Ranet banker, drepte briter og FN-ansatte. Alle fikk amnesti.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
IRGUN: Medlemmer i Irgun etterlyst av det britiske politiet. Fra venstre: Menhaem Begin, Arieh Ben Eliezer, Leib Boyko, Reuben Franco og Marek Kahane. Begin er sirklet rundt av nettstedet Palestine Remembered, som har lagt ut den gamle plakaten på nett. Begin blir av mange pro-palestinere sett på som en av de største skurkene.
FORSLAG OM SAMARBEID MED NAZISTENE: Brevet der samarbeid mellom Stern-gjengen og nazistene ble foreslått. Brevet ble sendt til Berlin, men aldri besvart av tyskerne. Foto: WIKIMEDIA
JØDISK REVOLUSJONÆR: Yair Stern opprettet terrorgruppen Stern-gjengen i 1940. I barndommen måtte jødiskpolske Yair og familien flykte fra tyskerne under første verdenskrig. De ble boende i Russland, hvor Yair skiltes fra moren da han var 13. Han gikk hjem til Polen etter å ha bodd hos en onkel i St. Petersburg. Foto: WIKIMEDIA
IRGUNS EMBLEM: Terrorgruppens symbol viser landområdene organisasjonen krevde for å opprette den jødiske staten, det daværende mandatområdet til britene, dagens Israel, Vestbredden, Gaza og Jordan. Foto: WIKIMEDIA
JØDISK INNVANDRING TIL PALESTINA: Her setter skipet Parita iland jøder i Tel Aviv i 1939. Britene begrenset den jødiske innvandringen til området, men Stern og Irgun organiserte illegal innvandring. Foto: WIKIMEDIA
DREPT AV STERN-GJENGEN: Den svenske diplomaten grev Folke Bernadotte ble drept av Stern-gjengen i Jerusalem i 1948. Drapet ble beordret av Yitzhak Shamir, Natan Yellin-Mor, og Yisrael Eldad. Den franske FN-ansatte André Serot ble også drept i overfallet. Foto: NTB/arkiv
FIKK AMNESTI: Stern-medlemmene Nathan Yellin-Mor (i midten) og Matityahu Shmueliwitz ble etter Bernadotte-drapet funnet skyldige i å være medlemmer av en terrororganisasjon. De fikk amnesti straks. Her står de foran Acre-fengselet etter løslatelsen i 1949. Foto: WIKIMEDIA
I KONFLIKT MED JØDENE: Stormuftien av Jerusalem, Hajj Amin al-Husseini, bidro til å spre antisemittisme i Midt-Østen da han var religiøs leder, og særlig under krigen. Han var nasjonalist og sto også i konflikt med britene, fordi han ønsket en palestinsk stat. Han møtte Hitler i 1941, og ba om hjelp til å kjempe mot en jødisk stat i Palestina. Foto: WIKIMEDIA
BOMBET KING DAVID-HOTELLET: 22. juli 1946 detonerte Irgun-medlemmer en bombe i kjelleren på dette hotellet i Jerusalem. 91 personer ble drept, 46 skadd. Britenes militære hovedkvarter lå her. Irgun har alltid hevdet at de ringte inn og varslet i god tid før eksplosjonen, mens britene har sett annerledes på det. Foto: WIKIMEDIA
LEDET I IRGUN: Menachem Begin avbildet i 1948 mens han snakker med aktivister. Han var sjef i Irgun da bomben (over) sprengte i 1946. Begin spilte en viktig rolle i motsanden mot britene før staten Israel ble opprettet. Han ble senere Israels sjette statsminister og fikk fredsprisen for Camp David-avtalen. Foto: EPA/AFP/STR/RC
LEDET STERN-GJENGEN: Yitzhak Shamir var en av dem som tok over ledelsen i Stern-gjengen etter grunnleggerens død. Han var en av dem som beordret drapet på Folke Bernadotte. Siden ble han statsminister i Israel. De så på Bernadotte som en anti-sionist og for britiskvennlig. Foto: WIKIMEDIA
SAMARBEIDET MED BRITENE: Forsvarsgruppen Haganah ble kjernen i det israelske forsvaret, da det ble opprettet i 1948. De støttet ikke Stern og Irguns metoder, men samarbeidet i en periode likevel med dem. Foto: WIKIMEDIA
BLE VIKTIG FOR OPPRETTELSEN AV ISRAEL: Hanagah-medlemmer under trening i 1947. De moderate kreftene i militærgruppen mente Israel måtte ha støtte av en stormakt, nemlig britene. De mer radikale elementene utenfor begynte å se mot USA. Foto: WIKIMEDIA
AVSKYDDE TERRORGRUPPENE: Storbritannias statsminister Winston Churchill mente de burde ha åpnet for mer innvandring til de palestinske områdene, men fordømte de jødiske terrorgruppene på det sterkeste. Foto: AP
FORELDRE I IRGUN: Foreldrene til Israels utenriksminister Tzipi Livni ble de første til å gifte seg i den nyopprettede Israelske staten i 1948. Faren Eitan Livni var leder i Irgun, og moren Sara Rosenberg, var også Irgun-aktivist. Foto: AFP/GALI TIBBON
JØDER I ISRAEL OG PALESTINA
I lang tid, blant annet under tyrkisk styret, var antakelig spenninegn mellom jødene og de arabiske naboene på et lavt nivå. Jødene kom for å dø i det hellige land og drev religiøs virksomhet i trange ghettoer i Hebron, Safed, Tiberias og i Jerusalem.
På begynnelsen av 1800-tallet endret dette seg. Napoleon oppfordret i 1799 til at jøder måtte gjennopprette det gamle Jerusalem.
Det gikk 50 år før det skjedde særlig mye mer. Nasjonalismen økte da jødene i både Vest- og Øst-Europa fikk det vanskeligere, med drap på jøder og pogromer i øst.
Dette hang også sammen med de nasjonale strømningene i Europa.
Hebraisk ble relansert som et levende språk, ikke bare et rituelt symbolspråk. Tanken på en hebraisk stat var oppstått, der man skulle snakke språket sitt.
Dreyfus-saken i 1894 avdekket dypgående antisemittisme i Frankrike. Den antijødiske propagandaen dreide seg nå også om folk og rase.
Den jødiske journalisten Theodor Herzl dekket Dreufys-saken og ga ut boka Der Judenstaat, hvor han argumenterte for en jødisk stat. I 1897 tok han initiativ og opprettet World Zionist Organization. Han ble grunnleggeren av den politiske sionismen.
Ideen om å dra tilbake til Palestina bredte seg. Her kunne jødene få en egen nasjon, en gang til.
I 1891 kom de første protestene mot jødenes tilstedeværelse.
De første landområdene ble kjøpt i 1905. De første immigrantene reiste til et karrig område som slet med malaria, tørke og fattigdom. De begynte med landbruk.
I 1914 hadde 85 000 jøder innvandret til Palestina. Den første kibbutzen ble opprettet i 1909. I Tel Aviv vokste den nye jødiske byen opp.
Oppslutningen om sionismen var ikke entydig, tvert om protesterte mange jøder mot opprettelsen av en jødisk stat. Ikke en gang blant jødene i Palestina var engasjementet sterkt i i begynnelsen.
Sionismen var i utgangspunktet en sekulær bevegelse, men i 1902 dannet de religiøse medlemmene en egen gren.
Palestinske arabere protesterte på begynnelsen av 1900-tallet mer mot at de nye jødene ankom landet. De kjøpte land og overflødiggjorde arabisk arbeidskraft. En anti-sionistisk avis ble opprettet i Haifa. Noen jødiske bosetninger ble angrepet, men jødene ignorerte i stor grad arabernes forsøk og forsvarte bosetningene sine når det ble nødvendig.
Den første verdenskrig endret den politiske situasjonen, med kaos i den sionistiske bevegelsen og uenighet om hvem av partene i krigen som skulle støttes. Innvandringen stoppet opp. Sionistene forsøkte å samle støtte for sin sak blant annet i Storbritannia og Frankrike. De ønsket å alliere seg med seierherren, for å bli hørt i fredsforhandlingene. De ønsket også å opprette en jødisk hær.
Storbritannia ga noe støtte. I 1918 ble den jødiske legionen opprettet innenfor den britiske hæren - paradert i London og sendt avgårde til Midt-Østen for å erobre Palestina. Britene forlot imidlertid raskt denne ideen.
Den største triumfen var imidlertid diplomatisk. Britene lovte i 1917 å støtte en "jødisk nasjonalt hjem" i Palestina.
Britene vant krigen. Et jødisk etterretningsnettverk ble opprettet. Britene fikk i 1922 mandat på å styre Palestina.
