DET ER IKKE BIKKJEKALDT. Det er sånn kaldt det bare kan være i Midtvesten, med diamanter på bilvinduene og en vind som ikke uler, men knurrer mot deg.

Enda du trekker deg tilbake, går ned en annen gate, østover, finner nordavinden fra prærien deg.

Den sniker seg gjennom buksene dine, den biter deg i kinnene til det kjennes som om du blør. Det er femten fot snø i gatene og ingen andre ute. Bare en strøm av biler, eksosrøyk og skittenbrune skavler og is mot glatte sko.

DAGEN DERPÅ kommer ikke hardere enn dette, en fremmed i en fremmed by. Skulle aldri forlatt hotellrommet.

Men det finnes grenser for hvor lenge man kan være på et hotellrom uten å ta til seg drømmene til de som har bodd der før.

Tom Waits bodde en gang på hotell i fire år. Men det var i det minste Hotel Tropicana i Los Angeles, der tropenetter og tropedager gjør selvpåført lidelse langt lettere å bære. Når dystre tanker begynner å samle seg fra vestsiden av madrassen, hodepinen kommer sigende inn fra nordøst samtidig som sulten begynner å rumle fra et sted langt under svette dyner, hva skal en stakkars gutt gjøre?

Det er ingen kunst å havne utpå. Dagen før hadde jeg fått servert et glass med rom fra Jamaica.

Den var stram og tynn og viste seg å holde 76 prosent. Det var derfor isbitene lå og fløyt i bunnen av glasset.

Det var så rart at jeg måtte sjekke en gang til. Og man blir så tørst av rom. Jeg kan huske at jeg spiste kjøtt. Mye kjøtt. Og jeg husker at jeg sto i heisen og luktet på neglene mine. De luktet alkohol. Det har jeg aldri opplevd før.

DET ER INGENTING SOM ER SÅ TRIST som en tørrlagt by, synger Tom Waits om den vesle forbudsbyen Serviceton i Sør-Australia.

Når jeg er bakfull, så tenker jeg alltid på Tom Waits. Her, på andre siden av verden, i Tom Waits gamle hjemby Minneapolis, er problemet et annet: Du kan ikke finne en matbit, selv ikke med en geigerteller.

Plutselig står jeg på hjørnet av 9th & Hennepin — «Where all the donuts have names that sound like prostitutes».

Dette var kanskje en gang i tida et sydende, skittent sted fullt av brukne paraplyer, hvor det var skrevet stygge ord på veggene. Nå er det ingen her, bare et skinnende nytt og fullstendig stengt tapassted i demonstrativt optimistiske farger.

DET ER INGENTING TRISTERE ENN EN BY UTEN MAT hvor sola har frosset fast et sted under horisonten. I et butikkvindu sitter en hund og fryser.

Folk har vært ute i verre før. Mange av dem har kommet tilbake med koldbrann og amputerte lemmer.

Jeg har sett soloppgangen over fire verdenshav. Men jeg vet ikke om jeg noen gang har sett noe vakrere enn de to ordene som lyste mot meg ved enden av Hennepin.

Uptown Diner, sto det. Og inne var det varmt, lufta dufter av frityr, fra kaffekanna kommer en endeløs strøm av tynn, stram, livgivende koffein. Kassaapparatet spiller en liflig melodi.

— Hva skal det være, spør servitrisen.

Jeg vet akkurat hva Tom Waits ville sagt, og et blikk på menyen fastslår at jeg er på akkurat rett sted. Det er bare så vidt jeg klarer å stoppe meg selv, hindre meg i å synge ut bestillingen som vil gjøre dagen derpå til dagen i dag.

«Eggs and sausage, and a side of toast
coffee and a roll, hash browns over easy
chili in a bowl!»

EGG OG PØLSE, TOAST, HASH BROWN OG CHILIBØNNER

Det hadde vært ok hvis det var lettere å få tak i litt grove frokostpølser i Norge. Men det går også bra med medisterpølser eller små sosisser.

Dette er ikke bare den klassiske menyen fra Tom Waits-sangen «Eggs and Sausages (In a Cadillac with Susan Michelson)» fra Nighthawks at the Diner, heller ikke bare deilig grisete mat.

Både pølser og egg inneholder aminosyren cystein, som er med på å redusere de negative effektene acetaldehyd som kan opptre i forbindelse med eksessivt alkoholinntak. Potetene og toasten har masse stivelse som gir energi, alle de andre tingene har mye protein, og chili er i grunnen mye bedre til å fortelle kroppen at den skal våkne enn det kaffe er.

Nok til 1

1 boks chilibønner 
Eventuelt mer chilipulver 
2 rå poteter 
1/2 løk 
2 ss hvetemel 
Salt og pepper 
Fett, enten bacon- eller ribbefett, smør eller stekeolje 
2 egg 
1/2 medisterpølse, delt på langs, eller 4-6 små sosisser 
2 skiver toast 

Begynn med å sette over chilibønnene i ei lita gryte. Bruk middels lav varme, for det er om å gjøre at de ikke blir mer enn maks litt brent. Smak til med mer chilipulver.

Riv potet og løk. Bland sammen med mel, salt og pepper. Form til små flate lapper og stek på middels eller middels høy varme i ei stekepanne med slippbelegg (non-stick). Det beste er å steke i bacon eller ribbefett.

Stek pølsene. Hvis du har sosisser, ikke prikk dem, for de er best når de sprekker litt. Hvis du bruker medisterpølse, del den på langs og stek den med snittsida ned mesteparten av tida. Det frigjør god smak. Stek eggene til slutt og la dem være skikkelig rennende. Rist toast.

DAGENDERPÅ-SMOOTHIE

Dette er en ikke-altfor-søt smoothie med grapefruktjuice og jordbær. Den smaker veldig sunt, og inneholder en hemmelig og svært effektiv ingrediens som du ikke kan smake.

2 dl grapefruktjuice 
1 dl frosne jordbær 
Eventuelt 1 aspirin eller dispril 
Eventuelt 1 ss sukker 

Ha juice og frosne bær i en blender, eventuelt også aspirin. Kjør til du har en jevn blanding. Smak til med sukker.


andreas@andreasviestad.com