Tingenes iboende djevelskap fyller 60 år.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
MANNEN BAK: Edward A. Murphy Jr. var pilot under andre verdenskrig, og ga opphavet til Murphys lov for 60 år siden.
HER BLE LOVEN FØDT: Murphy jobbet med å registrere effekten av g-krefter i det amerikanske luftforsvaret i 1949. En av assistentene festet noen sensorer feil vei, og Murphy utbrøt at «Hvis det er to måter å gjøre noe på, og den ene måten fører til katastrofe, kommer den fyren alltid til å gjøre det nettopp slik». Oberst Stapp, som vi ser på bildet, gjenga læresetningen på en pressekonferanse, og ga prinsippet navnet «Murphys lov».
Murphys lov
Loven om tingenes iboende djevelskap, spøkefullt uttrykk som innebærer at dersom noe kan gå galt, så kommer det også til å gjøre det.
En vanlig formulering er «Alt som kan gå galt, går galt» (noen ganger med tilføyelsen «og på det verst tenkelige tidspunkt»).
Uttrykket tilskrives Edward A. Murphy, kaptein i det amerikanske flyvåpenet, som skal ha brukt det i 1949. Det finnes en rekke varianter av uttrykket tilpasset ulike sammenhenger.
Kilde: Store Norske Leksikon
En vanlig formulering er «Alt som kan gå galt, går galt» (noen ganger med tilføyelsen «og på det verst tenkelige tidspunkt»).
Uttrykket tilskrives Edward A. Murphy, kaptein i det amerikanske flyvåpenet, som skal ha brukt det i 1949. Det finnes en rekke varianter av uttrykket tilpasset ulike sammenhenger.
Kilde: Store Norske Leksikon
EGENTLIG ER DET et under at du har fått opp denne artikkelen på skjermen din i det hele tatt.
For ifølge Murphys lov, som en amerikansk ingeniør formulerte for 60 år siden, er det jo slik at alt som kan skjære seg, vil gjøre nettopp det. Og gjerne på det verst tenkelige tidspunkt.
Sannsynligvis har mennesker til alle tider forbannet tingenes iboende djevelskap.
Men det var først i 1949 at loven fikk et navn.
MURPHYS LOV er kalt opp etter Edward A. Murphy Jr., som arbeidet i det amerikanske luftforsvaret for 60 år siden.
Han var med på å teste virkningen av g-krefter på piloter, blant annet ved hjelp av en rakettdrevet slede som både testdukker, forsøkspersoner og en sjimpanse ble skutt ut i. Murphys jobb var å registrere hvordan g-kreftene påvirket testobjektene.
En av assistentene hans festet 16 sensorer på en testperson, men da testen ble gjennomført fikk ikke Murphy registrert noen ting på sine instrumenter.
Det var da Murphy oppdaget at assistenten hadde festet sensorene bak fram. Og en illsint Murphy utbrøt:
- Hvis det er to måter å gjøre noe på, og den ene måten fører til katastrofe, kommer den fyren alltid til å gjøre det nettopp slik.
MEN PROSJEKTET BLE EN SUKSESS. Og på en pressekonferanse etter at arbeidet var avsluttet, ble en av forsøkskaninene, oberst John Paul Stapp, spurt hvorfor ingen hadde blitt alvorlig skadet under forsøkene.
Grunnen var nettopp Murphys utbrudd, svarte Stapp.
Etter dette hadde teamet nemlig begynt å ta større forholdsregler, og tatt for seg alle mulige fallgruver på forhånd. På pressekonferansen formulerte Stapp tankegangen som at «alt som kan gå galt, vil gå galt» - og ga den navnet Murphys lov.
Loven om tingenes iboende djevelskap var født.
SELVFØLGELIG HADDE ANDRE formulert denne livsvisdommen før Murphy.
En avis i Ohio trykket følgende poetiske vers i 1841:
I never had a slice of bread
Particularly large and wide
That did not fall upon the floor
And always on the buttered side
I 1908 skrev en britisk tryllekunstner at «det er en velkjent erfaring at ved enhver spesiell anledning, som når man opptrer med en magisk effekt for første gang, er det slik at alt som kan gå galt, vil gå galt».
Men det er som Murphys lov dette prinsippet er blitt kjent verden over.
Det er genseren som kommer på salg dagen etter at du kjøpte den. Køen ved kassa ved siden av som alltid går fortere enn den du står i. Langskuddet i krysset du bare får til når du er alene på løkka.
Det mest kjente symbolet på loven er nok brødskiva som alltid lander med smørsida ned, noe som forresten har blitt utsatt for tøffe studier.
Mythbusters har sett på saken, det samme har forskeren Robert Matthews som faktisk fikk Ig Nobelprisen for sitt arbeid på området.
Matthews kom fram til at brødskivene hadde en tendens til å lande med smørsida ned, men begrunnet det med høyden på frokostbordet framfor tingenes iboende djevelskap.
MAN KAN SE PÅ MURPHYS LOV som det ultimate uttrykket for pessimisme.
Men man kan også bruke den til noe konstruktivt, slik Murphy og hans forskningsfeller gjorde da de dobbeltsjekket alle potensielle farer før de begynte testene sine.
Murphys lov er første bud for den som vil være godt forberedt.
Edward Murphy selv så ifølge flere kilder på de ulike versjonene av loven sin som tåpelige, trivielle og feilaktige før han døde i 1990.
Men det er ingen tvil om at prinsippet kan være til hjelp for dem som vil unngå pinlige feiltrinn. En variant som kalles Murphys paradoks, slår fast at en snarvei alltid vil være den lengste veien å gå. Så det lønner seg å gjøre ting skikkelig.
Andre versjoner av loven er blant annet teorien om at noen mennesker er mer utsatte for å ødelegge ting rundt seg - de omgir seg med et såkalt Murphy-felt. Andre, for eksempel IT-konsulenter, besitter ifølge teorien et anti-Murphy-felt. Det er derfor PCen din plutselig går som smurt igjen når fyren fra IT-avdelingen kommer for å se på problemene du har ringt og meldt fra om.
Eller ta for eksempel den muntre varianten som kalles Muphrys lov:
Hvis du skriver et brev eller leserinnlegg der du kritiserer noens språkbruk eller rettskrivning, kan du banne på at det er minst én grammatikalsk feil i ditt eget innlegg...
Kilder: Store norske leksikon, Daily Mail og Wikipedia
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
For ifølge Murphys lov, som en amerikansk ingeniør formulerte for 60 år siden, er det jo slik at alt som kan skjære seg, vil gjøre nettopp det. Og gjerne på det verst tenkelige tidspunkt.
Sannsynligvis har mennesker til alle tider forbannet tingenes iboende djevelskap.
Men det var først i 1949 at loven fikk et navn.
MURPHYS LOV er kalt opp etter Edward A. Murphy Jr., som arbeidet i det amerikanske luftforsvaret for 60 år siden.
Han var med på å teste virkningen av g-krefter på piloter, blant annet ved hjelp av en rakettdrevet slede som både testdukker, forsøkspersoner og en sjimpanse ble skutt ut i. Murphys jobb var å registrere hvordan g-kreftene påvirket testobjektene.
En av assistentene hans festet 16 sensorer på en testperson, men da testen ble gjennomført fikk ikke Murphy registrert noen ting på sine instrumenter.
Det var da Murphy oppdaget at assistenten hadde festet sensorene bak fram. Og en illsint Murphy utbrøt:
- Hvis det er to måter å gjøre noe på, og den ene måten fører til katastrofe, kommer den fyren alltid til å gjøre det nettopp slik.
MEN PROSJEKTET BLE EN SUKSESS. Og på en pressekonferanse etter at arbeidet var avsluttet, ble en av forsøkskaninene, oberst John Paul Stapp, spurt hvorfor ingen hadde blitt alvorlig skadet under forsøkene.
Grunnen var nettopp Murphys utbrudd, svarte Stapp.
Etter dette hadde teamet nemlig begynt å ta større forholdsregler, og tatt for seg alle mulige fallgruver på forhånd. På pressekonferansen formulerte Stapp tankegangen som at «alt som kan gå galt, vil gå galt» - og ga den navnet Murphys lov.
Loven om tingenes iboende djevelskap var født.
SELVFØLGELIG HADDE ANDRE formulert denne livsvisdommen før Murphy.
En avis i Ohio trykket følgende poetiske vers i 1841:
I never had a slice of bread
Particularly large and wide
That did not fall upon the floor
And always on the buttered side
I 1908 skrev en britisk tryllekunstner at «det er en velkjent erfaring at ved enhver spesiell anledning, som når man opptrer med en magisk effekt for første gang, er det slik at alt som kan gå galt, vil gå galt».
Men det er som Murphys lov dette prinsippet er blitt kjent verden over.
Det er genseren som kommer på salg dagen etter at du kjøpte den. Køen ved kassa ved siden av som alltid går fortere enn den du står i. Langskuddet i krysset du bare får til når du er alene på løkka.
Det mest kjente symbolet på loven er nok brødskiva som alltid lander med smørsida ned, noe som forresten har blitt utsatt for tøffe studier.
Mythbusters har sett på saken, det samme har forskeren Robert Matthews som faktisk fikk Ig Nobelprisen for sitt arbeid på området.
Matthews kom fram til at brødskivene hadde en tendens til å lande med smørsida ned, men begrunnet det med høyden på frokostbordet framfor tingenes iboende djevelskap.
MAN KAN SE PÅ MURPHYS LOV som det ultimate uttrykket for pessimisme.
Men man kan også bruke den til noe konstruktivt, slik Murphy og hans forskningsfeller gjorde da de dobbeltsjekket alle potensielle farer før de begynte testene sine.
Murphys lov er første bud for den som vil være godt forberedt.
Edward Murphy selv så ifølge flere kilder på de ulike versjonene av loven sin som tåpelige, trivielle og feilaktige før han døde i 1990.
Men det er ingen tvil om at prinsippet kan være til hjelp for dem som vil unngå pinlige feiltrinn. En variant som kalles Murphys paradoks, slår fast at en snarvei alltid vil være den lengste veien å gå. Så det lønner seg å gjøre ting skikkelig.
Andre versjoner av loven er blant annet teorien om at noen mennesker er mer utsatte for å ødelegge ting rundt seg - de omgir seg med et såkalt Murphy-felt. Andre, for eksempel IT-konsulenter, besitter ifølge teorien et anti-Murphy-felt. Det er derfor PCen din plutselig går som smurt igjen når fyren fra IT-avdelingen kommer for å se på problemene du har ringt og meldt fra om.
Eller ta for eksempel den muntre varianten som kalles Muphrys lov:
Hvis du skriver et brev eller leserinnlegg der du kritiserer noens språkbruk eller rettskrivning, kan du banne på at det er minst én grammatikalsk feil i ditt eget innlegg...
Kilder: Store norske leksikon, Daily Mail og Wikipedia
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Emneord:
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen