Gasskonflikten er et tegn på økonomisk desperasjon, sier Nupi-forsker.

Tips oss 2400
GASSKRIG En kvinne ser på en trykkmåler på en gassledningene som går gjennom den lille ukrainske byen Boyarka sist søndag. Foto: AFP PHOTO/ SERGEI SUPINSKY

GASSKRIG En kvinne ser på en trykkmåler på en gassledningene som går gjennom den lille ukrainske byen Boyarka sist søndag. Foto: AFP PHOTO/ SERGEI SUPINSKY

- Mens 2006-krisen mellom Russland og Ukraina ble sett på som et tegn på
russisk maktarroganse, er dagens konflikt mer et utrykk for økonomisk
desperasjon, sier Nupi-forsker Indra Øverland til Dagbladet.no.

I dag ba Russlands statsminister Vladimir Putin energigiganten Gazprom
umiddelbart å redusere gassforsyningene som går via Ukraina til Europa.
Ifølge nyhetsbyrået AFP går planen ut på å kutte like mye som Russland
anklager Ukraina for å ha stjålet.


Miller hevder at Ukraina siden 1. januar har forsynt seg med 65,3 millioner
kubikkmeter gass som skulle ha gått til kunder i Europa.

Finanskrisen forsterker
Nupi-forsker Indra Øverland forteller at gasskonflikten mellom Russland og
Ukraina har blitt forsterket av den siste tidens finanskrise.

- På grunn av krisen har Russland mindre råd til å gi bort gratis gass, og
land som Ukraina har i enda mindre grad muligheten til å betale for seg,
sier Øverland. Derfor tror han også konflikten mellom Russland og Ukraina kan intensiveres.


Øverland er leder for Nupis energiprogram og har jobbet med Russland i en
årrekke.

- Jeg tror vi vil se flere konflikter i framtiden. Russland vil bli mer og
mer desperate etter mer penger, og på hugget for å få høyere priser.
Samtidig vil flere land få betydeligere dårligere råd, sier Øverland.

Putin taper penger
Øverland peker på at Russland blir hardt rammet av de lave energiprisene:

- Veldig mye aktivitet og prosjekter de kommende årene har vært basert på å
låne penger. Pengene skulle lånes internasjonalt gjennom de russiske
selskapene, men når verdien til selskapene faller i takt med de lavere
energiprisene mister de dramatiske evnene til å låne penger, sier Øverland.

Han peker også på at lederskapet i Russland har tapt betydelige beløp den
siste tiden.

- Mens Jens Stoltenbergs regjering tjener politiske på finanskrisen, har eliten rundt statsminister Vladimir Putin store aksjeposter i landets energiselskaper og har dermed tapt store beløp på kursnedgangen, sier Øverland.

Øverland tror Norge vil kunne tjene på et svakere økonomisk Russland.

- Finanskrisen kan gjøre StatoilHydro til en enda mer attraktiv partner i
utbyggingen av Stockman-feltet. Det norske selskapet vil ha lettere for å
låne penger internasjonalt og Russlands økonomiske evne til å kjøpe god teknologi annensteds svekkes, sier Øverland.

Stockman-feltet er verdens største påviste gassfelt til havs. Det ligger nesten 600 km fra Kolahalvøya, i den russiske delen av Barentshavet. Gassreservene er beregnet til 3700 milliarder kubikkmeter, eller tre-fire ganger så stort som norske Troll.





I denne artikkelen

Sted:
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør