Fråtset i herreklubber, aksjeutbytte og gigantiske honorarer mens selskapene de ledet, gikk dukken.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Årets lister er ikke klare ennå.
GRISK: Lloyd Blankfein i Goldman Sachs tok alene ut over 350 millioner norske kroner i lønn i fjor. Foto: Goldman Sachs/AP Photo/Scanpix
(Dagbladet.no) Gravejournalister hos nyhetsbyrået AP har gått lønningene til sjefene i de kriserammede amerikanske bankene nærmere etter i sømmene. Funnene er graverende.
Banksjefene har i løpet av fjoråret hentet ut mer enn 1,6 milliarder dollar - 11 milliarder kroner - i lønn, bonuser og andre velferdsgoder.
Fråtset mens budsjettene ble kappet
Utbetalingene, skriver byrået, fant sted parallelt med at resultatregnskapene begynte å komme, og signalene om den inneværende finanskrisen begynte å åpenbare seg.
Uten å offentliggjøre navnene på disse konstaterer nyhetsbyråets granskere at flere av sjefene tok ut gigantiske summer til seg selv - samtidig med at de kappet bankenes resterende budsjetter til det ytterste.
De samme banksjefene måtte senere gå kanossagang til myndighetene for økonomiske livliner til å holde virksomheten på bena.
Aksjer, jetfly og medlemskap i herreklubber
Banksjefene har ikke tatt ut fråtseriene bare i hard cash.
Innbefattet i summen er i tillegg til kontantbonuser også aksjer, privat bruk av virksomhetenes jetfly og sjåfører, sikkerhetstjenester og medlemskap i eksklusive herreklubber.
Gjennomsnittlig tok hver sjef ut over 15 millioner kroner i lønn.
Lloyd Blankfein, øverste sjef i Goldman Sachs, belønnet seg selv med over 350 millioner norske kroner i løpet av fjoråret. Legger vi til hans fire nærmeste undersjefer, blir totalbeløpet om lag 1,5 milliard.
Goldman Sachs har ifølge New York Times unngått de første, store smellene i høstens finanskollaps, men står nå overfor de styggeste regnskapstallene siden banken først ble børsregistrert.
Ed Canaday, en talsmann for Goldman Sachs, nektet å kommentere saken da nyhetsbyråets gravejournalister konfronterte ham med de frapperende summene.
Kunne avverget statlig støtte
Med staten inne med midler legges det føringer på lederlønninger, bonuser og fallskjermer. Dette var en bevisst del av statens redningsplan.
Honorarene alene ville vært nok til å berge flere av bankene som senere måtte reddes av staten.
Den amerikanske staten har gått inn med om lag 700 milliarder dollar for å redde vaklende finansgiganter.
Banksjefene har i løpet av fjoråret hentet ut mer enn 1,6 milliarder dollar - 11 milliarder kroner - i lønn, bonuser og andre velferdsgoder.
Fråtset mens budsjettene ble kappet
Utbetalingene, skriver byrået, fant sted parallelt med at resultatregnskapene begynte å komme, og signalene om den inneværende finanskrisen begynte å åpenbare seg.
Uten å offentliggjøre navnene på disse konstaterer nyhetsbyråets granskere at flere av sjefene tok ut gigantiske summer til seg selv - samtidig med at de kappet bankenes resterende budsjetter til det ytterste.
De samme banksjefene måtte senere gå kanossagang til myndighetene for økonomiske livliner til å holde virksomheten på bena.
Aksjer, jetfly og medlemskap i herreklubber
Banksjefene har ikke tatt ut fråtseriene bare i hard cash.
Innbefattet i summen er i tillegg til kontantbonuser også aksjer, privat bruk av virksomhetenes jetfly og sjåfører, sikkerhetstjenester og medlemskap i eksklusive herreklubber.
Gjennomsnittlig tok hver sjef ut over 15 millioner kroner i lønn.
Lloyd Blankfein, øverste sjef i Goldman Sachs, belønnet seg selv med over 350 millioner norske kroner i løpet av fjoråret. Legger vi til hans fire nærmeste undersjefer, blir totalbeløpet om lag 1,5 milliard.
Goldman Sachs har ifølge New York Times unngått de første, store smellene i høstens finanskollaps, men står nå overfor de styggeste regnskapstallene siden banken først ble børsregistrert.
Ed Canaday, en talsmann for Goldman Sachs, nektet å kommentere saken da nyhetsbyråets gravejournalister konfronterte ham med de frapperende summene.
Kunne avverget statlig støtte
Med staten inne med midler legges det føringer på lederlønninger, bonuser og fallskjermer. Dette var en bevisst del av statens redningsplan.
Dagbladet.no har tidligere omtalt hvordan sjefene for USAs ni største banker ankom Washington i limousin, fikk et ark stukket i hånda og klar beskjed om å undertegne redningsavtalen finansminister Henry Paulson hadde forelagt dem.
Paulson har ironisk nok selv en fortid i Goldman Sachs. Bush-administrasjonens
nødhjelpspakke til bankene innebærer at de kan kjøpe stemmerettsløse
preferanseaksjer for 125 milliarder dollar i de ni storbankene.
Honorarene alene ville vært nok til å berge flere av bankene som senere måtte reddes av staten.
Den amerikanske staten har gått inn med om lag 700 milliarder dollar for å redde vaklende finansgiganter.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen