- DET ER VANSKELIG Å FORSTÅ hva som er utslagsgivende for hvor stor oppmerksomhet en konflikt får, sier programansvarlig Dag Horntvedt i Leger Uten Grenser til Dagbladet.no.

- Det henger ikke alltid sammen med antall ofre.

I GÅR GIKK Leger Uten Grenser ut med en liste over det de betegner som «Verdens ti største humanitære kriser».

- Vi rangerer ikke krisene direkte, men vi forsøker å sette på fokus på pågående konflikter. Ta krisen i Darfur som har man kjent til lenge, men der behovene til lokalbefolkningen er like store som før, sier Horntvedt.

Det er ellevte året på rad at Leger Uten Grenser kommer med listen, som inntil i år bar navnet «Verdens mest underrapporterte konflikter». Men navneskiftet innebærer ikke at krisene ikke lengre underrapporteres.

- I DET SISTE har vi sett et stort fokus på sjørøvere i Adenbukten, men de humanitære behovene på fastlands-Somalia underrapporteres. Og selv om media har vært veldig flinke til å dekke krisen i Kivu i Kongo, så får resten av Kongo svært lite oppmerksomhet, sier Horntvedt.

- Konflikten i Kongo har vart i en årrekke. Vi ser at det fortsatt må gjøres veldig mye for å kunne øke livskvaliteten til innbyggerne.

- Hvorfor blir det ikke bedre?

- Spesielt sør for Sahara så ser vi at tingene ikke blir bedre til tross for en formidabel innsats. Det er ikke bare hjelpeorganisasjonene som kan løse de humanitære problemene. Styresmaktene klarer ikke, eller vil ikke, bygge opp en fungerende infrastruktur, forklarer Horntvedt.

- Samtidig blir det vanskeligere for hjelpeorganisasjoner å være tilstede i flere områder. Det utøves stadig flere krigshandlinger og trusler mot hjelpeorganisasjoner. Det er mange grunner til dette, men det skyldes vel først og fremst en blanding av ren kriminalitet og politisk ytring.

- Behovene vi møter ute i felten er veldig store, større enn vi klarer å dekke. Det er fortvilet at det er tilfeldigheter som styrer hvem som får hjelp og hvem som må gå uten, sier han til Dagbladet.no.


HER ER LISTEN OVER VERDENS TI VERSTE HUMANITÆRE KRISER:


SOMALIREGIONEN (ETIOPIA):
Den har blitt kalt både «Etiopias Darfur» og «Etiopias Skitne krig». Konflikten mellom regjeringsstyrkene og opprørerne i den oljerike Somaliregionen i Etiopia eskalerte i fjor sommer, etter at the Ogaden National Liberation Fronts angrep på en oljerigg kostet 74 etiopiere og kinesere livet.

- Folket har ingen bevegelsesfrihet. Det er landminer overalt, og stadige militæraksjoner. Dette hindrer mattransporten i hele regionen, forteller Vegard Vartdal, som inntil nylig arbeidet som lege i Wardher i Somaliregionen, til Dagbladet.no.

- Vi måtte til slutt opprette et ernæringssenter, selv om det bare var et plaster på såret. Vi driver vanligvis ikke med matdistribusjon, men det var ingen annen organisasjon i nærheten som kunne ta seg av det. I tillegg til transportproblemene og de høye matprisene, fortalte de lokale oss at det var den verste tørken på tredve år, sier Vartdal.

- Det kom en stadig økende tilstrømning av underernærte barn. Denne tendensen hadde dabbet av i resten av Etiopia, men ikke i området rundt Wardher. Dette var nomadiske folk som bor langt unna, og som bare kommer når det er veldig alvorlig, forteller legen.

SOMALIA:
 - Det foregår et skjult folkemord i Somalia, som har mistet hele generasjoner, sa FNs spesialutsending Ahmedou Ould Abdallah under et møte med Den afrikanske union (AU) mandag, melder AFP.

Somalia topper tidsskriftet Foreign Policy Magazines sin liste over «failed states», og har vært uten en fungerende statsmakt siden dikatoren Siad Barre ble styrtet i 1991.

De etiopiske styrkene som intervenerte i 2006 mot de islamistiske domstolene, skal nå ut av Somalia før nyttår, melder BBC News.

