(Dagbladet.no):  EU-rådet og EU-parlamentet har i dag blitt enige om at 20 prosent av all energi i EU skal være fornybar i 2020. De rike landene og de landene som har mye fornybar energi fra før, skal bygge ut mest, de fattigste minst.


- Norge opp i 75 prosent
I dag ligger andelen fornybar energi i EU på rundt 8 prosent. I Norge er rundt 60 prosent av all energi fornybar, på grunn av all vannkraften. EU-ekspert Eivind Hoff i Bellona mener at fornybardirektivet kommer til å bli gjeldende for Norge, gjennom EØS-avtalen.

- Spørsmålet er hvor mye Norge må øke fornybarandelen. Hvis man skal bruke samme formel som er brukt for de andre landene, må Norge opp i 75  prosent fornybar energi, sier Hoff.

- Norge har et stort potensiale for utbygging av både vindenergi offshore og biomasse. Dette potensialet er uutnyttet fordi støtteregimet er for dårlig i dag, sier Hoff.

Statssekretær Liv Monica Stubholt vil ikke forskottere noe som helst når det gjelder implementering av loven i Norge.

- Når direktivet er endelig vedtatt, er det naturlig for Norge å raskt ta stilling til om det skal tas inn under EØS-avtalen. Vi vil da gå i dialog med EU om hvordan det skal gi seg utslag i norsk lovgivning, sier Stubholt til Dagbladet.no.

Store forpliktelser
Mange av nabolandene våre tar på seg store forpliktelser med det nye direktivet. Sverige har allerede en fornybar-andel på 40 prosent, og må opp til 49 prosent. Storbritannia må øke sin andel dramatisk, fra 2-3 prosent og opp til 14-15 prosent.

- Så viktig er klimaspørsmålet at vi må klare dette. Det kan bli krevende, men jeg tror det går, sier EU-ambassadør i Norge, Percy Westerlund, til Dagbladet.no.

De landene som ikke klarer å bygge ut nok fornybar energi innen 2020, har mulighet til i stedet å finansiere utbygging i andre EU-land, eller i land der den fornybare energien vil bli importert til Europa. Nettopp her mener Eivind Hoff det ligger et stort økonomisk potensiale for Norge.

- Norge har mulighet til å øke fornybarandelen til mer enn 75 prosent, og selge energien til Europa. Det vil bli stor etterspørsel etter fornybar energi fra EU-land som trenger å nå forpliktelsene sine, sier Hoff.

Bellona vil jobbe for at EU legger et så strengt mål på Norge som mulig.


CO2-tak diskuteres torsdag
Direktivet som ble vedtatt i dag er en del av EUs klima- og energipakke som diskuteres denne uka. Bellona er svært fornøyd med at EU-landene har klart å bli enige om bindende målsetninger, både et samlet mål og fordelt på hvert enkelt medlemsland.

- Det har ikke vært enkelt, sier Eivind Hoff.

Finanskrisen har hatt skylden for at det en stund var tvil om EU-landene ville klare å komme til enighet. Italias Silvio Berlusconi har vært blant de som har ment at dette er feil tidspunkt å fokusere på klimasaken.

Fornybardirektivet er første del av EUs klima- og energipakke. De aller største diskusjonen gjenstår, nemlig de som gjelder kvotehandelsdirektivet og CO2-håndtering og -lagring. Settes det et strengt CO2-tak i kvotehandelsdirektivet, kan det bety en reduksjon av antallet kullkraftverk i Europa. Dette skal diskuteres av stabs- og regjeringssjefene i EU torsdag og fredag.

EU-diskusjonene denne uka har betydning for de internasjonale FN-forhandlingene om klima som foregår parallellt i Poznan, Polen.

- Det er viktig at EU får vedtatt en klima- og energipakke, men ikke avgjørende at det skjer før jul, sa miljøvernminister Erik Solheim under en pressekonferanse sist fredag.