Tines vaniljeyoghurt har aldri vært i nærheten av en vaniljestang.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Årets lister er ikke klare ennå.
Juks i maten vår
I denne artikkelserien på Dagbladet.no tar vi for oss hva maten vi spiser egentlig inneholder.
De fleste produktene i norske matbutikker inneholder tilsetningsstoffer, både E-stoffer og andre bestanddeler som ikke finnes på et vanlig kjøkken.
De fleste produktene i norske matbutikker inneholder tilsetningsstoffer, både E-stoffer og andre bestanddeler som ikke finnes på et vanlig kjøkken.
EKTE, MEN DYRERE: Bare frøkapslene fra orkideen Vanilla planifolia kan kalles ekte vanilje. På grunn av pris - og delvis en forestilling om at forbrukerne ikke klarer å sette pris på naturlige smaker - bruker matprodusenter kunstig vaniljesmak i stedet.
Foto: WIKIMEDIA COMMONS
AVSLØRER MATJUKS: Ifølge «Den hemmelige kokken» av Mats-Eric Nilsson er bare 2-3 prosent av vaniljesmaken som brukes i verden ekte vare. Resten er kunstig framstilt, og har ikke de samme nyansene som ekte vanilje.
Foto: SPARTACUS FORLAG
HVOR ER VANILJEN? Ingrendienslista på Tines vaniljeyoghurt oppgir bare «aroma (vanillin)» som smaksstoff. Ekte vanilje, som er avbildet på pakningen, inngår ikke.
UTVINNES AV TØMMER: Borregaard-konsernet, som blant annet har en fabrikk i Sarpsborg, er verdensledende på produksjon av juksevanilje. Vanillinen utvinnes blant annet av råttent tømmer. Her en arbeider ved en Borregaard-fabrikk i Sveits.
Foto: MICHAEL BUHOLZER/REUTERS/SCANPIX
FINNES OGSÅ I «LUKSUS»-IS: Diplom-Is selger sin Royal-iskrem med navnet «God gammeldags vanilje». Isen inneholder vaniljeekstrakt og ekte vaniljekorn - men også kunstig framstilt vanillin.
Foto: DAGBLADET
Kunstig vanilje
Det finnes to typer:
Etylvanillin: Helt syntetisk og framstilt av petrokjemiske produkter. Tre og en halv gang så sterk som vanillin. Markedets billigste og mest brukte vaniljesmak. Finnes i iskrem, kaker, desserter, parfyme og rengjøringsmidler. Inngår også i kunstig framstilt smak av jordbær, kokos, kirsebær m.m.
Vanillin: Et stoff som forekommer naturlig i ekte vanilje, men da som en av flere smaks- og luktgivende bestanddeler. Utvinnes av lignin, som blant annet finnes i granved. Er 400 ganger så sterkt som ekte vanilje. Brukes i iskrem, kaker, konditorprodukter og drikker av noe høyere kvalitet.
De to stoffene regnes som aromastoffer, og hører ikke blant E-stoffene. Det finnes over 4000 forskjellige kunstige aromastoffer, men svært få av dem må spesifiseres i innholdsfortegnelsen.
To unntak: Røykaroma — og vanillin/etylvanillin. Det er dokumentert risiko for allergi ved inntak av kunstig vaniljearoma, derfor skal produktet ifølge norsk lov merkes med hvilken av de to vaniljesmakene som er brukt.
Likevel merker Tine for eksempel sin vaniljesaus bare med samlebetegnelsen «aroma».
Kilder: «Den hemmelige kokken» av Mats-Eric Nilsson, «E-nummer i maten» av Tron Soot-Ryen.
Etylvanillin: Helt syntetisk og framstilt av petrokjemiske produkter. Tre og en halv gang så sterk som vanillin. Markedets billigste og mest brukte vaniljesmak. Finnes i iskrem, kaker, desserter, parfyme og rengjøringsmidler. Inngår også i kunstig framstilt smak av jordbær, kokos, kirsebær m.m.
Vanillin: Et stoff som forekommer naturlig i ekte vanilje, men da som en av flere smaks- og luktgivende bestanddeler. Utvinnes av lignin, som blant annet finnes i granved. Er 400 ganger så sterkt som ekte vanilje. Brukes i iskrem, kaker, konditorprodukter og drikker av noe høyere kvalitet.
De to stoffene regnes som aromastoffer, og hører ikke blant E-stoffene. Det finnes over 4000 forskjellige kunstige aromastoffer, men svært få av dem må spesifiseres i innholdsfortegnelsen.
