Mirsad Repak dømt for 11 tilfeller av frihetsberøvelse.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
OSLO 20080827: Dommer Finn Haugen er rettens administrator i Oslo Tingrett i rettssaken mot den krigsforbrytertiltalte 42 år gamle bosniske muslimen Mirsad Repak som begynte i Oslo tingrett onsdag morgen. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX
Krigsforbrytersaken:
* Rettssaken er den første krigsforbrytersaken i Norge etter
rettsoppgjørene etter annen verdenskrig.
* Den tiltalte norskbosniske Mirsad Repak (42) er blant
annet tiltalt etter krigsforbryterparagrafene 102 og 103 i straffeloven som
trådte i kraft 7. mars i år.
* Paragraf 102 gjelder forbrytelser mot menneskeheten. Den
som i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot sivile begår overgrep, kan
straffes med inntil 30 års fengsel.
* Paragraf 103 handler om krigsforbrytelser mot en person.
Den som i forbindelse med en væpnet konflikt begår overgrep mot en beskyttet
person, kan dømmes til 15 års fengsel eller inntil 30 år dersom forbrytelsen er
grov.
* Overgrepene i tiltalen er begått mot sivile serbere i 1992
forbindelse med krigen i Bosnia-Hercegovina.
* Rettssaken begynte i Oslo tingrett 27. august.
* Forsvarerne påpekte ved rettssakens start at bruk av de
nye straffelovsparagrafene ville være å gi loven tilbakevirkende kraft, noe som
er et brudd på paragraf 97 i Grunnloven. De opponerte også mot at man bruker
norsk rett på angivelige forbrytelser som skal være begått av en utenlandsk
statsborger utenfor Norges grenser. (NTB)
(Dagbladet.no): Den krigsforbrytertiltalte norsk-bosnjaken Mirsad Repak ble i dag dømt til fem års fengsel for elleve tilfeller av krigsforbrytelser under krigen i Bosnia i 1992. Han er dømt etter den nye paragrafen i straffeloven, 103, 1. ledd.
Samtidig ble han frifunnet for det punktet som omhandlet forbrytelser mot menneskeheten. Han er også frifunnet for voldtekt.
Må betale 400.000
Han er i tillegg dømt til å betale til sammen 400.000 kroner i oppreisning til åtte av de fornærmede.
En av de fornærmede kvinnene får 100.000 kroner i oppreisning, en annen får 60.000, og resten får 40.000 kroner hver.
Repak viste ingen spesielle følelser da dommen ble lest opp, men stirret svært alvorlig ned i bordet. Da han forlot rettssalen etter dommen så han tydelig sliten ut, men smilte likevel såvidt.
Mirsad Repak (42) var den første som står tiltalt for krigsforbrytelser i Norge siden andre verdenskrig. Han er tiltalt etter to nye paragrafer i straffeloven, 102 og103, som aldri før har vært prøvd for norsk rett. Derfor er denne dommen historisk.
- Han blir nå den første i Europa som dømmes for ting som skjedde i fangeleiren Dretelj, og føler nok at han i den anledning blir tillagt vel mye ansvar for ting han kanskje ikke har gjort. Konfliktnivået er fortsatt veldig høyt når det gjelder denne saken, sier Repaks forsvarer, advokat Brynjulf Risnes til Dagbladet.no.
Han er dømt for elleve tilfeller av frihetsberøvelser, og et tilfelle av vold. Han ble frikjent for voldtekt.
• Les alt om krigsforbrytersaken her.
Over 50 sider
Tiltalte Mirsad Repak har fulgt hele rettssaken, og er ifølge sin forsvarer, advokat Brynjulf Risnes, svært lettet over at det nå er over. I dag hadde han på seg sort dress, blågrå skjorte og slips, og var svært alvorlig.
Hele dommen er på 53 sider, og dommeren valgte derfor å lese et udrag..
Dommer Finn Haugen startet med å si at saken var av en svært spesiell karakter, og understreket at norske domstoler arbeider uavhengig av internasjonale domstoler.
I denne saken har det vært strid om hvorvidt tiltalen strider mot norsk grunnlov, fordi den blir gitt tilbakevirkende kraft. De nye paragrafene kom nemlig i fjor, mens forbrytelsene ble begått i 1992.
I dommen konkluderer dommeren med at paragraf 102, som gjelder forbrytelser mot menneskeheten, vil være i strid mot grunnloven dersom man gir den tilbakevirkende kraft.
Dermed kan Repak kun dømmes for konkrete forbrytelser mot enkeltpersoner.
Dommeren understreket videre at Repak i Norge hele tiden hadde oppført seg eksemplarisk. Samtidig har det vært viktig hvordan de ugjerninger han er dømt for ble gjennomført.
Dommeren forklarte at det må ses på som formildende at Repak hele tiden har samarbeidet med politiet.
17 fornærmede
Ifølge tiltalen skal tiltalte ha pågrepet og internert 17 serbiske fanger i den beryktede fangeleiren Dretelj i Bosnia. Her ble flere av fangene torturert og mishandlet på det groveste. Flere av disse vitnet under rettssaken, og fortalte grufulle historier om livet i fangeleiren.
