BRUSSEL (Dagbladet): Forliket mellom Europa-parlamentet og det franske presidentskapet i EU tar sikte på å øke produksjonen av fornybar energi med 20 prosent innen 2020. Dette er første del av et mål som kalles "20-20-20". I tillegg skal utslippene av klima-gasser kuttes med 20 prosent og forbruket av energi gå ned med 20 prosent i samme tidsrom.

Disse målene ligger det stor politisk prestisje i for EU, som ønsker å gå foran resten av verden i klima-politikken. Da Nicolas Sarkozy ble valgt til president i Frankrike satte han klima-politikken øverst på dagsorden. Da han og Frankrike overtok president-skapet i EU 1. juli satte han også klima-politikken på topp.

Men ni land i Øst-Europa, med Polen i spissen, sier de er altfor avhengige av kullkraft, og av energi fra Russland, til å tåle å gjennomføre disse målene om å senke utslippene uten å få særordninger og unntak. Sarkozy hadde et møte i Polen i helga med ledere for Polen, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Slovakia, Bulgaria, Romania og Tsjekkia uten å komme til noen enighet. Toppmøtet i EU torsdag og fredag, da dette kommer opp, kan bli særdeles vanskelig. Og det er det siste toppmøtet under ledelse av Sarkozy.

EU tar sikte på et direktiv om kvote-handel med klimagasser for årene 2013 til 2020. I Øst-Europa vil man ha både utsettelser og flere gratis kvoter. Men da må andre land oppveie for dette, dersom EU skal nå sitt mål. Hvis det blir for mange gratis kvoter vil prisen på kvotene synke, og det blir ikke mulig å få til omlagging i industrien og produksjonen av energi.

På toppen av dette presses forbundskansler Angela Merkel i Tyskland av landets tungindustri og kraftsektoren. Industri-lederne sier tysk industri kan måtte flytte utenlands. Tyskland har det største økonomien i EU. Merkel, tidligere et sterk støttespiller i klima-politikken, vil kjempe for innrømmelser under toppmøtet, og miljø-organisasjonene frykter dette vil ende i et "typisk og utvannet EU-forlik".

Kvote-handelen henger også sammen med planene om å håndtere og lagre CO2, noe som man i Europa-parlamentet ønsker å finansiere med inntektene fra kvote-handel og penger fra EU-budsjettet. EU trenger 12 "Mongstad-anlegg" for å rense og lagre CO2, men fra kull og ikke fra gass som i Norge. Prisen for dette anslås til så mye som 15 milliarder euro, et ganske enormt beløp.