NÅ ER DET 2 dager, 23 timer, 12 minutter, 53 sekunder til det går mot lysere tider.

På søndag er det nemlig vintersolverv, det vil si den mørkeste dagen i året. Men derfra går det som kjent bare mot lysere tider og lengre dager.

Klokka 13.04 snur sola, som vi sier. Men det gjør den strengt tatt ikke.

Riktignok vil sola fra og med søndag gradvis stå høyere og høyere på himmelen for oss på den nordlige halvkule.

21. desember er den korteste dagen i 2008. I Oslo er det nesten 13 timer mindre dagslys enn årets lengste dag, 20. juni.

- DET SOM EGENTLIG SKJER er at jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola, forteller solforsker og seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

- Dagen dette inntreffer på er den dagen der sola har sin laveste høyde over horisonten.

Men faktisk er det sånn at vi denne kalde desemberdagen er nærmest sola. Og midt på sommeren, når det er varmest, er vi lengst vekk fra den varme- og lysgivende stjernen vi går i bane rundt.

- Grunnen til at det likevel er varmere om sommeren er selvfølgelig at jordaksen peker mot sola om sommeren slik at vi får mer sol på den nordlige halvkule, forteller Brekke.

DETTE HAR MENNESKENE markert i hundrevis av år.

- Solas bevegelser har forundret folk siden langt tilbake, og lenge før Galileo Galilei og astronomiens tid har man visst at sola «snur» på en spesiell dag. Man har nok notert solas bevegelser over lang tid, og prøvd og feilet seg fram til å finne det nøyaktige tidspunktet for vintersolverv, forteller Pål Brekke.

- Inkaene i Machu Picchu bygde et soltempel slik at sola traff et spesielt punkt i bygget på årets korteste dag. Også i Irland er det bygd gravkamre på lignende måte. De har brukt denne kunnskapen til å lage seg en slags årskalender og for eksempel sådd korn på spesielle tidspunkter ut fra solas bevegelser.

VINTERSOLVERV HAR en viktig plass også i skandinavisk tradisjon og mytologi.

Tradisjonelt ble hendelsen feiret med Luciadagen den 13. desember. Men da man gikk over fra juliansk til gregoriansk kalender, beholdt man Lucia-feiringen den 13., og man kom i utakt med solvervet.

Dagen da sola «snur» er også tradisjonelt siste frist for brygging av juleøl, det ble sagt at ølet måtte være ferdig nå slik at det ikke «gikk solverv i det».

Ifølge Gulatingsloven som gjaldt på Vestlandet fra før år 900 til 1276 kunne en bonde bli fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul (som ingen egentlig vet hva betyr) de siste tre årene. Halvparten av eiendommen ble overført til kongen og den andre halvparten til biskopen.

Og skal vi tro gamle tradisjoner, er det best å ta en pause i de sju slaga på søndag. Alt arbeid som innebærer at noe blir dreid rundt er nemlig forbudt, og man trodde at kakene ikke ville feste seg til takka på denne dagen.

Dagen ble markert med en sol på primstavene.

I MODERNE TID er det også andre grunner til å markere 21. desember.

På søndag er det 40 år siden Apollo 8 ble skutt opp, og ble den første sonden til å gå i bane rundt månen.

I 1898 oppdaget Marie og Pierre Curie radium den 21. desember. Og for 71 år siden, i 1937, var det verdenspremiere på Disney-filmen «Snehvit og de syv dvergene».

Hei hå, hei hå, mot sommer'n går vi nå.


Kilder: Pål Brekke, Wikipedia, Caplex

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.