To unntak: Røykaroma — og vanillin/etylvanillin. Det er dokumentert risiko for allergi ved inntak av kunstig vaniljearoma, derfor skal produktet ifølge norsk lov merkes med hvilken av de to vaniljesmakene som er brukt.
Likevel merker Tine for eksempel sin vaniljesaus bare med samlebetegnelsen «aroma».
Kilder: «Den hemmelige kokken» av Mats-Eric Nilsson, «E-nummer i maten» av Tron Soot-Ryen.
Forventer du at produktet du kjøper inneholder det som er avbildet på pakningen?
Ja, det tar jeg som en selvfølge
Nei, jeg stoler ikke på produsentene
Det har ikke så mye å si for meg
Se resultatet
TROR DU DETTE er yoghurt med vanilje, tar du feil.
Ved hjelp av vaniljeorkideen på pakningen lurer Tine deg til å tro at den inneholder ekte vanilje.
Men vaniljesmaken stammer fra en fabrikk som produserer kunstige smaksstoffer, med utgangspunkt i for eksempelt råttent svensk treverk.
Innholdsfortegnelsen på pakken avslører at smaken ikke kommer fra vanilje, men fra «aroma (vanillin)». Altså juksevanilje.
- Vi har forståelse for at spørsmålet reises, og Tine har ikke noe ønske om å lure forbrukeren, sier kommunikasjonssjef i Tine Kari Raundokken til Dagbladet.no.
- Det er ikke enkelt å illustrere en aroma, med mindre man bruker et symbol, innrømmer hun.
TINE HAR ALLEREDE begynt å se på et nytt design på pakningen, og vurderer å fjerne både blomsten og stanga, forteller Raunedokken.
- Parallelt vil vi gjøre forsøk på å tilsette ekte vanilje i yoghurten. Vi har sett problemstillingen, og er opptatt av å ha samsvar mellom det som vises på kartongen og det som deklareres, sier kommunikasjonssjefen.
Hun forteller at det er pris som har vært utslagsgivende når Tine har valgt å bruke vanillin i stedet for ekte vanilje.
- Dette er ikke gjort over natta, det tar litt tid, både med emballasjeendring og parallelle forsøk med ekte vanilje. Så vi vet ikke hva som blir det endelige resultatet, sier Raunedokken.
IFØLGE BOKA «Den hemmelige kokken» av Mats-Eric Nilsson stammer bare 2-3 prosent av vaniljesmaken som brukes i verden fra orkideen som pryder yoghurtboksen fra Tine.
Resten er billig og kraftig juksevanilje, nærmere bestemt etylvanillin - kjemisk framstilt - eller vanillin, som er framstilt av organisk materiale. Vanillin kan utvinnes fra stoffet lignin, som finnes i ulike planter og trær.
For eksempel råtten granved.
En notis i den svenske avisa Dagens Nyheter i november 2004 (ikke på nett, journ.anm) avslørte litt av lureriet bak vaniljesmaken i norske yoghurter, kaker og andre matprodukter.
Den humørfylte notisen fortalte at råteskadet svensk granved skulle selges til Norge for å bli råstoff i vaniljekakene våre.
Konsernet Borregaard, som har en av sine fabrikker i Sarpsborg, er nemlig i verdenstoppen når det gjelder å lage juksevanilje.
Med utgangspunkt i råttent treverk og annet organisk materiale produserer de vanillin, som brukes til å smakssette maten vår med kunstig vaniljearoma.
- DET ER LITT SOM med hentesveisen, mener Jan-Tore Egge om juksesmakene.
Han er leder i bevegelsen Slow Foods Oslo-avdeling, og har oversatt og bearbeidet svenske Nilssons bok «Den hemmelige kokken» for det norske markedet.
- Hvis du har lite hår, må du bare godta det. Ikke prøve å late som ved å gre håret over skallen. For meg er det samme sak med matvarer. Enten får du ta ting som de er, eller så får du ta noe annet i stedet.
Egge er en forkjemper for naturlig mat, og kjøper vanligvis ikke ferdigprodukter i butikken. I stedet forsøker han å lage mest mulig mat fra grunnen av med ekte råvarer.
På kjøkkenet hjemme i Lillehammer serverer han en dessert av økologisk tjukkmjølk fra Røros, smakssatt med vaniljesukker.
- Ekte vaniljesukker, altså. Demerara-sukker som ligger på glass og får smak fra utskrapte vaniljestenger, sier Egge.
TIL SAMMEN PRODUSERES det 12 000 tonn kunstig vaniljesmak i verden hvert år.
Det er billigere og enklere å bruke juksevaniljen enn å hente smaken fra ekte vaniljestenger - frøkapslene til orkideen Vanilla planifolia, som blant annet vokser i Mellom-Amerika, på Madagaskar og Tahiti.
