PARIS: (Dagbladet.no): Eva Joly frykter at den økonomiske makten i Frankrike kommer til å ha mer eller mindre immunitet fra å bli rettsforfulgt for økonomisk kriminalitet. Årsaken er et lovforslag fra president Nicolas Sarkozy. 

- Det skal nå bli umulig for rettsvesenet å etterforske mennesker som er beskyttet av den politiske makten, sier hun.

DET ER TIDLIG lørdag formiddag i Paris. Dagbladet.no møter den norsk-franske dommeren i sentrum av den franske hovedstaden like etter at fransk radio har sendt stemmen hennes ut over eteren i Frankrike.

Selv om hun nå er bosatt i Norge, der hun jobber som spesialrådgiver for Norad, har Joly fortsatt en svært sentral posisjon i fransk offentlighet, der hun er kjent som en av landets mest nådeløse korrupsjonsjegere.

De siste dagene har Eva Joly også markert seg i fransk offentlighet som en av de hardeste kritikerne av landets president. Bakgrunnen er et lovforslag Sarkozy presenterte onsdag denne uka.

Presidenten ønsker kort sagt å fjerne systemet med det som på fransk kalles «juge d´instruction» og som på norsk kan oversettes til «etterforskningsdommer». Dette er en ordning som i sin tid ble innført av Napoléon og som har vært en bærebjelke i det franske rettsvesenet.

FOR Å GJØRE en lang historie kort: Etterforskningsdommerne har vært det uavhengige leddet i det franske rettsvesenet.

- Den har betydd svært mye fordi det har vært en uavhengig dommer som ledet etterforskningen i store saker, sier Joly.

Situasjonen er med andre ord annerledes enn i Norge, der etterforskningen ledes av et politi underlagt påtalemyndigheten. Dette er ikke den eneste forskjellen: I motsetning til i Norge er ikke påtalemyndigheten i Frankrike uavhengig.

- Den er underlagt justisministeren, som i Frankrike bare er en skygge av presidenten eller statsministeren slik at det er en direkte linje mellom påtalemyndigheten og regjeringen. Dette er jo i strid med ideen om at rettsvesenet skal være uavhengig for å være en motvekt til den utøvende makten, det eneste som har gjort at man har hatt en slik motvekt er at man har hatt en uavhengig dommer, sier Joly til dagbladet.no.

Eva Joly vet hva hun snakker om. Hun er selv en av landets mest berømte etterforskningsdommere. Det er i denne rollen hun har avdekket en rekke korrupsjonssaker, deriblant den såkalte Elf-saken, som ble 1990-tallets mest omtalte korrupsjonsskandale.

Saken hadde sitt utspring i landets store oljeselskap Elf Aquitaine og ble behandlet i det franske rettsvesenet i 2003, etter å ha blitt etterforsket siden 1994. Nærmere hundre personer ble siktet i en sak der det var avslørt at selskapet hadde brukt 25 milliarder franske franc på å smøre politikere verden rundt.

ALL MAKT KORRUMPERER, absolutt makt korrumperer absolutt, skrev den franske filosofen Montesquieu en gang på 1700-tallet. Filosofen ville få bukt med korrupsjonen blant den franske adelen og formulerte i 1748 det berømte maktfordelingsprinsippet der statsmakten skulle fordeles mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt, som skulle være uavhengige av hverandre.

I Frankrike har altså etterforskningsdommerne spilt rollen som en viktig uavhengig institusjon i rettsvesenet. Og det er dette som ifølge Joly nå trues av Sarkozy.

- Han vil gi påtalemyndigheten enerett i etterforskningen, sier hun og viser til at det riktignok skal innføres en ny dommer som skal ta viktige avgjørelser i etterforskningen, men altså ikke skal lede den og selv delta i den.

- Svakheten er åpenbar, det er at det ikke vil komme noen undersøkelser som kan sjenere makta. Dette er spesielt problematisk i Frankrike der det er svært insestuøse forbindelser mellom næringslivet og det høyere embetsverket, sier Joly.

FRYKTEN ER AT statsadvokatene, blant annet som følge av tette bånd til makten og frykt for å miste jobben, skal holde seg unna enhver etterforskning som angår blant annet venner av presidenten.

- Det er for meg et utrolig angrep på det franske rettssystemet, sier Joly og legger til at det er en stor tradisjon for misbruk av makt i Frankrike.

- Det er for eksempel ikke uvanlig at du får skattekontroll dersom du er en opponent. Vi har også tradisjoner for manipuleringer og for planting av bevis. Det mest berømte eksemplet er Clearstream-saken der den daværende statsministeren er sendt for retten av etterforskningsdommere for å ha skjult opplysninger for rettsvesenet og for å med vilje ha ført dem bak lyset. Alle vet jo i dag hvorfor, det var fordi Chirac-regjeringen den gang ønsket å forhindre Sarkozy for å delta i presidentløpet, sier Joly.

Clearstream-saken har fått navn etter en bank i Luxembourg. I 2004 ble en forfalsket liste kontoinnehavere i banken lekket til pressen. Personene på listen skulle ha mottatt penger fra ulovlig våpensalg.

Ett av navnene på listen var Nicolas Sarkozy.

Etter at forfalskningen ble avslørt ble daværende statsminister Dominique de Villepin siktet for å ha deltatt i en svertekampanje mot sin rival Sarkozy i det gaullistiske høyrepartiet UMP. Selv har Villepin nektet for å ha gjort noe lovstridig i saken.

EVA JOLY MENER saken er et viktig eksempel på etterforskningsdommernes betydning. Hadde saken ligget hos statsadvokaten ville ikke saken ha blitt avslørt, hevder hun. Joly viser også til en annen sak som inkluderer en av hennes kolleger.

- Han ble utsatt for en manipulasjon der politiet planla å kompromittere svigerfaren hans. De hadde bestukket svigerfaren med en million franc i en koffert for at han skulle påvirke svigersønnen. Deretter arresterte de ham med pengene og spillet var i gang, sier hun og legger til at det ble avdekt at det hele var en manipulasjon.

- At man tar vekk den lille muligheten man hadde til uavhengig etterforskning av korrupsjon nettopp i Frankrike, som allerede er så sentralisert og elitebeskyttende, er skandaløst, mener Joly.

Den fransk-norske dommeren angriper også Sarkozy for måten lovforslaget har blitt fremmet på.

- Det ligger ikke i hans makt å forandre rettsvesenet eller straffeprosessen, han må bruke parlamentet. Regjeringen kan selvsagt legge fram et lovforslag, men i et demokrati må det diskuteres, Sarkozy annonserer imidlertid at denne reformen skal tre i kraft i løpet av 2009, det er veldig autokratisk og bekymringsfullt.

HUN ER IKKE den eneste som har kritisert den franske presidenten for eneveldig framgangsmåte før han har presentert et av sine etter hvert så mange og kontroversielle lovforslag. Siden han ble valgt til president har Sarkozy blant annet blitt sammenlignet med Napoléon Bonaparte.

På forsiden av siste nummer tidsskriftet Le Point er Sarkozy utkledd nettopp som Napoleon, etterfulgt av tittelen Nicolas Bonaparte.  Kritikken mot Sarkozy blir neppe mindre i tiden som kommer. Som i resten av EU gjør man seg i Frankrike klar for valgkamp foran valget til nytt EU-parlament dette året.

Også Joly deltar i denne valgkampen: Sammen med Daniel Cohn-Bendit, studentlederen fra studentopprøret i 1968 er hun toppkandidat for partiet Les Verts (De Grønne) under valget. Målet er å få plass i EU-parlamentet for å slåss mot korrupsjonen i EU.

FOLK I FRANKRIKE er redde, hevder Joly.

- Det er veldig vanskelig å ta til orde mot Sarkozy, det ser du både i pressen og i rettsvesenet, sier Joly og anklager presidenten for uhemmet «å bruke republikkens belønningssystemer for sine egne venner».

