Bush sa nei av frykt for storkrig i Midtøsten.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
UNDERJORDISK ANLEGG: Dette satelittbildet ble frigitt i 2007. Foto: Reuters/Scanpix
Årets lister er ikke klare ennå.
STORT ANLEGG: Israel mener Irans atomprogram vil settes tilbake med flere år hvis anlegget bombes. Foto: AFP/Scanpix
(Dagbladet.no): USA nektet å hjelpe Israel med et angrep mot et av Irans atomreaktorer.
Det skriver New York Times-journalist David E. Sanger, i et utdrag av hans kommende bok som avisa trykker i dag.
«Hell no»
Ifølge artikkelen signaliserte den israelske regjeringen tidlig i 2008 overfor USA at de ønsket våpen til å bombe det underjordiske atomanlegget i Natanz i Iran. De ønsket i tillegg utstyr for drivstoffpåfylling underveis slik at de kunne nå fram og tilbake.
I tillegg ønsket de å kunne fly over Irak for å gjennomføre bombingen.
- Vi sa «hell no» til overflygning, sier en høyerestående kilde i Pentagon om Israels ønske.
Den amerikanske regjeringen og Pentagon fryktet opptøyer i Irak hvis de lot Israel bruke luftrommet som USA kontrollerer på denne måten.
President George W. Bush skal også ha blitt overbevist av forsvarsminster Robert Gates, som skal fortsette under Barack Obama, og andre Pentagon-topper, som argumenterte med at et slik angrep mot Iran kunne føre til en stor krig i Midtøsten.
New York Times sak skaper oppmerksomhet i Israel, og er plukket opp av både Haaretz og Jerusalem Post. Det store amerikanske nyhetsbyrået AP har også registrert saken.
- Skremte folk
I juni i fjor skal Israel ha gjennomført to testflyvninger over Middelhavet. Da Pentagon analyserte disse flyvningene ble de skremt av følgende faktum: Flyvningene var nøyaktige like lange som distansen til atomanlegget i Natanz.
- Det skremte virkelig folk, sier en kilde til New York Times.
Israel skal ha argumentert med at et angrep ville sette Irans atomprogram to-tre år tilbake. USA mente anslaget var for optimistisk.
Det eneste Israel skal ha fått fra den militære ønskelisten de leverte USA, er en radar som skal kunne oppdage angrep fra Iran. Det var den eneste ikke-angrepsartikkelen på ønskelista.
De har i stedet gjennomført en annen taktikk for å redusere atomfaren fra Iran, blant annet ved å forsøke å hindre landet i å få nødvendige råvarer og teknisk utstyr for å produsere atomvåpen, samt å forsøke å sabotere de elektroniske systemene landet bruker, hevder New York Times.
Kjølige forhold
Russland truet i høst med atom-hjelp til Iran. Det skjedde da forholdet mellom USA og Russland var relativt kjølig etter konflikten i Georgia. Russland hjalp i sin tid Iran med å bygge den første atomreaktoren i Bushehr.
Forholdet mellom Iran og Israel er dårlig.
Der Israel får militærstøtte fra USA, beskylder Israel Iran for å hjelpe Hamas med våpen.
I fjor sommer uttalte Mahmoud Ahmadinejad at «Israel snart vil forsvinne».
Iran har godtatt overvåking av Det internasjonale atomenergibyrået, men Israel mener landet har flere atomanlegg som de ikke har fortalt omverden om.
Landet skal nå ha i underkant av 5000 sentrifuger for anriking av uran, som skal være i stand til å produsere nok uran til et atomvåpen hver åttende måned.
Det skriver New York Times-journalist David E. Sanger, i et utdrag av hans kommende bok som avisa trykker i dag.
«Hell no»
Ifølge artikkelen signaliserte den israelske regjeringen tidlig i 2008 overfor USA at de ønsket våpen til å bombe det underjordiske atomanlegget i Natanz i Iran. De ønsket i tillegg utstyr for drivstoffpåfylling underveis slik at de kunne nå fram og tilbake.
I tillegg ønsket de å kunne fly over Irak for å gjennomføre bombingen.
- Vi sa «hell no» til overflygning, sier en høyerestående kilde i Pentagon om Israels ønske.
Den amerikanske regjeringen og Pentagon fryktet opptøyer i Irak hvis de lot Israel bruke luftrommet som USA kontrollerer på denne måten.
President George W. Bush skal også ha blitt overbevist av forsvarsminster Robert Gates, som skal fortsette under Barack Obama, og andre Pentagon-topper, som argumenterte med at et slik angrep mot Iran kunne føre til en stor krig i Midtøsten.
New York Times sak skaper oppmerksomhet i Israel, og er plukket opp av både Haaretz og Jerusalem Post. Det store amerikanske nyhetsbyrået AP har også registrert saken.
- Skremte folk
I juni i fjor skal Israel ha gjennomført to testflyvninger over Middelhavet. Da Pentagon analyserte disse flyvningene ble de skremt av følgende faktum: Flyvningene var nøyaktige like lange som distansen til atomanlegget i Natanz.
- Det skremte virkelig folk, sier en kilde til New York Times.
Israel skal ha argumentert med at et angrep ville sette Irans atomprogram to-tre år tilbake. USA mente anslaget var for optimistisk.
Det eneste Israel skal ha fått fra den militære ønskelisten de leverte USA, er en radar som skal kunne oppdage angrep fra Iran. Det var den eneste ikke-angrepsartikkelen på ønskelista.
De har i stedet gjennomført en annen taktikk for å redusere atomfaren fra Iran, blant annet ved å forsøke å hindre landet i å få nødvendige råvarer og teknisk utstyr for å produsere atomvåpen, samt å forsøke å sabotere de elektroniske systemene landet bruker, hevder New York Times.
Kjølige forhold
Russland truet i høst med atom-hjelp til Iran. Det skjedde da forholdet mellom USA og Russland var relativt kjølig etter konflikten i Georgia. Russland hjalp i sin tid Iran med å bygge den første atomreaktoren i Bushehr.
Forholdet mellom Iran og Israel er dårlig.
Der Israel får militærstøtte fra USA, beskylder Israel Iran for å hjelpe Hamas med våpen.
I fjor sommer uttalte Mahmoud Ahmadinejad at «Israel snart vil forsvinne».
Iran har godtatt overvåking av Det internasjonale atomenergibyrået, men Israel mener landet har flere atomanlegg som de ikke har fortalt omverden om.
Landet skal nå ha i underkant av 5000 sentrifuger for anriking av uran, som skal være i stand til å produsere nok uran til et atomvåpen hver åttende måned.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen