(Dagbladet.no): - Verden blir ikke den samme etter dette, en veldig bestialsk form for våpen ødelegges og forbys, sa statsminister Jens Stoltenberg da han i går signerte avtalen som forbyr Norge å bruke klasevåpen.

Rundt 100 andre land gjør det samme. Mektige stater som USA, Russland og Kina velger å stå utenfor.

- Få alternativer
Klasevåpen rammer blindt. Bombene kan eksplodere uker, måneder eller år etter at en væpnet konflikt er slutt. En tredjedel av ofrene er barn.

Likevel er USAs viktigste argument er at klasevåpen er et bedre våpen enn det de ser på som reelle alternativ:

-Et generelt forbud mot klasevåpen vil risikere livet til sivile, våre militære menn og kvinner, samt livet til våre koalisjonspartnere. Det finnes ikke noe god erstatning for disse område-effektive våpnene. Alternativer som for eksempel teppebombing og massive artellerisalver har potensielt verre humanitære konsekvenser, skriver den amerikanske ambassaden i en epost til Dagbladet.no.

Vi har kontaktet fem land for å få vite hvorfor de ikke vil skrive under avtalen som kan redde tusenvis av sivile liv. Kina, Russland, USA, Israel og Finlands ambassader i Norge har svart på spørsmålene per epost. 

-Bruk av klasevåpen kan føre til mindre utilsiktede skader på sivile og sivil infrastruktur, vektlegger USA.

Dagbladet avslørte tirsdag at USA forsøkte å stanse konvensjonen, blant annet i et brev til alle NATO-land der landet advarer mot det de kaller «kriminalisering» av klasevåpen. «Kriminalisering av klasevåpen vil gjøre NATO mindre effektiv», heter det her.

På spørsmål om USA har jobbet aktivt for å stanse konvensjonen, valgte ambassaden å svare med og fokusere på hva USA har gjort innenfor FN-rammeverket når det gjelder klasevåpen-forhandlinger.

Bare for de små
Også Israel og Russland trekker fram at de mener klasevåpen bør diskuteres innenfor FN, nærmere bestemt i forbindelse med FN-konvensjonen om konvensjonelle våpen.

Landene mener også at avtalen som nå undertegnes i Oslo først og fremst signeres av land som ikke historisk sett verken er hovedprodusenter eller storforbrukere av klasevåpen.

- Man bør vurdere om uavhengige rammeverk, slik som avtalen mot klasevåpen som signeres i Oslo, hvor de mest relevante landene ikke deltar, bidrar til å løse problemet. 90 prosent av klasevåpenlagrene besittes ikke av de landene som deltar i Oslo, ifølge beregninger, skriver Israel i sitt svar til Dagbladet.no

Russland mener i tillegg at avtalen fører folk bak lyset.

- Klasevåpenkonvensjonen forutsetter ikke fullt forbud mot klasevåpen. Den deler klasevåpen i «dårlige» og «gode» som noen av de undertegnende statene ikke vil gi opp, og som derfor bel bestemt å ikke regne som klasevåpen. Vi finner denne tolkningen ikke helt ærlig, skriver ambassadør Sergej Andreev.

Eget forsvar viktigst
Ingen våpen gjør forskjell på sivile og miltære mål, klasevåpen er sånn sett ikke noe bedre eller verre enn andre våpen. Folkeretten forbyr ikke klasevåpen, fortsetter Andreev.

Finland på sin side setter forsvar av eget land foran de store skadene på uskyldige ofre som klasebomber fører til.

- Klasevåpen har en sentral plass i Finlands forsvarssystem og Finland har i øyeblikket ikke nasjonale forutsetninger for å undertegne avtalen, skriver landets ambassaderåd i Norge, Tauno Pesola. Han presiserer at landet ikke vil bruke klasevåpen i internasjonale operasjoner.

- Antall sivile ofre for klasebomber er stort. Hvordan er det mulig å forsvare bruken av klasebomber?

- Finland følger internasjonale avtaler og prinsippene for internasjonal humanitær rett. Finland forutsetter at de klasevåpnene man har anskaffet er utstyrt med sikringsmekanismer og at de fungerer tilstrekkelig pålitelig.

Kina legger særlig vekt på at forhandlingene rundt bruk av klasevåpen må styres etter prinsippet om å balansere behovet for militær sikkerhet og humanitære behov. Den kinesiske ambassaden valgte å se bort fra spørsmålene Dagbladet.no sendte, og svarte i stedet med å fokusere på Kinas rolle innefor FN-apparatets diskusjoner om klasevåpen.