Men opprettelsen av Israel gikk ikke så enkelt som enkelte sionister hadde håpet. Erklæringene om støtte fra britene var vage og dessuten uttrykte palestinerne bekymring over utviklingen. Flere angrep jødiske bosetninger.
I 1920 ble fire jødiske landsbyer I Galillea angrepet av palestinere, en av de mest militante sionistene ble drept.
Det jødiske forsvaret måtte organiseres. I mens forsvarte settlerne ressursene sine på egen hånd.
Organisasjonen Haganah opprettet irregulære forsvarsstyrker for å verne de jødiske jordbrukskolonier mot palestinske angrep. Sammenstøtene ble flere og mer blodige. Også britisk politi deltok.
I 1921, etter nye pogromer, begynte sionister igjen for fullt å bygge sitt hjem.
Det viktigste var å bygge opp en skikkelig jødisk hær. Det ble opprettet treningsleirer i Europa. Mange av de frivillige ble bedt om å skaffe egne våpen, de handlet også inn våpen i Europa, noe ble stjålet, annet smuglet inn. De tre hundre medlemmene av Haganah vokste til 3000 på 1930-tallet. Både diasporaen og araberne ble mer militante.
Britene la restriksjoner på den jødiske innvandringen og kjøpe av land, den anti-britiske stemningen økte. Dermed begynte de mest militante jødiske grupperingene å gå til angrep på britene.
• Ideen til denne saken fikk vi etter tips fra en leser.
Kilder: Store norske leksikon og J. Bowyer Bell: Terror out of Zion. Irgun Zvai Leumi, Lehi, and the Palestine Underground
Du er forlovet til meg, mitt hjemland
Ifølge alle Moses lover og Israel
Og med min død vil jeg begrave mitt hode i ditt fang
Og du vil leve for alltid i mitt blod
Studenten diktet om en sensuell kjærlighet til Israel, han skrev poesi om å bli martyr for jødenes hellige land.
I Palestina begynte han å jobbe for å opprette en jødisk stat. På 1930-tallet reiste han frem og tilbake til Europa, la til rette for jødisk innvandring til Palestina og organiserte revolusjonære celler i Polen.
For dette havnet han i fengsel. Der klekket han ut planene om å opprette terrorgruppen Lehi, det britene kalte Stern Gang. Israel skulle vinnes med våpenmakt, britene skulle presses ut.
FLERE HEMMELIGE, JØDISKE terroristgrupper eksisterte før Israel ble en stat i 1948.
I mellomkrigstida og under andre verdenskrig opererte de mot britene, som hadde området som sitt protektorat, og mot "svikefulle" jøder. I hele perioden kjempet de også mot palestinske grupper, som foretok angrep på jøder.
Stern Gang (opprettet 1940) var sammen med Irgun de mest ekstreme. Og de var sentrale i opprettelsen av staten Israel.
- De jødiske terroristgruppene Irgun og Stern sto langt ute på den ytterste høyresiden, de var sterkt påvirket av fascismen og hadde sine røtter i den ytterliggående sionistbevegelsen i Polen. De forherliget vold og terror som de viktigste midlene i politisk kamp, sier historiker Hilde Henriksen Waage til Dagbladet.no.
MANGE TRODDE ISRAEL var et mirakel da landet oppsto i 1948. Men det var tvert om resultatet av lang planlegging. I mellomkrigstiden bygget jødene, med britenes samtykke, opp en stat i staten. De fikk politiske partier og institusjoner etter vestlig mønster. En av grunnstenene var dannelsen av et forsvar.
- Det forelå en fiks ferdig stat før Israel ble opprettet, forteller Henriksen Waage.
Da britene begynte å begrense innvandringen til Israel, og det ble klart at de ikke ville gå med på opprette en israelsk stat mot folkeflertallet, begynte flere å se på britene som fienden. Militante jøder brøt ut fra de mer moderate forsvarsgruppene.
- For Stern og Irgun var britene den viktigste fienden. Vold måtte være middelet for å presse dem ut, mente de, noe de mer moderate var uenig i, sier Henriksen Waage.
YAIR STERN opprettet sin terrororganisasjon etter at han hadde kjempet i Irgun, samt den mer moderate militærorganisasjonen Haganah. Han mente ingen av dem gikk langt nok.
Stern-gjengen gikk brutalt til verks. De sprengte britiske politistasjoner, jernbanespor og kafeer. De drepte palestinere, briter og jøder som de mente sviktet saken. De kidnappet britiske soldater, mishandlet dem og sprengte hoteller. I 1944 drepte gjengen Lord Moyne i Kairo. Han var britenes øverste representant i regionen.
Gruppa fremsto da også som noe som kunne ligne en mafiaorganisasjon. De finansierte virksomheten sin ved utpressing, bankran og donasjoner. De foretok et titalls likvidasjoner, mange mot jøder. Gruppa hadde bare noen få hundre medlemmer.
Britene overvåket dem nøye, de så på Stern-gjengen som en terroristgruppe. Etterlysningsplakater med Yair Sterns ansikt ble hengt opp i hele Palestina.
- Britene fengslet alle de de kunne komme over. Men de hadde store problemer med å spore medlemmene opp. Som dagens Hamas-soldater fikk de støtte og kunne gjemme seg blant sivilbefolkningen, sier Henriksen Waage.
I dag er dokumentene om Stern-gjengen som de britiske hemmelige tjenestene opprettet frigitt.
DA YAIR STERN BESTEMTE SEG for å gå inn på Hitler-Tysklands side i den andre verdenskrig, var det en veloverveid beslutning som lå bak.
Yair var fullstendig klar over at tyskerne var jødehatere, men han mente de kunne manipuleres. Og hatet mot britene fikk han til å tenke at de kunne ha felles interesser. En representant for Lehi ble i 1940 sendt til Beirut for å føre samtaler med en tysk myndighetsrepresentant. Han tilbød Hitler spionasje, sabotasje og militæraksjoner mot britene i Midt-Østen og i Øst-Europa, der hvor Stern hadde terrorceller.
Et brev med det samme innholdet ble sendt til den tyske ambassadøren i Akaara i 1941. Her ble Stern-gjengens tilbud om deltakelse i krigen mot britene gjentatt, mot at tyskerne skulle hjelpe med å fjerne britene fra Palestina og opprette en egen, jødisk stat.
Ambassadøren sendte videre brevet til Hitler i Berlin. Men Yair Stern fikk aldri svar fra tyskerne.
YAIR DØDE FOR SAKEN. I 1942 ble han skutt av britiske agenter som avslørte skjulestedet hans.
Etter Sterns død ble Yitzhak Shamir en av de som tok over ledelsen. Han ble Israels statsminister i to omganger, på 80- og 90-tallet.
Han var med og beordret mordet på Folke Bernadotte, som var FNs hovedmegler i Palestina. Stern-gjengen drepte svensken, som de mente var en trussel mot Israel, i 1948. Ingen ble dømt for drapet.
Men Israel måtte gjøre noe. 31. mai 1948 ble Stern Gang oppløst og integrert i det israelske forsvaret, lederne fikk amnesti. Gruppa fortsatte å operere i Jerusalem. Etter drapet på Bernadotte ble gruppa forbudt av israelske myndigheter, medlemmer fengslet og gruppa tvangsoppløst. De fikk imidlertid amnesti etter kort tid.
Yair Sterns minnesdag markeres hvert år, med deltakelse fra israelske myndigheter og politikere.
- Irgun og Stern er i dag helt legitime, offisielle aktører i israelsk politikk og samfunnsliv. Deres aksjoner blir langt på vei fremstilt som heroiske. De var pionerene som bidro til å opprette staten Israel, sier Henriksen Waage.
9. TIL 11. APRIL 1948 ble over 100 palestinere drept i Deir Yassin-massakren nær Jerusalem. Sammen med Stern Gang deltok Irgun, en større, ytterligående jødisk terrororganisasjon som Stern forlot. De hadde noen tusen medlemmer på sitt største.
Drapstallene ble i begynnelsen rapportert å være over dobbelt så høye. Hendelsen var med på å skape redsel blant palestinere og bidro til at de begynte å flykte i store grupper.
Irgun ble opprettet på begynnelsen av 1930-tallet, med ønske om å bli en regulær hær, og ikke bare en milits. Gjennom 30-tallet bombet de palestinske landsbyer, angrep både arabere og briter på cafe, på stranda, på sykehus og på bussen.
22. juli 1946 plasserte Irgun en bombe i kjelleren på King David Hotellet i Jerusalem. Her hadde britiske myndigheter hovedkvarter. Angrepet var det blodigste britene opplevde i mandat-perioden. 91 mennesker ble drept, 46 såret.
FORTSATT LEVER MOTSETNINGENE. I 2006 protesterte den britiske ambassadøren til Israel med flere på at det skulle holdes en minnestund for Irguns angrep på hotellet.
- Vi mener ikke det er riktig å hedre en terrorhandling som tok mange liv, skrev han, og protesterte også på ordlyden på en plakett oppsatt på hotellet der det ble påstått at ofrene døde fordi britene ikke evakuerte hotellet da de fikk beskjed om bomben. Ambassadøren avviste at dette medfører riktighet.
Den tidligere statsministeren Binyamin Netanyahu (Likud) var med i debatten.
- Det er svært viktig å skille mellom terrorgrupper og frihetskjempere, og mellom terrorhandlinger og legitime, militære handlinger. Tenk deg at Hamas eller Hizbollah ville ringt inn bombevarsel til det militære hovedkvarteret i Tel Aviv, sa Netanyahu.
MEN IKKE ALLE VAR like begeistret for innsatsen. I 1948 publiserte fremstående jøder som Albert Einstein og Hannah Arendt et brev i New York Times hvor de beskrev Irgun som en høyrevridd, sjåvinistisk terrororganiasjon. De hevdet lærere ble banket for å kritisere Irgun, at voksne som hindret barna sine i å delta i gruppa ble skutt, at de brukte gangstermetoder, vold, vindusknusing og ran.
Etter andre verdenskrig karakteriserte Churchill Irgun som de villeste gangstere. Han ville aldri tilgi deres terrorangrep. Gruppa ble formelt fordømt av World Zionist Congress i 1946.
Israels senere statsminister
Etter at Irgun offisielt ble oppløst, fortsatte gruppa å gjøre sin innflytelse gjeldende i det sterkt nasjonalistiske partiet Herut og senere i koalisjonen Likud.
- Irgun og Stern dannet fra 1960-tallet utgangspunktet for Likud, i dag tilhører de altså Israels offisielle høyreside, sier Henriksen Waage.
IRGUN OG STERN KOM FRA mer moderate Haganah, en hemmelig jødisk organisasjon for væpnet selvforsvar som ble opprettet på begynnelsen av 1900-tallet for å forsvare jødiske bosetninger.
De vokste seg store under de palestinske opprørene på begynnelsen av 1920-tallet, og da det israelske forvaret (IDF) ble opprettet dannet Haganah kjernen.
Haganah samarbeidet med britene før krigen, selv om britene ikke formelt anerkjente gruppen. Etter drapet på lord Moyne hjalp Haganah til, og arresterte og avhørte Irgun-medlemmer. Innsatsen kalles jaktsesongen i Israel.
Men forholdet til terrororganisasjonene Irgun og Stern var vanskelig.
- David Ben Gurion og sionistbevegelsen hadde på den ene siden samarbeid og på den andre siden et problematisk forhold til disse organisasjonen. Irgun og Stern var mer ytterliggående. De fikk ulovlig innført egne våpen, det var et problem å kontrollere dem, sier Henriksen Waage.
Stern-gjengen og Irgun hadde likevel stor sympati blant jødene i Palestina, og metodene hadde stor oppslutning. Derfor inngikk Haganah etter krigen samarbeid med Irgun og Stern, og de gjennomførte en rekke terrorhandlinger mot britene sammen.
TERRORISME ELLER MOTSTANDSKAMP? Henriksen Waage synes ikke det er helt relevant å sammenligne dagens Hamas med de jødiske terrororganisasjonene.
- Det er en stor forskjell her. Disse jødiske terrororganisasjonene hadde som ideologi en forherligelse av vold og terror som et legitimt politisk våpen.
- Ikke helt ulikt Hamas?
- Det er mer komplisert. Hamas har også vært en del av en religiøs, politisk og sosial bevegelse. Men viktigere enn det, er at Irgun og Stern begge slåss for å legge land under seg, for å bli kvitt en kolonimakt og fordrive araberne. Hamas' charter, om vi skal ta det på ordet, er fullt av utrykk som tyder på at Israel skal utslettes. Men samtidig er hele Hamas' engasjement sprunget ut av den israelske okkupasjonen. Hamas er langt på vei en motstandsgruppe. Irgun og Stern kom fra et annet land og forsøkte å fordrive et folk, avslutter Henriksen Waage.


Tips:

