- Det er bemerkelsesverdig at den dommeren som skilte Sarkozy fikk æreslegionen, det er jo fullstendig latterlig, sier Joly med henvisning til dommeren Nicole Choubrac som fikk utdelt fortjenesteordenen etter å ha skilt Sarkozy fra kona Cécilia.

- Jeg anser nå dette som vanærelegionen etter at han dekorerte denne dommeren, sier Joly og viser til at Sarkozy for en tid siden også dekorerte en kvinne som sammen med sin mann var dømt for økonomisk mislighold.

- Dette er typisk for presidenten vår, sier den fransk-norske dommeren.

JOLYS KRITIKK AV SARKOZY stanser ikke med det siste lovforslaget. Når hun møter Dagbladet.no i Paris viser hun blant annet til en annen reform som har skapt stor strid i Frankrike. Etter stor motstand har Sarkozy og regjeringen fått på plass en reform av France Télévisions, landets statlige tv-selskap.

Ifølge den nye loven skal direktøren for statlig tv nå bli utnevnt av presidenten selv. I tillegg mistet statlig tv en viktig inntektskilde da det som følge av loven fra og med mandag denne uka var forbudt for statlig fransk tv å sende reklame mellom klokka åtte på kvelden og seks på morgen. Utsiktene til å slippe irriterende reklamepauser gjorde at nettopp denne siden av loven ifølge målinger fikk stor støtte i Frankrike.

De ansatte og den politiske opposisjonen anklager imidlertid presidenten for å ha gitt en gavepakke til de private kanalene, ikke minst den største, TF1, som er eid av Martin Bouygues, og det har vært spekulert i om lov kom som direkte resultat av det nære vennskapet mellom Bouygues og Sarkozy.

Eva Joly er en av dem som mener dette er et eksempel på hvordan Sarkozy bruker makten til å gi gaver til sine næreste venner.

- TF1 har 40 prosent av franske tv-seere, og er altså eid av en mann Sarkozy kaller for sin bror, sier Joly og legger til at hun tror debatten rundt lovforslaget om å fjerne ordningen med etterforskningsdommerne ikke vil komme opp i TF1. Kanalen er for øvrig ikke enestående: Også en rekke aviser og tidsskrifter er eid av nære venner av presidenten.

SELV OM HUN nå gjør alt for å mobilisere sentrale personer i det franske rettsvesenet til strid mot Sarkozy sier Joly at hun ikke er «opphengt i at Frankrike skal ha etterforskningsdommere».

- Vi kan godt ha etterforskere som vi har i Norge, men da må påtalemyndigheten være uavhengig. Man kan ikke overlate etterforskningen til en påtalemyndighet som er kontrollert av regjeringen, det er ganske opplagt i et demokrati, sier hun.

Store saker som Elf-saken vil ikke kommer opp dersom denne ordningen fjernes, hevder den berømte dommeren. Joly frykter også at dette bare er starten. Hun viser blant annet til en tale der Sarkozy ifølge Joly uttaler at straffeloven eksklusivt skal brukes på overgrep mot personer eller samfunnet.

- Jeg frykter vi kan få et system der folk som stjeler to flasker sjampo på supermarkedet vil bli dømt til ett års fengsel mens de som manipulerer regnskap og stjeler millioner fra fellesskapet ved ulovlig innsidehandel eller korrupsjon er ganske sikre på aldri å bli tatt, sier Joly.

EVA JOLY FRYKTER at Sarkozy til slutt vil få viljen sin, som følge av rent flertall i parlamentet og en mer eller mindre svimeslått politisk opposisjon. Hun anklager imidlertid lovforslaget for å være i strid med internasjonale konvensjoner som slår fast at påtalemyndighetene må være uavhengige, og ruster seg til kamp mot forslaget.

- Vi kan ikke avvæpne rettsvesenet i en periode der den økonomiske kriminaliteten er så alvorlig, sier Joly.