Iskremen, skolebrødene og vaniljesausen du koser deg med inneholder etter alt å dømme juksevanilje.
Også dyrere produkter som den mest luksuriøse iskremen i frysedisken er smakssatt med kunstig vaniljesmak — enten i stedet for eller i tillegg til ekte vanilje.
Ifølge boka «Den hemmelige kokken» skylder ikke produsentene bare på prisforskjellen når de skal forklare hvorfor de jukser med vaniljen i maten vår.
Vi er blitt så smaksskadet av vanillin at vi ubevisst krever det kunstige framfor ekte vare, lyder resonnementet.
«EN ISPRODUSENT har fortalt meg at det ikke bare er prisen som gjør at vanilje stadig oftere erstattes med et stoff som utvinnes av råtten gran», skriver Mats-Eric Nilsson i boka.
«Ifølge ham er de fleste forbrukere så vant til smaken av de kunstige stoffene at de ikke lenger vet å sette pris på de naturlige. Tenk om han har rett? Jeg nekter å tro det.»
Tester har vist at ferskpresset appelsinjuice smaker mindre behagelig for personer som har vokst opp med bearbeidet eller smaksmanipulert juice.
Derfor har noen aromastoff-produsenter sluttet å sikte etter å imitere de naturlige smakene. De designer i stedet en smak som imiterer en tidligere imitasjon — noe forbrukerne kjenner igjen.
- Påstått avstumpethet er ikke noe argument for uærlighet, mener Jan-Tore Egge.
Selv om en matvare er juridisk korrekt merket med angivelse av E-stoffer og lignende, er det som kommuniseres i form av bilder, navn og betegnelser ofte misvisende, påpeker han.
- Det er følelsesmessig uærlighet, og når vaniljeyoghurt ikke inneholder vanilje er det direkte misvisende. Det burde være en selvfølge at det som avbildes, faktisk finnes i maten.
SIDEN JUKSEVANILJEN verken er særlig skadelig eller forbudt å bruke, vil den nok komme til å inngå i maten vi spiser i overskuelig framtid.
Alternativet, den ekte vaniljen, er ikke billig nok.
Japanske forskere har de siste årene jobbet med en metode for å utvinne vanillin av kumøkk.
Innen 2010 håper de å ha klar en maskin som kan utvinne billig vanillin fra tonnevis av kumøkk hver eneste dag.
Stoffet som utvinnes er kjemisk sett helt likt den juksevaniljen som utvinnes av gran hos Borregaard i Sarpsborg, men nye regler som gjør at selskaper må oppgi ingrediensens opphav kan forhindre at kubæsj-vanillinen brukes i mat.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Ved hjelp av vaniljeorkideen på pakningen lurer Tine deg til å tro at den inneholder ekte vanilje.
Men vaniljesmaken stammer fra en fabrikk som produserer kunstige smaksstoffer, med utgangspunkt i for eksempelt råttent svensk treverk.
Innholdsfortegnelsen på pakken avslører at smaken ikke kommer fra vanilje, men fra «aroma (vanillin)». Altså juksevanilje.
- Vi har forståelse for at spørsmålet reises, og Tine har ikke noe ønske om å lure forbrukeren, sier kommunikasjonssjef i Tine Kari Raundokken til Dagbladet.no.
- Det er ikke enkelt å illustrere en aroma, med mindre man bruker et symbol, innrømmer hun.
TINE HAR ALLEREDE begynt å se på et nytt design på pakningen, og vurderer å fjerne både blomsten og stanga, forteller Raunedokken.
- Parallelt vil vi gjøre forsøk på å tilsette ekte vanilje i yoghurten. Vi har sett problemstillingen, og er opptatt av å ha samsvar mellom det som vises på kartongen og det som deklareres, sier kommunikasjonssjefen.
Hun forteller at det er pris som har vært utslagsgivende når Tine har valgt å bruke vanillin i stedet for ekte vanilje.
- Dette er ikke gjort over natta, det tar litt tid, både med emballasjeendring og parallelle forsøk med ekte vanilje. Så vi vet ikke hva som blir det endelige resultatet, sier Raunedokken.
IFØLGE BOKA «Den hemmelige kokken» av Mats-Eric Nilsson stammer bare 2-3 prosent av vaniljesmaken som brukes i verden fra orkideen som pryder yoghurtboksen fra Tine.
Resten er billig og kraftig juksevanilje, nærmere bestemt etylvanillin - kjemisk framstilt - eller vanillin, som er framstilt av organisk materiale. Vanillin kan utvinnes fra stoffet lignin, som finnes i ulike planter og trær.
For eksempel råtten granved.
En notis i den svenske avisa Dagens Nyheter i november 2004 (ikke på nett, journ.anm) avslørte litt av lureriet bak vaniljesmaken i norske yoghurter, kaker og andre matprodukter.
Den humørfylte notisen fortalte at råteskadet svensk granved skulle selges til Norge for å bli råstoff i vaniljekakene våre.
Konsernet Borregaard, som har en av sine fabrikker i Sarpsborg, er nemlig i verdenstoppen når det gjelder å lage juksevanilje.
Med utgangspunkt i råttent treverk og annet organisk materiale produserer de vanillin, som brukes til å smakssette maten vår med kunstig vaniljearoma.
- DET ER LITT SOM med hentesveisen, mener Jan-Tore Egge om juksesmakene.
Han er leder i bevegelsen Slow Foods Oslo-avdeling, og har oversatt og bearbeidet svenske Nilssons bok «Den hemmelige kokken» for det norske markedet.
- Hvis du har lite hår, må du bare godta det. Ikke prøve å late som ved å gre håret over skallen. For meg er det samme sak med matvarer. Enten får du ta ting som de er, eller så får du ta noe annet i stedet.
Egge er en forkjemper for naturlig mat, og kjøper vanligvis ikke ferdigprodukter i butikken. I stedet forsøker han å lage mest mulig mat fra grunnen av med ekte råvarer.
På kjøkkenet hjemme i Lillehammer serverer han en dessert av økologisk tjukkmjølk fra Røros, smakssatt med vaniljesukker.
- Ekte vaniljesukker, altså. Demerara-sukker som ligger på glass og får smak fra utskrapte vaniljestenger, sier Egge.
TIL SAMMEN PRODUSERES det 12 000 tonn kunstig vaniljesmak i verden hvert år.
Det er billigere og enklere å bruke juksevaniljen enn å hente smaken fra ekte vaniljestenger - frøkapslene til orkideen Vanilla planifolia, som blant annet vokser i Mellom-Amerika, på Madagaskar og Tahiti.
Iskremen, skolebrødene og vaniljesausen du koser deg med inneholder etter alt å dømme juksevanilje.
Også dyrere produkter som den mest luksuriøse iskremen i frysedisken er smakssatt med kunstig vaniljesmak — enten i stedet for eller i tillegg til ekte vanilje.
Ifølge boka «Den hemmelige kokken» skylder ikke produsentene bare på prisforskjellen når de skal forklare hvorfor de jukser med vaniljen i maten vår.
Vi er blitt så smaksskadet av vanillin at vi ubevisst krever det kunstige framfor ekte vare, lyder resonnementet.
«EN ISPRODUSENT har fortalt meg at det ikke bare er prisen som gjør at vanilje stadig oftere erstattes med et stoff som utvinnes av råtten gran», skriver Mats-Eric Nilsson i boka.
«Ifølge ham er de fleste forbrukere så vant til smaken av de kunstige stoffene at de ikke lenger vet å sette pris på de naturlige. Tenk om han har rett? Jeg nekter å tro det.»
Tester har vist at ferskpresset appelsinjuice smaker mindre behagelig for personer som har vokst opp med bearbeidet eller smaksmanipulert juice.
Derfor har noen aromastoff-produsenter sluttet å sikte etter å imitere de naturlige smakene. De designer i stedet en smak som imiterer en tidligere imitasjon — noe forbrukerne kjenner igjen.
- Påstått avstumpethet er ikke noe argument for uærlighet, mener Jan-Tore Egge.
Selv om en matvare er juridisk korrekt merket med angivelse av E-stoffer og lignende, er det som kommuniseres i form av bilder, navn og betegnelser ofte misvisende, påpeker han.
- Det er følelsesmessig uærlighet, og når vaniljeyoghurt ikke inneholder vanilje er det direkte misvisende. Det burde være en selvfølge at det som avbildes, faktisk finnes i maten.
SIDEN JUKSEVANILJEN verken er særlig skadelig eller forbudt å bruke, vil den nok komme til å inngå i maten vi spiser i overskuelig framtid.
Alternativet, den ekte vaniljen, er ikke billig nok.
Japanske forskere har de siste årene jobbet med en metode for å utvinne vanillin av kumøkk.
Innen 2010 håper de å ha klar en maskin som kan utvinne billig vanillin fra tonnevis av kumøkk hver eneste dag.
Stoffet som utvinnes er kjemisk sett helt likt den juksevaniljen som utvinnes av gran hos Borregaard i Sarpsborg, men nye regler som gjør at selskaper må oppgi ingrediensens opphav kan forhindre at kubæsj-vanillinen brukes i mat.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Emneord:
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen