Anniken Huitfeldt svarte på lesernes spørsmål om den nye barneloven.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
BARNS BESTE ELLER LIKESTILLING: Vil tvungen deling i barnefordelingssaker komme barna til gode? ILLUSTRASJONSFOTO: Sara Johannessen/SCANPIX

BARNS BESTE ELLER LIKESTILLING: Vil tvungen deling i barnefordelingssaker komme barna til gode? ILLUSTRASJONSFOTO: Sara Johannessen/SCANPIX

STØTTER FORSLAGET: Leder i Aleneforeldreforeningen, Stig Rusten. FOTO: ROBERT S. EIK/DAGBLADET

STØTTER FORSLAGET: Leder i Aleneforeldreforeningen, Stig Rusten. FOTO: ROBERT S. EIK/DAGBLADET

NY BARNELOV

NY BARNELOV
* Onsdag i forrige uke kunne Dagbladet presentere barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldts (Ap) lovforslag i den nye mannsmeldinga som kommer før jul.

* Hutifeldts forgjenger, Karita Bekkemellem, har kristisert henne for ikke å gå langt nok i å gi far mer tid med barna. Bekkemellem mener Huitfeldt bør likestille mor og far som omsorgspersoner.

* Huitfeldt går imot forslaget om tvungen delt omsorg i barnefordelingssaker.

* Begge foreldre får meldeplikt etter skilsmisse.

SAMVÆR

* Hvert år blir 25 000 skilsmissebarn fordi mor og far går fra hverandre.

* I dag bor 80 prosent av skilsmisebarna hos mor, ti prosent bor hos begge i en delt omsorgsløsning og ti prosent har fast bostedsadresse hos far.

* 43 prosent av foreldrene oppgir at de har mer enn vanlig samvær etter skilsmisse.

* En undersøkelse fra perioden 1998 til 2000 viser at 39 prosent får vanlig samvær og 37 prosent får utvidet samvær i lagmannsretten.

*Rettsapparatet behandler om lag 2000 banefordelingssaker med høyt konfliktnivå årlig.

* Det er omtrent 17000 meklinger i året mellom foreldre.

GLEMMER DE SMÅ: Arild Stokkan-Grande (Ap) mener flere glemmer hva som er barnas beste i barnelovs-diskusjonen.  FOTO: Bjørn Sigurdsøn/SCANPIX

GLEMMER DE SMÅ: Arild Stokkan-Grande (Ap) mener flere glemmer hva som er barnas beste i barnelovs-diskusjonen. FOTO: Bjørn Sigurdsøn/SCANPIX

(Dagbladet.no): Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) kommer med forslag til ny barnelov før jul. Her går hun ikke inn for tvungen delt omsorg i barnefordelingssaker, til stor skuffelse fra flere politiske kolleger.

I formiddag deltok hun på nettmøte på Dagbladet.no. Møtet er nå avsluttet, svarene kan du lese nederst i saken.

Over 200 lesere ønsket svar fra ministeren.

- Det var mange sterke og ulike historier. Det er positivt å se at mange fedre ønsker seg mer kontakt med barna sine. Slik var det ikke for 20 år siden, sier Huitfeldt.


Skuffet Karita
Hennes forgjenger, Karita Bekkemellem (Ap), er blant de sterkeste kritikerne.

- Jeg må si jeg er skuffa. Dette er konservatisme på sitt beste, sa hun til Dagbladet i forrige uke.

Også opposisjonspolitikerne og småbarnsfedrene Per Sandberg (FrP) og Trond Helleland (H) anklager Anniken Huitfeldt for å være bakstreversk.

- Det er trist at man fortsatt nekter å likestille mor og far i barneloven, sier de to.

De mener det er på høy tid å endre loven, som i dag sier at mor skal ha foreldreansvaret når foreldrene ikke bor sammen - med mindre begge foreldrene er enige om noe annet.

- Huitfeldt tar ikke likestilling på alvor, mener opposisjonspolitikerne.

- Godt forslag
Stig Rusten, leder i Aleneforeldreforeningen, mener derimot at statsråd Huitfeldt har kommet med et godt forslag til ny lov.

- Karita forsøkte å ofre barna for likestillingen. Likestilling betyr ikke å dele ungene i to, sier Rusten, som er motstander av tvungen delt omsorg.

Han tror foreldre som i utgangspunktet er uenige ikke er skikket til å dele omsorgen for et barn. Det vil gå ut over barnet, mener han.

- Skader barna
Karita Bekkemellem ønsker at i saker der foreldrene er uenige om omsorgen, så skal delt bosted være obligatorisk. Dette karakteriserer Rusten som et korstog for mannen som går alt for langt.

- Ved tvunget delt bosted tvinger vi foreldre som i utgangspunktet er svært uenige til å samarbeide enda mer. Delt bosted betyr at alle avgjørelser må tas i fellesskap. Når to foreldre først havner i retten betyr det som regel at de er i en dyp konflikt, sier Rusten.

Det norske rettsapparatet behandler årlig rundt 2000 barnefordelingssaker med høyt konfliktnivå. Rusten mener en rettslig avgjørelse om tvunget delt bosted vil øke konfliktnivået ytterligere - dette vil ramme barna.

- Dette vil påføre barna skade. Jo mer foreldrene må samarbeide, jo mer krangler de sannsynligvis. Og vi vet at foreldrenes krangling skader barna, sier han.


Misliker tvang
Han understreker at foreningen ikke er i mot delt bosted — en løsning mange foreldre velger ved skilsmisse.

- Men vi er i mot en tvungen deling. For å kunne få til delt bosted er man avhengig av å kunne samarbeide. Skal man virkelig tvinge de som er minst egnet til det til å dele omsorgen? Det er et grovt overgrep mot barna, sier Rusten.

Aleneforeldreforeningen synes heller ikke det er en god ide at alle foreldre i utgangspunktet skal ha delt foreldreansvar - selv om de aldri har bodd sammen.


Barn blir ofre
Arild Stokkan-Grande, lederen av det tidligere mannspanelet, mener flere foreldre og politikere glemmer hva som er barnas beste i diskusjonen om ny barnelov.

- Barn må ikke ofres på likestillingens alter, sier Ap-politikeren, som støtter Huitfeldts lovforslag.

Han mener rettighetsperspektivet tar for stor plass i debatten.


- Det bør ikke være slik at politikere og foreldre diskuterer hvem som skal ha flest rettigheter, mens barna lever i en koffert og stadig mister de trygge rammene de er så avhengige av, sier Stokkan-Grande.

Politikerne har gått høyt på banen og kritisert det nye lovforslaget, bør være mer nyanserte, synes han.

- Å regulere hva som er barns beste er vanskelig for politikere fordi det er så mange individuelle hensyn å ta. Delt bosted er bra for noen, men ikke for alle, sier Stokkan-Grande, og legger til:

- De vanskelige barnefordelingssakene løses ikke gjennom å krangle om hvem som skal ha flest rettigheter av far og mor.


- Ingenting med likestilling å gjøre
Stig Rusten, lederen av Aleneforeldreforeningen, mener diskusjonen om delt bosted har svært lite med likestilling å gjøre.

- Likestilling handler om like muligheter og rettigheter. Det har vi langt på vei i dag. I utgangspunktet likestiller domstolen foreldre, og sannheten er at i retten får fedrene omsorgen i rundt halvparten av tilfellene. Årsaken til at de fleste barn bor hos mor etter brudd er at foreldrene har valgt det, sier Rusten.

Dersom foreldrene ikke er enige om fordelingen av barnet etter et brudd, havner saken i retten.

I det nye forslaget til barnelov vil den parten som ikke får den daglige omsorgen ha krav på 10 samværsdager i måneden, for eksempel løst gjennom å ha barnet en dag i uka, samt annenhver helg fra fredag til mandag. Dette er en utvidelse av den gamle samværsnormen.

- Vi har lenge vært for en slik utvidelse, og vi støtter Huitfeldts forslag. Vi ser at mange foreldre bruker denne normen for å regulere samværsforholdet, og det vil innebære at begge foreldre blir mer delaktige. Vi ser også at flere og flere velger mer enn normalsamvær, sier Stig Rusten i Aleneforeldreforeningen.






Send inn spørsmål til nettmøtet her!

Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Anniken Huitfeldt nedenfor.

Hva med oss samboere?
    Hei!
    Jeg føler at i barnefordelingssaker så er det oftest moren som ender med barnet. Dette gir et økonomisk løft for morem, men en stor utgiftsbyrde for faren. Hvis faren ønsker mer samvær med sine barn så nektes dette, fordi da synker bidraget og mors inntekter. Er selv skilt og har erfart dette på kroppen. Kjempe glad i barnet mitt, men får dessverre ikke mer samvær en annenhver helg.
    Innsendt av: Pål Fredriksen
Ikke i lagmannsretten. Der ender spørsmålet om bosted like ofte hos far som hos mor.

Hvis mor holder barnet borte fra far av økonomiske årsaker, er det ikke barnets beste. Har du prøvd å ta kontakt med familievernkontoret?

Hilsen Anniken
 

Hvorfor
    tror retten at det er til barnets beste å ha samvær med en far som har vært voldelig mot mor? Det var nemlig den beskjeden jeg fikk i retten; En sak hadde ikke noe med en annen å gjøre! Ergo er mitt barn dømt til å vokse opp med en voldelig psykopat i umiddelbar nærhet. Det er kanskje er litt feilslått likestilling, eller?
    Innsendt av: H
Vi har lenge undervurdert hvor skadelig det er å være sammen med en voldelig omsorgsperson. Det er også skadelig å være vitne til vold. Derfor er loven endret, slik at det er presisert at samvær bare skal finne sted hvis det er til barnet beste. Vi jobber med å styrke kunnskapen i rettsapparatet om hvor skadelig det er å være sammen med personer som utøver vold.

Hilsen Anniken
 

Samværstildeling
    I flere tilfelller har fedre ikke krysset av i skjema fra fødeavdelingen, i forbindelse med fødsel av sine barn, at de er far til barnet. Det betyr i praksis at "mor" eier barna. Ved et samlivsbrudd kan mor ta med seg barna og flytte hvis hun ønsker det, innenfor landets rike, uten at far kan gjøre noe som helst med det. Hvorfor er det slik at mor - pluttselig over natten - kan definere far til å være en ikkeegnet omsorgsperson for sine barn lenger, og at barna har det best hos mor? Min mann har måtte "kjøpe" seg til samvær med sine barn, for ellers ville mor flytte. Hun vil aldri gå med på delt omsorg, for da mister hun bidragspenger og barnetrygd. Vi velger å betale for å få ha barna. En rettsak vil skade både barna og samarbeidsmulighetene fremover så mye, at vi har valgt å fortsette å betale for samvær. Forferdelig trist at det skal være mulig i Norge i dag.
    Innsendt av: M.S.G
Nå er loven forandret. Før var det kun de som var gift som automatisk hadde delt foreldreansvar. Nå gjelder det også samboere.

Noen mødre holder barn borte fra fedre som ønsker å stille opp. Det er ikke til barnets beste. Jeg er opptatt av å forbedre meklingsordningen som kan hindre slike saker.

Hilsen Anniken
 

Delt bosted
    Det argumenteres med at delt bosted ikke er bra for alle barna, men er det ikke slik at i det øyeblikket et foreldrepar velger å skilles så får barnet delt bosted uansett om det er i den ene eller andre % ordningen.
    hvorfor er da en 66% - 33% ordning bedre enn en 50% - 50% ordning, barnet må uansett flytte frem og tilbake i en eller annen form for å ha god kontakt med begge foreldre.
    Innsendt av: HL
Nei, jeg er ikke mot delt bosted. Det fungerer veldig bra for mange barn, men ikke for alle.

Hilsen Anniken
 

Hvor lenge er helgesamværet?
    Det står forskjellig alt etter hvor en leser.Torsdag til mandag eller fredag til mandag?
    Innsendt av: hilde
I det nye forslaget sier vi at definisjonen av vanlig samvær er fem overnattinger pr. hver 14 dag. Det vil si f. eks fra torsdag til mandag den ene uka og kanskje onsdag eller torsdag neste uke.

Hilsen Annniken
 

Vært igjennom rettsak
    Er mor med to små som var halvannet og 3 da samlivsbruddet skjedde.Har opplevd hvor vanskelig 50/50 er for barn som er så små.Måtte i retten og fikk medhold i at de skal ha vanlig samvær foreløpig.Jeg er veldig takknemlig for at du ikke går inn for tvungen delt omsorg.Det ville blitt uopprettelig vondt for mange barn hvis det ble virkeligheten.
    Men det må på plass mer mekling og et større hjelpeapparat for familier som opplever samlivsbrudd,har regjeringen noen planer om det?
    Innsendt av: Christel Reisæter
Delt bosted er den beste løsningen for mange barn. Forskere sier imidlertid at en del forutsetninger må være til stede; lite konflikter mellom mor og far, at barnet trives med løsningen og kort avstand mellom boligene.

Viktig det du skrives om mekling. Derfor skal vi evaluere ordninger for å se hvordan den fungere. Vi vil også styrke familievernet. Jeg trenger flere forslag til hvordan vi kan dempe konfliktene i mange saker.

Hilsen Anniken
 

Hei Anniken
    Jeg har fulgt med på mye av BLD's fokus det siste året, og jeg liker mye av det som har kommet frem, men samtidig har det alltid gnagd inni meg: Er du for likestilling eller kvinnekamp? (jmr Kvinnenettverket). Selvfølgelig er det behov for en del fokus på kvinner når det gjelder likestilling, men jeg synes det vi har i Norge reelt sett begynner å likne et likestilt samfunn. Jeg har sett at du i dine taler til stadighet drar opp statistikker over forholdstall i arbeidslivet, og at fortsatt kvotering er noe å satse på, men det er der jeg stusser. Hvordan får du å tvinge kvinner inn i styrer og storting til bli likestilling? Dette er jo heller diskrimingering av menn?

    Lik lønn for likt arbeid, like muligheter uansett kjønn? Likestillingsminister eller leder for kvinnenettverk?
    Innsendt av: M
Jeg mener vi ikke kmmer videre i kampen for likestilling uten at mannen er med. Derfor har vi doblet pappakvoten i fødselspermisjonen siden vi tok over. Vi skal også endre barneloven slik at definisjonen av vanlig samvær utvides til 1/3 av tiden, og antall ferier som skal fordeles blir doblet.

Vi må også bruke kvotering for blant annet å få flere menn inn i barnehagene. Det er til beste for barna.

Hilsen Anniken
 

Hvorfor er mor best?
    Ut fra egen erfaring vet jeg at en forfordeling av den ene forelderen som omsorgsperson bare bidrar til å øke konfliktnivået i en fase nær brudd - ikke senke den slik Statsråden og Aleneforeldreforeningen påstår. Det kan sammenlignes med en væpnet konflikt der den ene parten får ha våpen og den andre ikke.
    Arbeidet med å minske barnets traumer av et samlivsbrudd ville vært enklere hvis delt omsorg var bestemt og det stridsspørsmålet skrinlagt. Når tiden går og klimaet mellom partene vanligvis blir bedre, vil de fleste finne sine personlige løsninger.
    Meget underlig at menn blir oppfordret til å ta en større rolle i omsorgsarbeidet og når det skjer, rygger kvinnene (her ved Stårsråden) og slipper ikke menn til i det viktigst arbeidet - barna. Likestilling er bra på vaskerommet, men ikke i barnerommet..?
    Så - hvis man først bestemmer seg for å velge, hva er det faglige grunnlaget for at mor er bedre skikket enn far til å ta vare på barnet? Hvorfor ikke la menn få ansvaret de så gjerne vil ta?

    Innsendt av: Terje Tranaas
Mor er ikke bedre skikket enn far. En av de faktorene retten legger til grunn for fastsettelse av samvær og bosted, er hvor mye tid foreldrene har brukt sammen med barnet før samlivsbruddet.

Hilsen Anniken
 

likestilling
    Er det alltid moren som skal ha ansvaret for barnet ved samlivsbrud?
    Innsendt av: johannes
Nei. Retten skal legge barnets beste til grunn. I lagmannsretten er det like mange ganger at fast bosted blir hos far som hos mor.

Hilsen Anniken
 

Emneord:
Sted: Regjeringskvartalet, Norge