FN ønsker imidlertid ikke å sende FN-soldater til Somalia for å støtte opp om de fredsbevarende styrkende til AU. Generalsekretær Ban Ki Moon mener det er for farlig, og at det ikke er noen fred å bevare.

Ifølge Leger Uten Grenser har den humanitære situasjonen sentralt og sør i landet blitt stadig verre, etter at befolkningen i 2008 skal ha opplevd den verste volden på ti år.

- Selv om dataene er usikre på grunn av et sammenbrudd i landets nasjonale helsevesen, tyder mye på at helsesituasjonen for Somalias befolkning er blant de verste i verden: På landsbasis dør én av ti kvinner under fødsel, og mer enn ett av fem barn dør før de feirer sin femte fødselsdag. Krigshandlinger og uroligheter har ført til massiv feilernæring blant barn, og i tillegg har økningen i matvareprisene og en langvarig tørke i landet slått uheldig inn, opplyser Leger Uten Grenser.

ZIMBABWE:
- Om lag 3 millioner mennesker har flyktet til Sør-Afrika; en så stor flyktningstrøm har verden aldri før sett fra et land som ikke er i krig, skriver Leger Uten Grenser.

Under president Robert Mugabes regjeringstid, har landet gått fra å være regionens brødkammer til å mangle rent vann og grunnleggende matvarer og hygieneartikler.

Verdens matvareorganisasjon anslo i høst at fem millioner mennesker, omkring halvparten av landets befolkning, risikerer å sulte i hjel i løpet av 2009. På fredag oppjusterte de tallet med nesten en halv million mennesker, melder FNs nyhetsbyrå Irin.

Samtidig advarer hjelpeorganisasjoner i landet om at koleraepidemien er ute av kontroll.

- Siden 2003, så har vi registrert minst to kolerautbrudd i året i Zimbabwe, opplyser Custodia Mandhlate fra Verdens helseorganisasjon.

Den økonomiske krisen har ført til at vann- og sanitetssystemene ikke lenger blir ivaretatt. Samtidig forverres epidemien av mangelen på helsepersonell, medisiner, transportmuligheter og mat for både helsearbeidere og pasienter. Den høye inflasjonen gjør også at mange ikke lenger har råd til å begrave sine døde.

UNDERERNÆRING HOS BARN:
De høye matvareprisene har også ført til en verdensomspennede epidemi av underernæring av barn under fem år, som trenger proteinrik mat for å vokse — og overleve.

- Akkurat nå lider 20 millioner barn fra den mest dødelige formen for underernæring: akutt alvorlig underernæring. Hvert år dør opp til fem millioner barn under fem år av komplikasjoner relatert til underernæring. Bare rett over sju prosent av disse alvorlig underernærte barna mottar den næringsrike terapeutiske behandlingen som FN anbefaler, skriver Leger Uten Grenser.

NORDVEST-PAKISTAN:
Ny på listen i år er de pakistanske stammeområdene på grensen mot Afghanistan, der de intensiverte kampene mellom regjeringssoldatene og militante grupper - i itillegg til USAs luftangrep - har gjort sivilbefolkningen mer utsatt.

- I oktober økte volden, og hundretusenvis flyktet til naboregionene bare i løpet av noen få dager. De flyktet fra angrep og bomber, og mange fikk tilflukt i private hjem, moskéer, skoler og midlertidige leire, skriver Leger Uten Grenser.

- I tillegg til den væpnede konflikten ble nordvest Baluchistan rammet av et kraftig jordskjelv i slutten av oktober. De fleste leirhusene ble ødelagt, og folk ble tvunget til å sove ute i kulda på grunn av ødeleggelsene og frykt for etterskjelv, skriver de videre.

KONGO:
En kvart million mennesker har blitt fordrevet fra sine hjem i Den demokratiske republikken Kongo siden august, melder BBC. Både regjeringssoldater og opprørere skal ha drept, voldtatt og tvangsflyttet sivile.

- Dette skjedde til tross for at FNs fredsbevarende styrke MONUC var til stede, skriver Leger Uten Grenser.

Ifølge en upublisert FN-rapport som BBC har gjengitt, samarbeider den kongolesiske regjeringshæren med den rwandiske hutumilitsen FDLR, mens tutsiopprørerne i Kongo har mottatt barnesoldater og annen bistand fra Rwanda.

SUDAN:
- Selv om helseindikatorene har forbedret seg for de fleste i Darfur, har sikkerhetssituasjonen alvorlig forverret seg i 2008, skriver Leger Uten Grenser.

- Fem år etter krisens begynnelse og tross internasjonal innsats — hundretusener er fortsatt avskåret fra hjelp. Tusener av andre risikerer å miste hjelpen som et resultat av ustabile frontlinjer, skiftende allianser mellom de væpnede gruppene, angrep rettet mot hjelpearbeidere og økte restriksjoner hva gjelder humanitær hjelp fra myndighetenes side.

Den humanitære katastrofen i Sudan begrenser seg heller ikke til Darfur-regionen. I Sør-Sudan har ikke fredsavtalen av 2005 tatt brodden av de regionale spenningene. I tillegg er er hele området lagt øde av mange års borgerkrig.

- I Sør-Sudan har FN beregnet at 1,2 millioner mennesker har vendt tilbake til hjemmene sine etter 20 års borgerkrig. De som vender tilbake finner ofte at hjemregionen praktisk talt er uten infrastruktur, tjenester og helsetilbud.

IRAK:
- En av de største utfordringene for uavhengige humanitære organisasjoner i dag er å nå fram til sivile som er rammet av krig og væpnet konflikt. Dette er tydeligst illustrert i Irak, skriver Leger Uten Grenser.

De understreker at sikkerhetssituasjonen i landet har bedret seg noe de siste 18 månedene, men fremdeles forårsaker bombeangrep og annen voldsutøvelse død og svært alvorlig skader.

- I tillegg til skader, er den generelle tilstanden til Iraks helsevesen bekymringsverdig. Den irakiske regjeringen har gjort en innsats for å utvikle helsetjenestene, men det er fortsatt store mangler, og tusener av irakere mottar ikke nok eller ikke noen form for helsetilbud. Denne situasjonen er et resultat av mange års vanstell av helsevesenet, spesielt primærhelsetjenesten — og tapet av helsepersonell som har flyktet fra Irak i frykt for å bli drept eller kidnappet.

BURMA:
I fjor høst rettet hele verdens øyne seg mot Burma, da titusener av munker i safrangule kutter marsjerte gjennom gatene — hvorpå militærjuntaen reagerte med å slå hardt ned på demonstrantene. Militærjuntaen har styrt Burma siden 1962, og gjør alt de kan for å vise at de er i kontroll over landet. Da syklonen Nargis slo til i mai i år, og 130 000 mennesker døde eller forsvant, nektet derfor militærregimet å utstede visum til internasjonale feltarbeidere før flere uker etter at syklonen først traff landet.

- Samtidig som etterdønningene av naturkatastrofen gjorde seg gjeldende, fikk ikke befolkningen i landet dekket sine andre kroniske og akutte helsebehov. Mangelen på investeringen i helsesektoren, både av landets regjering og det internasjonale samfunnet, har ført til at store deler av befolkningen står fullstendig uten helsetilbud, melder Leger Uten Grenser.

- Statens utgifter til helsetjenester var 0,70 amerikanske dollar per person in 2007, og den samlede investeringen tilsvarer kun 0,3 prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Bistandsmidler utgjorde kun 3 dollar per person, og tallet er blant de laveste verden over. Verken landets egen regjering eller det internasjonale samfunnet anerkjenner befolkningens behov. Derfor kommer hiv/aids, tuberkulose og malaria til å fortsette med å ta livet av tusenvis av mennesker hvert år.

HIV/AIDS OG TUBERKOLOSE:
- Mennesker med hiv/aids har omtrent femti ganger så stor sannsynlighet for å utvikle tuberkulose sammenliknet med hiv-negative personer. Omtrent en tredjedel av de som lever med hiv/aids har latent tuberkulose. Likevel var det i 2006 bare én prosent av hiv/aidspasientene som ble undersøkt for tuberkulose, opplyser Leger Uten Grenser.

- Et av landene som er hardt rammet av både hiv/aids og tuberkulose er Swaziland. Landet har verdens høyeste hiv/aids-rate: hele 26 prosent av den voksne befolkningen er smittet. Av disse har 80 prosent også tuberkulose. Tuberkulosestatistikken er også brutal, hvert år blir 12 personer per 1000 innbyggere smittet av sykdommen som spiser opp lungene deres. På grunn av hiv/aids og tuberkulose har den gjennomsnittlige levealderen i Swaziland gått fra 57 år i 1997 til bare 32 år i dag.