ALLEREDE ER DET VELKJENT at vikingene sloss, horet og drakk (også tagget de griseri på veggene). De begikk også æresdrap for å gjøre opp, dog ikke av kvinner. Nå har danske arkeologer fra Nationalmuseet funnet ut at de drev med menneskeofring.

- Like inn til vi fikk de første kirkebyggene i Skandinavia ble det faktisk foretatt ofring av mennesker. Dette kaster et nytt lys på vikingtiden, sier Lars Jørgensen til Dagbladet.no. Han er seniorforsker og arkeolog ved Nationalmuseet i Danmark.

UTGRAVNINGENE ved Tissø på Vestsjælland startet opp på midten av 90-tallet, da en privatperson fant sølvmynter der. Jakten på sølvskatten pågikk i ni år. Forskerne skjønte etter hvert at de jaktet på noen enda større.

I tillegg til vakre smykker avdekket arkeologene at det hadde vært en storgård her, og at mange religiøse kultsteder var tilknyttet gården. De har også funnet våpen, verksteder, verktøy og menneskeknokler, blant annet restene av en barnekjeve som stammer fra vikingetida.

DE LED INGEN NATURLIG DØD. Jørgensen avviser også at disse menneskene kan ha blitt begravet på vanlig måte. Han er sikker på at det er spor etter menneskeofringer han har funnet.

- Rettsmedisinere som har sett på skjelettene har funnet ut at personene var døde allerede da de ble lagt inn i et hus i kultområdet knyttet til gården. Bygningen ble så brent kontrollert ned - bygningen to meter unna ble ikke rammet av branne -  før man satte opp en ny bygning over. De ville ikke ha ligget slik om det dreide seg om en vanlig begravelse, dette skjer på selve boplassen, sier Jørgensen.

Han synes arbeidet er svært spennende og venter på flere lignende funn.

- Det begynner å tegne seg et bilde av stormanns-residensene i Skandinavia som forteller noe annet enn det vi har trodd. Sprorene etter menneskeofringer dukker opp når man undersøker vikingenes kultanlegg. Jeg vedder min høyre hånd på at dette dukker opp i Norge også, når man begynner å undersøke kultstedene, sier Lars Jørgensen.

Folket på storgårdene i vikingetida hadde kontrollen over handel og forsvar, det er velkjent. Det ser også ut til at de religiøse ritualene ble organisert herfra. På disse gårdene tror man at de arrangerte store offerfester med ofring av våpen, smykker og verktøy i innsjøer og elver, dyr og andre gjenstander på kultsteder.

ARKELOGENE VAR FØRST FORVIRRET. De fant smykker, mynter og dyreknokler i det man trodde var en gammel avfallsdynge, som ble tidfestet til å stamme fra jernalderen og vikingtida. Det merkverdige var at en dyngen var plassert oppe på en bakketopp. Og hvem bærer søpla si oppover? Det viste seg å være et kultsted.

Storgården ved Tissø ser ut til å ha vært i bruk fra omkring år 600 frem til begynnelsen av 1000-tallet. Den vokste seg større med årene. Den store hallbygningen var rundt år 1000 på hele 550 kvadratmeter. I alt rommet bygningene på gården den gang ca. 2000 kvadratmeter. Stedet må ha vært helt sentralt i vikingtida.

På boplassen har de funnet restene av rundt 40 større hus, 70 gruvehus og et stort antall verkstedboder, brønner og en markedsplass.

Sporene etter offerstedene viser stor variasjon. Minst fire ulike offersteder ble brukt samtidig og ofringene varierte antakelig med årstiden. Ofringene på bakketoppen ble antakelig arrangert rundt midtsommer, mens fruktbarhetsfesten ved midtvinter kanskje foregikk gårdens store hall.

MENNESKEOFRINGER kan ha vært et rituale vikingene gjorde for å blidgjøre gudene. Jørgensen fortsetter nå utgravningene i Tissø. Han har også sett på andre utgravninger i Skandinavia, for å finne ut mer om den bestialske skikken.

- Ved Lund i Sverige er det også funnet offer av mennesker tilknyttet en gård med kultbygninger, sier Jørgensen.

Her har rettsmedisinske undersøkelser av knoklene vist at menneskene ble lagt i de rituelle bygningene etter at de var døde.

DEN GAMLE VIKINGBORGEN i Trelleborg (980) har ifølge Jørgensen frembrakt det beste eksempelet på menneskeofring fra vikingtida. Her fant arkeologer et kultsted med det som ser ut til å være menneskeoffer allerede i 1937. Men det ble ikke mye snakk om at det faktisk var funnet rester etter offer av mennesker.

- Funnet ble liksom glemt, arkeologenes interesse endret seg rundt 1950, de ble opptatt av hvordan samfunnene økonomisk var skrudd sammen. Noen mente også dette dreide seg om personer som var blitt drept ved angrep på borgen, men det er det definitivt ikke, sier Jørgensen.

