TRØSTER PAPPA: Geir Fossum bruker øyeprotese. Her er han sammen med sønnen Ivan (6) åp fanget. - Det var en sterk opplevelse ikke bare for meg, men for alle rundt meg, sier han. Foto: Bjørn Are Hansen
Slik fyrer du opp sikkert
1. Gjør klart for oppskytningen mens det fortsatt
er lyst og før festen starter. Finn et egnet sted og rigg til for
avfyring. Fyrverkeriet skal ligge utilgjengelig for barn og
uvedkommende.
2. Les bruksanvisningen nøye før
bruk. Sett deg inn i produsentens anbefalinger, og legg merke til
aldersgrensene - 18 år for bruk av raketter og lignende, 16 år for bruk
av stjerneskudd. Ikke hold og tenn på flere stjerneskudd samtidig. Det
kan føre til en kraftig flamme og brannskader på hånda.
3. Kontroller
at fyrverkeriet ikke er skadet. Skadet fyrverkeri skal ikke brukes
eller kastes i søpla, men leveres tilbake til forhandleren.
4. Sørg for at fyrverkeriet ikke kan velte. Bakkebatterier må plasseres på rett underlag og støttes opp.
5. Bruk tennstav, ikke åpen flamme - som kan bli så stor at den antenner raketten direkte i stedet for lunta.
6. Sitt
på huk, tenn lunta og gå unna. Bruk vernebriller for å redusere
risikoen for at du skader øynene på grunn av feil ved fyrverkeriet.
7. Bøy
deg aldri over antent fyrverkeri. Inne i selve fyrverkeriet kan det
være en hurtiglunte, som brenner svært raskt og en antent rakett kan
avfyres brått og uventet.
8. Ikke tenn fyrverkeriet på nytt dersom det ikke tenner ved første forsøk.
La stå i 30 minutter eller dynk fyrverkeriet grundig i vann før det fjernes.
9. Hold
god avstand fra oppskytingen. Fyrverkeri inneholder eksplosiver. Blir
du truffet kan du få alvorlige skader og i verste fall omkomme.
10. Alkohol og fyrverkeri hører ikke sammen I alkoholpåvirket tilstand reduserer vurderingsevnen, mens reaksjonstida øker.
Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
HERØY (Dagbladet): —?Det mest fatale skuddet gikk rett i det ene øyet mitt, resulterte i at jeg ble blind og måtte ligge på sykehus i halvannen måned, forteller han. Alle skuddene i bakkebatteriet gikk av samtidig, slo ut sideveis i stedet for oppover mot himmelen. Firebarnsfaren ble truffet av fire-fem skudd, tre i ansiktet og to i brystet.
Barna, samboeren og svigerforeldrene var alle vitner til at han ble alvorlig skadet under nyttårsfeiringen på øya Herøy i Nordland for tre år siden. Skrekkopplevelsen sitter fremdeles hardt i. De vonde minnene kommer tilbake for fullt når en ny nyttårsfeiring nå står for døra.
—?Burde vært ulovlig —?Det var en sterk opplevelse ikke bare for meg, men også for dem som var til stede da uhellet skjedde, sier 41-åringen, som selv er blitt halvt arbeidsufør etter eksplosjonen.
—?Ettersom jeg plages mye med smerter og blir fort sliten, orker jeg bare å jobbe i halv stilling i butikken. Men jeg pleier å tenke at det hele kunne gått så mye verre, at jeg faktisk kunne blitt drept — og dermed var veldig heldig. Jeg klarer jo fint å leve på denne måten, sier Fossum.
Han er glad for forbudet mot pinneraketter, men synes ikke det er på langt nær nok. Raketten som ødela synet hans var av den lovlige typen. Fossum var ikke beruset under oppskytingen. Han fulgte bruksanvisningen og plasserte batteriet trygt og stødig på en slette før han tente på.
—?Jeg håper virkelig at dette bare er ett skritt på veien. Bakkebatteriene er utvilsomt aller farligst og burde vært ulovlig å bruke i privat sammenheng, mener Fossum.
Nils Bull, overlege og øyespesialist ved Haukeland sykehus i Bergen tror ikke forbudet mot pinneraketter vil få ned tallet på skadde på nyttårsaften i år.
—?I fjor ble det registrert 21 alvorlige skader på øynene etter bruk av fyrverkeri. Seks av skadene ble forårsaket av pinneraketter, like mange av bakkefyrverkeri. Ni av skadene var av ukjent opprinnelse. Tallene tyder på at lovlige bakkeraketter er like farlige som pinneraketter, sier Bull, som hvert år samler inn data fra øyeavdelingene rundt omkring i landet for å få en oversikt over skader etter nyttårsaftenfeiringen.
Småskader —?For noen betyr nyttårsfeiringen et tapt øye for livet. I tillegg til de mest alvorlige skadene får vi også inn personer med småskader på øynene etter bruk av stjerneskudd. Glødende partikler har klistret seg fast til hornhinnene og må skrapes bort. Det er ufarlig og man blir bra igjen dagen etter, men små barn må i verste fall legges i narkose fordi de ikke klarer å sitte stille, sier Bull.
Har du tips om skader i forbindelse med fyrverkerioppskyting, eller oppskyting av ulovlige raketter i kveld? Kontakt oss på SMS/MMS til 2400 eller e-post 2400@dagbladet.no.
Flest menn Ni av ti som blir skadet i forbindelse med rakettoppskytningen er menn. En tredjedel av dem som rammes er tilskuere.
—?Folk bør holde seg langt unna rakettoppskytningen. Står du 50 meter bortenfor og raketten løper løpsk, rekker du ikke snu deg vekk engang, sier Nils Bull, som råder alle som skal skyte opp raketter til å bruke godkjente vernebriller med CE-merke.
—?Oppstår det feil med fyrverkeriet og alt smeller av på én gang, holder det ikke med billige plastbriller, sier han.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) håper forbudet mot pinneraketter vil medføre en tryggere nyttårsfeiring.
—?I fjor var bruk av såkalte pinneraketter skyld i sju av ti skader. Så vi håper på færre skader dette året, sier informasjonsrådgiver Eva Ulland i DSB. De fem siste åra er i gjennomsnitt 140 mennesker blitt skadet som følge av bruk av fyrverkeri, viser tall fra DSB. I forbindelse med nyttårsfeiringen i fjor fikk 155 personer skader av raketter, mens tallet var 128 året før. Effektbatterier og annet bakkefyrverkeri var involvert i 15 prosent av ulykkene.
Hensikten med forbudet mot pinneraketter er å redusere antallet personskader og materielle skader forårsaket av fyrverkeri.
—?De fleste skader med fyrverkeri skyldes bruk av raketter, sier Ulland.
—? Raketter kan velte under avfyring, endre kurs i luften og er ofte gjenstand for bevisst eller ubevisst feilbruk.
Send tips til Dagbladet.noMMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no