Var aldri i kamp under vinterkrigen, mener historiker.

Tips oss 2400
Lars Borgersrud

Lars Borgersrud

(Dagbladet.no): I starten av «Max Manus»-filmen får vi se heftige kampscener fra den finsk-russiske vinterkrigen mars 1940, der Manus opptrer i heseblesende actionscener i kamp mot russerne.

Denne sekvensen fikk imidlertid historiker Lars Borgersrud til å riste på hodet.

- Ren fiksjon, mener han.


- Ville snudd seg i graven
- Dette er ikke sant, Max Manus var aldri i kamp under vinterkrigen, sier Borgersrud.

Han ble intervjuet om den historiske korrektheten av NRK Kulturnytt, og til statskanalen sa historikeren at han mener Max Manus ville snudd seg i graven over den framstillingen av ham som kommer fram i filmen.

Overfor Dagbladet.no fortsetter han å stille spørsmål ved arbeidet til filmens historiske konsulent.

- Jeg er overbevist om at Max Manus ville syntes dette var fryktelig, sier Borgersrud om portretteringen fra vinterkrigen.

- Manus har selv skrevet kritisk om vinterkrigen, han mente han dro dit på feil premisser og at han hadde stor forståelse for russerne under krigen. Han roser også russernes tapre krigsinnsats, sier Borgersrud.


- Uhyre arrogant
Historisk konsulent for filmen er Norges Hjemmefrontsmuseums leder Arnfinn Moland. Han er irritert på Borgersrud.

- Det at Borgersrud sier at Max Manus nærmest ville snudd seg i graven på grunn av denne filmen, synes jeg er uhyre arrogant. Når kona til Max, Tikken, sier at det var slik hun opplevde virkeligheten, så taler det for seg selv, sier Moland til Dagbladet.no

I filmen kan vi se Max Manus i dramatiske scener, det blir vist at han stormer fremover på slagmarken og til slutt dreper en ubevæpnet russer med kniv. En scene som står svært sentralt i filmen for å forklare Max Manus psyke, og Manus har stadige flashbacks til denne scenen.


- Filmen har blitt helt skeiv, de har ikke gjort en god nok jobb, mener Borgersrud.


Ingen kamp for norske frivillige
Borgersrud, som har en doktorgrad i moderne historie, forteller at norske styrker var utplassert ved fronten i vinterkrigen natten mellom 12. og 13. mars 1940, da det ble innledet massivt bombardement mot styrkene.

13. mars ble det derimot fred og de norske styrkene var aldri involvert i kampen mot russerne.

- Hadde ikke freden kommet den dagen, så er det ingen tvil om at de norske frivillige ville kommet i kamp. Men det gjorde de altså ikke.

Borgersrud henviser til en rekke kilder som underbygger hans kritikk av filmens fremstilling av vinterkrigen. Han forteller at to frivillige nordmenn mistet livet, men ikke i kamphandlinger.

- En ble drept i en trafikkulykke, og en ble drept i et patruljeoppdrag hvor de kom bort i en mine som var lagt ut.

Artilleribeskytning
Kampscenene fra vinterkrigen baserer seg på dagboknotatene til Kolbein Lauring. Der forteller han om den dramatiske dagen.

- Lauring skriver om en seks timer lang artilleribeskytning 13 mars. Det er denne hendelsen som ga Max Manus post-traumatiske lidelser og søvnproblemer, sier Arnfinn Moland.

Lars Borgersrud er først og fremst oppgitt over at filmskaperne ikke har informert om deres kunstneriske friheter rundt vinterkrigen.

I boka «Max Manus: Film og virkelighet», fortelles det om kunstneriske friheter filmskaperne har tatt. Blant annet avgjørelsen om å vise Jens Christian Hauge i 1940, selv om han ikke ble involvert i den norske motstandskampen før i 1942.

Her skrives det ikke noe om scenen fra vinterkrigen.

- Manus var kritisk til vinterkrigen
Filmen om Max Manus ble sett av 140 000, noe som er den beste åpningen av en norsk film noensinne.

Filmen har fått meget gode anmeldelser og blir trolig solgt til flere land.


- Borgersrud får male videre med dette her. Alle som ser filmen og koser seg får gjøre det, så får de som misliker den fortsette med kritikken, sier Arnfinn Moland.

Borgersrud er imidlertid ikke den eneste som har stilt spørsmål ved filmens historiske korrekthet.

Ifølge Erling Fossen kan filmen være med på å glorifisere motstandskampen uten grunn.
I denne artikkelen