I to groper her lå det barneskjeletter, samt kranier og knokler fra voksne mennesker og en hel del fra gris, ku og sau. Gropene er litt eldre enn selve vikingeborgen, og ved siden av gropene har man rester av små sirkulære hus som man ikke kjenner funksjonen til. På to av skjellettene ser man ildpåvirkning, men de døde er bare delvis forbrent, skjellettene er intakt.

- Man ser på utformingen at det ikke dreier seg om graver, sier Jørgensen.

Kultstedet der ofringen foregikk er eldre enn Trelleborg, og ofringen ser ut til å ha opphørt da borgen ble bygget oppå offerplassen.

OFRING AV MENNESKER har pågått i en rekke kulturer opp gjennom historien, og det finnes flere skriftlige kilder som hevder at også vikingene drev med dette, selv om det nok var sjelden. De ofret antakelig heller dyr.

- Jeg vil ikke avise dette, men hele tiden skal ting tolkes. Det er et vanskelig spørsmål. Vi har for eksempel kirkemannen Adam fra Bremen som forteller om de forferdelige menneskeofringene i hedendommen. Nyere syn på dette er at det ikke var noen generell menneskeofring i vikingtiden. Men det var et veldig brutalt og voldelig samfunn og folk ble drept. I krisetider kan en liten samfunnsorganisasjon gripe til ganske ekstreme midler, sier religionshistorieprofessor Gro Steinsland til Dagbladet.no. Hun har skrevet boken Norrøn religion, myter, riter, samfunn.

Den nevnte Adam von Bremen var en tysk kronikør som på 1000-tallet skrev at vikingene ofret mennesker til Odin i et tempel i Uppsalla. Handlingen beskrives også i Gesta Danorum og blant annet Ynglingesagaen.

- Ynglingesagaen, for eksempel, ble skrevet da folk hadde vært kristne i 200 år. Hedendommen var tilbakelatt, og man hadde fått "den kristne sannheten", sier Steinsland.

- Arkeologene har hatt litt vanskelig for å tro at dette med menneskeofring kan ha vært annet enn kristenpropaganda for å vise de mørke sidene ved hedendommen. Menneskeoffer kjenner man generelt fra den tidligere del av jernalder, men det er nytt at vi kan se at det går så langt frem i tid. Resultatene fra de siste 10 - 15 års utgravinger begynner å bekrefte ting som står i middelalderkildene, sier Lars Jørgensen.

Den arabiske forfatteren Ahmad ibn Fadlan skrev i 921 om norrøne krigere som av og til ble begravet med slavekvinner, og hensiktet skal ha vært at krigerne skulle få med seg koner til Valhall.

Den reisende skribenten beskriver en begravelse av en skandinavisk vikinghøvding i Volga-traktene. En slave meldte seg frivillig til å dø med mannen. Etter 10 dager med festligheter, ble hun drept av en eldre kvinne, en slags prestinne, som kalles Völva. Hun ble så brent sammen med den avdøde på båten hans.

- Ingen steder fortelles det at dette er en norrøn skikk. Man tror ikke på noen generelt menneskeoffer, men ting kan ha foregått i krisetider. Når det gjelder drap på slagmarken og krigsbytte knyttes det i kildene til Odin. I kampen vier du din fiende til Odin når du dreper ham. Da kan man jo spørre om dette er et offer eller ei, sier Steinsland.

I Osebergskipet ble det funnet to kvinner. En teori har dreid seg om at den yngste av dem var et menneskeoffer.

- Det er vanskelig når man finner denne typen spor av to mennesker i en gravhaug, som for eksempel i Osebergfunnet. Her lå to kvinner gravlagt, den ene kalles dronningen og den andre kan være dronningens tjenerinne. Ble hun i tifelle drept og lagt i graven med sin herskerinne, spør Steinsland.

I TILLEGG TIL DE SKRIFTLIGE KILDENE finnes det også funn som tyder på at man ofret mennesker i vikingetida og hundreårene før.

På Norges fineste bøtte, Buddah-bøtten, laget av kelterne rundt 600 - 700, er det figurer som tyder på at man ofret mennesker.
Hva som lå bak ritualet med å ofre mennesker, det vet ikke ekspertene. De vet heller ikke hvordan ofringen har foregått.

På Ballateare på Isle of Man har arkeologene gravd ut en mannsgrav med det eneste mulige eksempelet på at menneskeofring foregikk på denne tida på de britiske øyene. I graven fant de skjelettet av en ung kvinne drept av et sverd som ble brukt mot hodet hennes. Hun er gravlagt med sin norrøne husbond, som også fikk med seg mye gravgods.

SÅ KOM KRISTENDOMMEN. Rundt år 1000 ser arkeologene at det hedenske kultanlegget på Tissø blir lagt ned. En liten, kristen kirke på bare 16 kvadratmeter ble satt opp. Bygningstypen er ukjent i Danmark. Det kan dreie seg om et av de første private kirker eller kapeller i Danmark.

På kultstedene ute i landskapet opphører ofringene. Kristus avløste de norrøne gudene.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på .