Repak er også tiltalt for å ha voldtatt en nå 69 år gammel kvinne, noe han selv nekter for. Denne kvinnen greide ikke å komme til Norge for å vitne, og hennes forklaring ble derfor lest opp for retten. Flere av ofrene sliter med tunge, psykiske lidelser.
- Tungt
Den krigsforbrytertiltalte Mirsad Repak har i retten gått på tunge medisiner, og sliter med traumene etter krigen på 90-tallet. Han sier selv han kun utførte ordre som en del av den kroatiske paramilitære grupperingen HOS.
Tiltalte har selv forklart at han kun var vanlig soldat og en av lederens livvakter, men ifølge tiltalen og flere av vitnene var han en framtredende offiser. Rettens vurdering av dette vil sannsynligvis ha avgjørende betydning for hvilken dom han får.
Han har erkjent å ha pågrepet flere av de fornærmede, men benekter å ha deltatt i vold og tortur.
Aktor, statsadvokat Pål K. Lønseth, la i sin prosedyre ned påstand om ti års fengsel.
I tillegg la han ned påstand om oppreisning på 300.000 kroner til hver av de fornærmede i saken.
• Les også: - Lettet over at det snart er over
Kan bli millionerstatning
For to kvinner ble det i tillegg til oppreisningsbeløpet på 300.000 kroner lagt ned påstand om erstatning.
Den ene av disse kvinnene, som ifølge tiltalen ble utsatt for tortur i fangeleiren Dretelj i Bosnia i 1992, er erstatningskravet på over 2 millioner kroner.
For den andre kvinnen som skal ha blitt voldtatt av tiltalte i saken, er erstatningskravet på vel 320.000 kroner.
Samtidig ble han frifunnet for det punktet som omhandlet forbrytelser mot menneskeheten. Han er også frifunnet for voldtekt.
Må betale 400.000
Han er i tillegg dømt til å betale til sammen 400.000 kroner i oppreisning til åtte av de fornærmede.
En av de fornærmede kvinnene får 100.000 kroner i oppreisning, en annen får 60.000, og resten får 40.000 kroner hver.
Repak viste ingen spesielle følelser da dommen ble lest opp, men stirret svært alvorlig ned i bordet. Da han forlot rettssalen etter dommen så han tydelig sliten ut, men smilte likevel såvidt.
Mirsad Repak (42) var den første som står tiltalt for krigsforbrytelser i Norge siden andre verdenskrig. Han er tiltalt etter to nye paragrafer i straffeloven, 102 og103, som aldri før har vært prøvd for norsk rett. Derfor er denne dommen historisk.
- Han blir nå den første i Europa som dømmes for ting som skjedde i fangeleiren Dretelj, og føler nok at han i den anledning blir tillagt vel mye ansvar for ting han kanskje ikke har gjort. Konfliktnivået er fortsatt veldig høyt når det gjelder denne saken, sier Repaks forsvarer, advokat Brynjulf Risnes til Dagbladet.no.
Han er dømt for elleve tilfeller av frihetsberøvelser, og et tilfelle av vold. Han ble frikjent for voldtekt.
• Les alt om krigsforbrytersaken her.
Over 50 sider
Tiltalte Mirsad Repak har fulgt hele rettssaken, og er ifølge sin forsvarer, advokat Brynjulf Risnes, svært lettet over at det nå er over. I dag hadde han på seg sort dress, blågrå skjorte og slips, og var svært alvorlig.
Hele dommen er på 53 sider, og dommeren valgte derfor å lese et udrag..
Dommer Finn Haugen startet med å si at saken var av en svært spesiell karakter, og understreket at norske domstoler arbeider uavhengig av internasjonale domstoler.
I denne saken har det vært strid om hvorvidt tiltalen strider mot norsk grunnlov, fordi den blir gitt tilbakevirkende kraft. De nye paragrafene kom nemlig i fjor, mens forbrytelsene ble begått i 1992.
I dommen konkluderer dommeren med at paragraf 102, som gjelder forbrytelser mot menneskeheten, vil være i strid mot grunnloven dersom man gir den tilbakevirkende kraft.
Dermed kan Repak kun dømmes for konkrete forbrytelser mot enkeltpersoner.
Dommeren understreket videre at Repak i Norge hele tiden hadde oppført seg eksemplarisk. Samtidig har det vært viktig hvordan de ugjerninger han er dømt for ble gjennomført.
Dommeren forklarte at det må ses på som formildende at Repak hele tiden har samarbeidet med politiet.
17 fornærmede
Ifølge tiltalen skal tiltalte ha pågrepet og internert 17 serbiske fanger i den beryktede fangeleiren Dretelj i Bosnia. Her ble flere av fangene torturert og mishandlet på det groveste. Flere av disse vitnet under rettssaken, og fortalte grufulle historier om livet i fangeleiren.
Repak er også tiltalt for å ha voldtatt en nå 69 år gammel kvinne, noe han selv nekter for. Denne kvinnen greide ikke å komme til Norge for å vitne, og hennes forklaring ble derfor lest opp for retten. Flere av ofrene sliter med tunge, psykiske lidelser.
- Tungt
Den krigsforbrytertiltalte Mirsad Repak har i retten gått på tunge medisiner, og sliter med traumene etter krigen på 90-tallet. Han sier selv han kun utførte ordre som en del av den kroatiske paramilitære grupperingen HOS.
Tiltalte har selv forklart at han kun var vanlig soldat og en av lederens livvakter, men ifølge tiltalen og flere av vitnene var han en framtredende offiser. Rettens vurdering av dette vil sannsynligvis ha avgjørende betydning for hvilken dom han får.
Han har erkjent å ha pågrepet flere av de fornærmede, men benekter å ha deltatt i vold og tortur.
Aktor, statsadvokat Pål K. Lønseth, la i sin prosedyre ned påstand om ti års fengsel.
I tillegg la han ned påstand om oppreisning på 300.000 kroner til hver av de fornærmede i saken.
• Les også: - Lettet over at det snart er over
Kan bli millionerstatning
For to kvinner ble det i tillegg til oppreisningsbeløpet på 300.000 kroner lagt ned påstand om erstatning.
Den ene av disse kvinnene, som ifølge tiltalen ble utsatt for tortur i fangeleiren Dretelj i Bosnia i 1992, er erstatningskravet på over 2 millioner kroner.
For den andre kvinnen som skal ha blitt voldtatt av tiltalte i saken, er erstatningskravet på vel 320.000 kroner.
Krigen i Bosnia:
• Bosnia-Hercegovina erklærte seg uavhengig fra Jugoslavia 1. mars 1992.
Bakgrunnen var at bosnjakene - de bosniske muslimene - og kroatene ikke kunne
akseptere at føderasjonen nå var fullstendige dominert av et nasjonalistisk
Serbia etter at Slovenia og Kroatia brøt ut året før.
• Store serbiske styrker - inkludert gjenværende føderale styrker, som ble «fristilt» av myndighetene i Beograd - svarte på uavhengighetserklæringen med et omfattende militært angrep og en kampanje for «etnisk rensing.» Målet var å løserive en stor del av Bosnia-Hercegovina og integrere området i Serbia.
• Beleiringen av Sarajevo begynte 1. april 1992 og varte til 30. november 1995. Hovedstaden ble bombardert og beskutt, vel 10.000 mennesker ble drept.
• Rundt 100.000 mennesker ble drept i krigshandlinger i løpet av krigen i Bosnia-Hercegovina.
• Over 2 millioner mennesker ble ofre for etnisk rensing og drevet på flukt fra sine hjem.
• 11.-18. juli 1995 massakrerer bosnisk-serbiske styrker nær 8.000 bosnisk-muslimske gutter og menn etter å ha inntatt Srebrenica. Massakren er den verste i Europa siden andre verdenskrig.
• 24. juli 1995 og 16. november 1995 ble de første tiltalene tatt ut mot Karadzic og de bosniske serbernes militære kommandant, general Ratko Mladic.
• I november 1995 inngikk partene i krigen en fredsavtale etter forhandlinger i Dayton, Ohio i USA. Serbias president Slobodan Milosevic forhandlet på vegne av alle serbere.
• I 1996 gikk Karadzic i dekning etter å ha blitt tvunget til å gå av som president i den serbiske delstaten Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. 21. juli i år ble han arrestert i Beograd.
Kilde: NTB
• Store serbiske styrker - inkludert gjenværende føderale styrker, som ble «fristilt» av myndighetene i Beograd - svarte på uavhengighetserklæringen med et omfattende militært angrep og en kampanje for «etnisk rensing.» Målet var å løserive en stor del av Bosnia-Hercegovina og integrere området i Serbia.
• Beleiringen av Sarajevo begynte 1. april 1992 og varte til 30. november 1995. Hovedstaden ble bombardert og beskutt, vel 10.000 mennesker ble drept.
• Rundt 100.000 mennesker ble drept i krigshandlinger i løpet av krigen i Bosnia-Hercegovina.
• Over 2 millioner mennesker ble ofre for etnisk rensing og drevet på flukt fra sine hjem.
• 11.-18. juli 1995 massakrerer bosnisk-serbiske styrker nær 8.000 bosnisk-muslimske gutter og menn etter å ha inntatt Srebrenica. Massakren er den verste i Europa siden andre verdenskrig.
• 24. juli 1995 og 16. november 1995 ble de første tiltalene tatt ut mot Karadzic og de bosniske serbernes militære kommandant, general Ratko Mladic.
• I november 1995 inngikk partene i krigen en fredsavtale etter forhandlinger i Dayton, Ohio i USA. Serbias president Slobodan Milosevic forhandlet på vegne av alle serbere.
• I 1996 gikk Karadzic i dekning etter å ha blitt tvunget til å gå av som president i den serbiske delstaten Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. 21. juli i år ble han arrestert i Beograd.
Kilde: NTB
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen