(Dagbladet.no): I dag faller dommen i den såkalte krigsforbrytersaken i Oslo tingrett, der bosnjaken Mirsad Repak (42) står tiltalt for krigsforbytelser under krigen i Bosnia i 1992.

Advokat Brynjulf Risnes forteller at Repak mest av alt er lettert over at det snart er over. Han har fulgt hele rettssaken, som har pågått i flere uker.

- Jeg tror han vil oppleve en stor lettelse med å være ferdig med saken - selv om det kan bli en ny runde i lagmannsretten, sier Risnes til Dagbladet.no.

Saken varte fra 1. september til 20. oktober.

Les mer om krigsforbrytersaken her.

Tiltalt for 17 forhold
Ifølge tiltalen skal han ha pågrepet og internert 17 serbiske fanger i den beryktede fangeleiren Dretelj i Bosni. Her ble flere av fangene torturert og mishandlet på det groveste. Flere av disse vitnet under rettssaken, og fortalte grufulle historier om livet i fangeleiren.

Repak er også tiltalt for å ha voldtatt en nå 69 år gammel kvinne, noe han selv nekter for. Denne kvinnen greide ikke å komme til Norge for å vitne, og hennes forklaring ble derfor lest opp for retten. Flere av ofrene sliter med tunge, psykiske lidelser.

- Svært tungt å følge saken
Den krigsforbrytertiltalte Mirsad Repak har i retten gått på tunge medisiner, og sliter med traumene etter krigen på 90-tallet. Han sier selv han kun utførte ordre som en del av den kroatiske paramilitære grupperingen HOS.

- Han har følt det som veldig tungt å gjennomgå alt dette på nytt. Krigen i Bosnia skjedde for mange år siden, og han husker ikke lenger i detalj det som skjedde. Å rippe opp i det igjen er en svært vanskelig situasjon for alle parter, sier advokat Brynjulf Risnes.

Tiltalte har selv forklart at han kun var vanlig soldat og en av lederens livvakter, men ifølge tiltalen og flere av vitnene var han en framtredende offiser. Dette vil sannsynligvis bli av avgjørende betydning for dommen.


Aktor vil ha ti år
Aktor, statsadvokat Pål K. Lønseth, la i sin prosedyre ned påstand om ti års fengsel.
I tillegg la han ned påstand om oppreisning på 300.000 kroner til hver av de fornærmede i saken.

For to kvinner ble det i tillegg til oppreisningsbeløpet på 300.000 kroner lagt ned påstand om erstatning.

Den ene av disse kvinnene, som ifølge tiltalen ble utsatt for tortur i fangeleiren Dretelj i Bosnia i 1992, er erstatningskravet på over 2 millioner kroner.

For den andre kvinnen som skal ha blitt voldtatt av tiltalte i saken, er erstatningskravet på vel 320.000 kroner.

Ba om frifinnelse
Tiltaltes forsvarere, advokat Heidi Bache-Wiig og Brynjulf Risnes ba om full frifinnelse.

Advokat Bache-Wiig mente tiltalen brøt med grunnloven, og ba derfor om at saken måtte avvises. Hun fikk ikke medhold av dommeren, som mente saken ikke er foreldet.

Forsvareren viste til at forbrytelser klienten anklages for, skjedde så tidlig som i 1992 da det raste krig i Bosnia-Hercegovina, mens han er tiltalt etter en norsk lovparagraf om slike internasjonale forbrytelser som først trådte i kraft 7. mars i år. Hun mener det strider mot grunnloven å gi lovparagrafer tilbakevirkende kraft.

- Dette er en svært viktig dom. Vi går dommen helt åpent i møte, og må være forberedt på alt fra null til ti år. Jeg ser ikke bort fra at vi også må forberede oss på flere rettsrunder i det prinsipielle om tiltalen kan være grunnlovsstridig, sier Brynjulf Risnes.

Han ser heller ikke bort fra at det kan komme flere andre tiltaler om krigsforbrytelser etter denne.

Les mer om krigsforbrytersaken her

Historisk avgjørelse
Den 42 år gamle bosnjaken Mirsad Repak, som er bosnisk muslim, er tiltalt etter straffelovens paragraf 102 og 103, som omhandler forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser mot enkeltpersoner. 7. mars i år ble straffeloven skjerpet når det gjelder krigsforbrytelser, og det er første gang disse paragrafene prøves i en norsk rett.

Dette er første gang siden krigsoppgjøret etter andre verdenskrig at noen står tiltalt for krigsforbrytelser for en norsk domstol.

Påtalemyndigheten har varslet at det kan komme flere lignende saker framover, da man har grunn til å tro at flere mulige krigsforbrytere fra krigen på Balkan i dag bor i Norge. Derfor kan dagens dom bli svært viktig for flere enn den tiltalte.
 

Norsk statsborger
Mirsad Repak kom til Norge som flyktning sammen med familien i 1993. Han ble norsk statsborger i 2001. De første årene bodde familien på Gjøvik, men flyttet til Oslo i 2005.

Repak utdannet seg som spesialpedagog etter at han kom til Norge, og har i flere år jobbet med handikappede barn.

I mai 2007 ringte politiet på døra hjemme hos familien Repak i blokkleiligheten i en av drabantbyene i Oslo. Hans navn var kommet opp i forbindelse med en lignende sak i Danmark.