Kan flekkene på sola forklare hvorfor?
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SVINGNINGENE I SOL-AKTIVITETEN: På begynnelsen av 2000-tallet var aktiviteten på topp, og sola hadde mange flekker. Nå er solaktiviteten på sitt laveste. Det kan være med på å forklare hvorfor klimaendringene ikke fører til høyere global temperatur akkurat nå.
Illustrasjon: NASA
SOLA I DAG: NASA legger kontinuerlig ut bilder av sola akkurat nå. Se solbildene her.
Foto: NASA
Astronomiåret 2009
I 1609 rettet Galileo Galilei som første menneske et teleskop mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet.Det ble begynnelsen på en vitenskapelig revolusjon som for alltid endret menneskenes verdensoppfatning.
Astronomiåret 2009 er en global feiring av astronomi som vitenskap og dens betydning for menneskenes kulturelle og sosiale utvikling.
Dagbladet.no vil i samarbeid med forskerne i Astropanelet skrive om astronomi og vitenskap gjennom hele 2009.
Pål Brekke, Eirik Newth, Øystein Elgarøy
Håkon Dahle, Margrethe Wold, Jostein Riiser Kristiansen, Andreas O. Jaunsen
Følg astronomene på Magasinet på nett, som bloggere i Dagbladet og på hjemmesidene til Astronomiåret 2009.
Siste artikler:
Fotokonkurranse: Årets astronomibilde
Himmelveiviser for januar 2009
KRAFTIGERE STRÅLING: Solas utstråling er blitt målt med satellitter siden 1979 og denne
utstrålingen varierer med solsyklusen.
Illustrasjon: NASA
PÅL BREKKE: Seniorrådgiver ved Norsk Romsenter og medlem av astropanelet som vil skrive om vitenskap og astronomi i Dagbladet.no gjennom hele 2009.
GLOBALT SETT HAR 2008 vært det kaldeste året siden 2000. Mange har undret seg over at den globale temperaturøkningen har stoppet opp de siste åtte årene.
Samtidig var sola i 2008 inne i en periode med den laveste aktiviteten på over 50 år. Solas utstråling var i dette året den svakeste som er målt siden satellittmålinger startet i 1979. 2008 hadde 266 «solflekkfrie» dager, og vi må tilbake til 1913 får å finne et «roligere» år. Det betyr at jorda mottar litt mindre energi fra sola.
Når sola er aktiv og har mange mørke flekker stråler den sterkere enn når det er få solflekker.
Dette har gitt dårlige tider for nordlyset og ikke minst - bragt et nytt moment inn i klimadebatten.
SOLAS AKTIVITET varierer på mange tidsskalaer, fra minutter, dager, år til hundreår. Den mest kjente variasjonen er solflekksyklusen på ca 11 år. I 2007 forventet man at en ny solflekksyklus skulle starte tidlig i 2008. Noen få små solflekker dukket opp på starten av året, men så dabbet sola av igjen og holdt seg uvanlig rolig hele 2008. Dermed har den nye syklusen har fått uvanlig treg start.
Målinger av solvinden - strømmen av ladete partikler som blåser fra sola og ut av solsystemet - var også svakere enn det som er
målt noen gang tidligere. Trykket i solvinden, som har en fart på rundt 1,5 millioner km/t, er omtrent 20 prosent lavere enn ved forrige
solmimimum rundt 1997.
DET ER FÅ som vil hevde at den lave solaktiviteten alene forklarer utflatingen av den globale temperaturen.
Det er helt klart at det er mange andre faktorer enn CO2 og sola som styrer klima. Vi har menneskeskapte utslipp av støv/sot og
arealforandringer. Videre har vi naturens egen interne dynamikk (El Nino, La Nina, havstrømmer, vanndamp, skyer) og vulkaner. Med andre ord er klimasystemet meget komplisert og påvirket av en rekke faktorer som alle må forstås.
Det er likevel interessant at uvanlig lav solaktivitet faller sammen med en uvanlig kald periode. Kanskje vi kan lære noe nytt av dette.
SOLA KAN BIDRA til klimaendringer på flere måter. Variasjon i totalutstråling vil endre oppvarmingen av hav- og landområder.
Variasjon i mengden UV- og røntgenstråling vil kunne gi vesentlige endringer i den øvre jordatmosfæren som igjen kan påvirke
klimasystemet. Og variasjon i solas magnetfelt og solvind styrer mengden kosmisk stråling som treffer jordas atmosfære.
Noen forskere mener at denne strålingen kan påvirke dannelse av lavtliggende skyer. Dersom denne mekanismen er reell vil lav solaktivitet føre til økt mengde kosmisk stråling som igjen vil gi flere lave skyer. Det kan stenge mer sollys ute og gi et kaldere klima.
