(Dagbladet.no): Importen av leker har doblet seg siden 1990. I år importeres det 20 kilo leker per barn. Halvparten kjøpes til jul, ifølge tall som Framtiden i våre hender har hentet inn fra SSB.

- Julekvelden er blitt et grunnkurs i forbruk der barna ikke får tid til å leke med de nye lekene sine fordi de må åpne stadig nye pakker, sier redaktør Eidi Ann Hansen i Etiskforbruk.no.

En undersøkelse som Framtiden i våre hender (FIVH) gjorde i 2001, viste at sju av ti barn får flere enn 11 gaver på julaften.

- Det er rimelig å anta at barn får enda flere gaver nå, i og med at importen har økt de siste åra. Presset øker også fordi flere barn utsettes for reklame på TV, via barnekanaler som sender fra utlandet, sier Arild Hermstad i FIVH.

Eidi Ann Hansen tror ikke det er barnas ønsker og behov som blir reflektert i gavene.

- Mange av gavene som ligger under treet vil aldri bli brukt og i mange tilfeller er det tantes, besteforeldre eller foreldres venners ønsker om å gi som utløser gaveskredet, sier Eidi Ann Hanssen.

På gavejakt
På Byporten i Oslo sentrum er Kari Margrethe Benz på julegavejakt. Hun ender med et par morsomme tøfler til en liten gutt og badeleker til sin egen datter Eir (10 mnd). Hun er ikke overrasket over at barn får kilovis med leker.

- Barn får veldig mye, og jeg tror på ingen måte at de trenger alle disse gavene. Mye blir nok ikke brukt. Men vi setter jo barn utrolig høyt og det er jo så gøy å kjøpe leker, og så mye fint. Man klarer liksom ikke la være. Mange voksne finner kanskje litt tilbake til barnet i seg selv når de går i lekebutikken også, tror småbarnsmoren.

FIVH og Etisk forbruk mener julegaveskredet utgjør et miljøproblem i alle ledd - fra råvarene tas ut og lekene produseres med tung bruk av kjemikalier, til emballering og eksport og transport ut til forbrukerne. Der havner lekene i haugen til norske barn, som stadig vokser. En undersøkelse fra 2004 viser at hvert svenske barn i snitt har 617 leker på rommet sitt.

- I Norge er tallet trolig enda høyere, mener Eidi Ann Hansen.

Gavedrysset til jul i fjor ga en estimert omsetning på 2,4 milliarder kroner. Daglig leder Per Normann Larsen i Leketøybransjens fellesråd tror på en økning i år, til tross for finanskrisen.

Elendige arbeidsforhold
Men miljøproblemer er ikke det eneste problemet med lekene som gis til jul. I fjor kom China Labor Watch
med en rapport som avdekte brudd på arbeiderrettigheter i kinesiske leketøysfabrikker. Bruddene inkluderte bruk av mindreårige, obligatorisk overtid, usikrede arbeidsplasser og seksuelle overgrep. Saken ble omtalt av blant andre NY Times. Fabrikkene de undersøkte er tilknyttet flere store leketøysprodusenter, blant annet Disney og Hasbro.

- Den hektiske høysesongen på fabrikkene fra juni til oktober preges av ekstrem bruk av overtid og lav lønn, og medansvarlige for dette er de multinasjonale selskapene som fokuserer på kjappe leveringen og lave priser, sier Eidi Ann Hansen.

Det internasjonale rådet for leketøysindustrien uttalte i fjor at de jobber med å løse problemene.

Kari Margrethe Benz forsøker å være en bevisst forbruker selv.

- Dårlig samvittighet løser ingenting, men man kan forsøke å være litt bevisst. Hadde det vært en fair trade-merking for leker, hadde jeg nok valgt de produktene som hadde det, sier Benz.

Hennes beste råd er å kjøpe kvalitet.

- Man kan kjøpe noe som man vet har fungert for andre barn. Ofte er det de samme lekene barna griper til hver gang, som stablebeger og klosser. Man kan gå sammen og kjøpe kvalitet, det er det jeg ønsker til min datter, sier Benz, som tror det blir en del gaver under treet hjemme i år.

- Vi har fått beskjed om å ikke kjøpe så mye selv, sier hun.