumpet seg sammen, viser redskapsfunn. Dette var steder som var rike på mat til alle årstider.

Funn viser også at de flyttet rundt, men neppe over et svært stort område. Noen perioder holdt de til på en av de store boplassene i området, og flyttet til små boplasser der spesifikke ressurser kunne unyttes andre perioder. Lite tyder på permanent bosetning ett sted.

Det gode klimaet og den rike tilgangen på mat la grunnlaget for samfunn som organiserte seg innenfor små områder. Menneskene ble født og døde omtrent på samme sted. De benyttet seg av landskapet og ressursene for å stablisere og knytte sammen de mellommenneskelige relasjonene.

Ved at man for eksempel kunne bruke en fiskeplass gang på gang, ble det både knyttet hevd til bruken av stedet, og det utviklet seg en form for kunnskap og tradisjon som var tett sammenvevd med landskapet. Ervervslivet bidro til sosial stabilitet, det forankret mennesker til steder med mye mat. De store boplassene med fire - fem familier, 20 til 40 mennesker, ble viktige. Hit kom folk tilbake i århundrer, familier møttes, og disse områdene ble innbodd.

AT STEDET VAR BEBODD fikk etter hvert en betydning i seg selv, utover at det var mye mat der. Boplassene ble et sosialt samlingspunkt der de møttes, utvekslet sladder og holdt fest.

- Menneskene som var en del av nøstvetkulturen oppfattet seg som de hadde et fellesskap som skilte dem fra andre områder. Nettverk og byttehandler gjorde at de hadde god oversikt over store geografiske områder, og hvordan folk levde andre steder. De hadde helt klart en identitetsfølelse, og den skapte Øst-Norge og Vest-Sverige til en region som var annerledes en resten av verden, sier Glørstad.

Funnene arkelogene støtter seg til er blant annet de kjente nøstvetøksene, som nesten bare finnes i dette området, samt hakker som ikke er vanlige ellers i landet. Hakkene var antakelig gaver som folk brukte til å styrke makten sin med.

- Gjennom nøstvedtperioden ser det ut til at lederstrukturen endrer seg. Det startet med karismatiske ledere som styrte i kraft av sin dyktighet. Deretter fikk man inn eldre, tradisjonen utpekte dem som ledere, sier Glørstad.

Det utviklet seg samfunn som i økende grad sluttet seg om seg selv, utviklet lokale særtrekk og tradisjonelle løsninger. Samfunnet ble regionalisert. Den gamle verden og dens kontaktnett forsvant.
 
FRA RUNDT 3800 f.Kr., i yngre steinalder, introduseres jordbruket og de første gjenstandene fra de sørskandinaviske jordbrukskulturene opptrer. Antakelig var omfanget lite i begynnelsen, og de fleste kaloriene kom fremdeles fra jakt, fiske og sanking, særlig havmat var populært.

Ekspertene mener overgangen til jordbrukssamfunnet la grunnlag for befolkningsvekst, bofasthet og utvikling av komplekse samfunn, etter hvert med skriftspråk, matematikk og astronomi. Det var starten på utviklingen mot dagens avanserte samfunn.

Men i Skandinavia visste vi om jordbruket i nesten 1000 år, før vi for alvor startet med det selv.

- Vi har mange funn som viser at menneskene i Skandinavia kjente til folk som levde av jordbruk, for eksempel i Polen og Tyskland, bare en dagsreise unna. Det henger nok sammen med ideologi, hva slags samfunn man ser på som det rette og gode. Jegere og sankere i Skandinavia ville heller fortsette å leve på denne måten, enn som jordbrukere. For eksempel er det jo mye mer tidkrevende å drive jordbruk, sier Glørstad.

Først rundt 2400 f.Kr. får vi et stort skifte, og jordbruket blir en grunnstein i økonomien også i Norge.

- Nøstvetfasen er omtrent like lang som fra 2008 og tilbake til Kristi fødsel. Vi føler at det har skjedd en god del siden da. Og slik må vi tenke om steinalderen også, det har skjedd mye i løpet av denne tida. Vi kan ikke studere steinalderen som en statisk periode, den har en historisk dynamikk den også, sier Glørstad.

HVA KAN VI LÆRE av nøstvetkulturen, som var så forskjellig fra vårt samfunn?

Fremmedartetheten som perioden representerer vil nok få det vi i dag oppfatter som fremmedkulturelle samfunn til å fremstå som kun små variasjoner over tema vi alle deler i dagens samfunn, mener Glørstad.

Dette mener han vi kan ha in mente når vi hevder at Norge og Europa står overfor uløselige integrasjonsproblemer på grunn av innvandring fra ikke-vestlige land. Variasjonen i sosiale løsninger er i grunnen ganske liten i dagens verden sammenlignet med det hav av muligheter som menneskene gjennom tidene har kunnet utforme. Med tiltakende globalisering vil kanskje de arkeologiske kildene og eldre etnografiske opptegnelser være de eneste restene vi har igjen av radikalt annerledes løsninger på de utfordringene et samfunn står overfor.

- Om man ser det i et arkeologisk perspektiv er forskjellene mye mindre i vår tid, svært mye binder menneskeheten sammen. Man er opptatt av de samme tingene, store religiøse systemer er i vinden, måten man organiserer økonomien på er veldig lik, idealene for livsstandard likeså. Mennesker i tidligere tider har funnet helt andre løsninger og greid seg godt med dem, sier Glørstad.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.