De fleste klimaforskere vil hevde at solas bidrag til klimaendringen er relativt liten, men noen mener effekten fra
sola kan være langt viktigere. Historisk sett vet vi at det var svært kaldt på jorda tidlig på 1700-tallet, mest sannsynlig på grunn av
vedvarende lav solaktivitet.
Spørsmålet er om vi nå er på vei inn i en ny lignende solæra, og en ny lang periode med lav solaktivitet.
Dersom dette skjer vil det påvirke temperaturen på hele kloden.
VI GÅR INN I EN spennende tid der utslipp fra CO2 øker raskt, temperaturøkningen har tatt en pause, mens solaktiviteten er
rekordlav. Har sola bare tatt en hvilepause eller er vi på vei mot vedvarende lav solaktivitet?
Vil temperaturen snart begynne å stige «som normalt» igjen?
Naturen selv vil nok gi oss svar om noen år.
Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Samtidig var sola i 2008 inne i en periode med den laveste aktiviteten på over 50 år. Solas utstråling var i dette året den svakeste som er målt siden satellittmålinger startet i 1979. 2008 hadde 266 «solflekkfrie» dager, og vi må tilbake til 1913 får å finne et «roligere» år. Det betyr at jorda mottar litt mindre energi fra sola.
Når sola er aktiv og har mange mørke flekker stråler den sterkere enn når det er få solflekker.
Dette har gitt dårlige tider for nordlyset og ikke minst - bragt et nytt moment inn i klimadebatten.
SOLAS AKTIVITET varierer på mange tidsskalaer, fra minutter, dager, år til hundreår. Den mest kjente variasjonen er solflekksyklusen på ca 11 år. I 2007 forventet man at en ny solflekksyklus skulle starte tidlig i 2008. Noen få små solflekker dukket opp på starten av året, men så dabbet sola av igjen og holdt seg uvanlig rolig hele 2008. Dermed har den nye syklusen har fått uvanlig treg start.
Målinger av solvinden - strømmen av ladete partikler som blåser fra sola og ut av solsystemet - var også svakere enn det som er
målt noen gang tidligere. Trykket i solvinden, som har en fart på rundt 1,5 millioner km/t, er omtrent 20 prosent lavere enn ved forrige
solmimimum rundt 1997.
DET ER FÅ som vil hevde at den lave solaktiviteten alene forklarer utflatingen av den globale temperaturen.
Det er helt klart at det er mange andre faktorer enn CO2 og sola som styrer klima. Vi har menneskeskapte utslipp av støv/sot og
arealforandringer. Videre har vi naturens egen interne dynamikk (El Nino, La Nina, havstrømmer, vanndamp, skyer) og vulkaner. Med andre ord er klimasystemet meget komplisert og påvirket av en rekke faktorer som alle må forstås.
Det er likevel interessant at uvanlig lav solaktivitet faller sammen med en uvanlig kald periode. Kanskje vi kan lære noe nytt av dette.
SOLA KAN BIDRA til klimaendringer på flere måter. Variasjon i totalutstråling vil endre oppvarmingen av hav- og landområder.
Variasjon i mengden UV- og røntgenstråling vil kunne gi vesentlige endringer i den øvre jordatmosfæren som igjen kan påvirke
klimasystemet. Og variasjon i solas magnetfelt og solvind styrer mengden kosmisk stråling som treffer jordas atmosfære.
Noen forskere mener at denne strålingen kan påvirke dannelse av lavtliggende skyer. Dersom denne mekanismen er reell vil lav solaktivitet føre til økt mengde kosmisk stråling som igjen vil gi flere lave skyer. Det kan stenge mer sollys ute og gi et kaldere klima.
De fleste klimaforskere vil hevde at solas bidrag til klimaendringen er relativt liten, men noen mener effekten fra
sola kan være langt viktigere. Historisk sett vet vi at det var svært kaldt på jorda tidlig på 1700-tallet, mest sannsynlig på grunn av
vedvarende lav solaktivitet.
Spørsmålet er om vi nå er på vei inn i en ny lignende solæra, og en ny lang periode med lav solaktivitet.
Dersom dette skjer vil det påvirke temperaturen på hele kloden.
VI GÅR INN I EN spennende tid der utslipp fra CO2 øker raskt, temperaturøkningen har tatt en pause, mens solaktiviteten er
rekordlav. Har sola bare tatt en hvilepause eller er vi på vei mot vedvarende lav solaktivitet?
Vil temperaturen snart begynne å stige «som normalt» igjen?
Naturen selv vil nok gi oss svar om noen år.
Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Emneord:
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen