Romforsker Erik Tandberg etter Nasa-funn.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
BEGEISTRET: Romfartekspert Erik Tandberg tipper og håper metangassforekomsten på Mars skyldes mikroorganismer. Foto: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

BEGEISTRET: Romfartekspert Erik Tandberg tipper og håper metangassforekomsten på Mars skyldes mikroorganismer. Foto: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

MULIGHET NR. 2: Den andre forklaringen på metangassforekomsten på Mars er at den skyldes geologisk aktivitet som vist her: Underjordisk vann, karbondioksid og planetens indre hete samvirker til å danne metangass, som frigjøres gjennom åpninger i overflaten. Illustrasjon: SUSAN TWARDY/NASA

MULIGHET NR. 2: Den andre forklaringen på metangassforekomsten på Mars er at den skyldes geologisk aktivitet som vist her: Underjordisk vann, karbondioksid og planetens indre hete samvirker til å danne metangass, som frigjøres gjennom åpninger i overflaten. Illustrasjon: SUSAN TWARDY/NASA

SKAL LETE ETTER LIV: Nasas neste Mars-fartøy, «Mars Science Laboratory», skal etter planen skytes opp i 2011. Med seg vil landingsfartøyet ha spesialutstyr for å undersøke opphavet til metanforekomsten på planeten. Illustrasjon: NASA/AFP/SCANPIX

SKAL LETE ETTER LIV: Nasas neste Mars-fartøy, «Mars Science Laboratory», skal etter planen skytes opp i 2011. Med seg vil landingsfartøyet ha spesialutstyr for å undersøke opphavet til metanforekomsten på planeten. Illustrasjon: NASA/AFP/SCANPIX

KONSENTRERTE UTSLIPP: Grafikken viser hvor metangassen er mest og minst konsetrert over Mars-overflaten (hhv. rødt og blått/lilla). Konsentrasjonen varierer med årstidene, og dette er en måling foretatt på den nordlige halvkula, om sommeren der. Grafikk: NASA

KONSENTRERTE UTSLIPP: Grafikken viser hvor metangassen er mest og minst konsetrert over Mars-overflaten (hhv. rødt og blått/lilla). Konsentrasjonen varierer med årstidene, og dette er en måling foretatt på den nordlige halvkula, om sommeren der. Grafikk: NASA

GÅTEFULL NABO: Mars, jordas ytre nabo i solsystemet, har i uminnelige tider vært gjenstand for fascinasjon. Foto: NASAS «HUBBLE»-TELESKOP/AP/SCANPIX

GÅTEFULL NABO: Mars, jordas ytre nabo i solsystemet, har i uminnelige tider vært gjenstand for fascinasjon. Foto: NASAS «HUBBLE»-TELESKOP/AP/SCANPIX

GOLDT LANDSKAP: Bilde fra «Mars Pathfinder»-ekspedisjonen, som landet på den røde planeten i 1997. Dette var de første bildene fra Mars' overflate siden «Viking»-ekspedisjonene i 1976. Foto: NASA TV/AP/SCANPIX

GOLDT LANDSKAP: Bilde fra «Mars Pathfinder»-ekspedisjonen, som landet på den røde planeten i 1997. Dette var de første bildene fra Mars' overflate siden «Viking»-ekspedisjonene i 1976. Foto: NASA TV/AP/SCANPIX

Tror du det finnes liv på Mars?

 Ja
 Nei
 Vet ikke
Se resultatet

Mars

• Mars er den ytterste av de fire indre planetene, og avstanden fra jorda varierer fra 56 til 103 millioner kilometer.

• Den er svært liten sammenliknet med jorda, med en radius som bare utgjør litt over halvparten og en masse som er ti prosent av jordas.

• Planeten bruker 687 døgn på én runde rundt sola, og ett marsdøgn er på 24 timer og 39 minutter.

• Mars har to små måner, Phobos og Deimos, som begge ble oppdaget i 1877.

• Flytende vann eksisterer ikke på overflaten, men det er funnet store forekomster av vannis ved polene. Om isen ved sydpolen smelter, vil Mars bli dekket av 11 meter vann.

• Den inaktive marsvulkanen Olympus Mons er trolig solsystemets høyeste fjell, og rager hele 24 kilometer over bakkenivå.

• Atmosfæren, som er 95 prosent karbondioksid, er svært tynn, og trykket utgjør bare én hundredel av det man opplever på jorden.

• Dersom det eksisterer liv på planeten, vil det være av mikrobiologisk art og trolig befinne seg under bakkenivå. Forskere tror UV-stråling gjør liv på overflaten umulig.

• Det første fartøyet til å passere planeten var NASAs «Mariner 4», som tok av i 1964. Russerne vant kampen om å lande med sondene «Mars 2» og «Mars 3» på 70-tallet. Begge disse havarerte imidlertid da de traff overflaten.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia.org
(Dagbladet.no): - Skulle jeg tippe, og gjengi det jeg håper, vil det være at det er mikroorganismer som lager metangassen på Mars, sier sivilingeniør og romforsker Erik Tandberg til Dagbladet.no.

Oppglødd
Tandberg er oppglødd etter kveldens direktesendte pressekonferanse med Nasas Mars-forskere. På pressekonferansen presenterte forskerne nye funn i forbindelse med at det er funnet store mengder metangass på planeten.

Forekomsten av gassen, som på jorda enten forekommer på grunn av organisk liv eller vulkansk aktivitet, har virkelig fått forskermiljøet til å svinge seg rundt; mange håper at det er en avgjørende pekepinn på at det finnes liv på den tidligere antatt døde og golde planeten.

Metangass ødelegges relativt fort av sollys, og fordi konsentrasjonen på Mars er vedvarende, må det bety at det stadig fylles på med ny gass - av en eller annen grunn.

På pressekonferansen konstaterte de amerikanske forskerne at Mars er en levende og aktiv planet, men kan ikke si noe avgjørende om hvorvidt «metanskyene» de observerer, skyldes organisk liv eller geologiske prosesser.

På jorda skyldes mesteparten av metandannelsen nedbrytning av organisk materiale, og gassen finnes typisk i petroleum, myrområder eller i tarmen hos dyr.


Nøktern
- Det Nasa konstaterte, var at det ikke er definitivt at det er liv på Mars; det de har konstatert, er at det siver ut gass i atmosfæren med jevne mellomrom. Det man håper, er jo at det skyldes mikroorganismer, understreker en sedvanlig nøktern Erik Tandberg.

Nasa-forskerne ga på sin side uttrykk for at sannsynligheten er størst for at gassen på Mars stammer fra biologisk liv og ikke vulkansk aktivitet. Dette underbygges av at det ikke fins kjente aktive vulkaner på planeten, og at også sentrale biprodukter ved vulkansk aktivitet mangler i observasjonene.

Videre ble det bekreftet at metanen synes å sive ut av Mars-overflaten på de samme stedene der forskerne har funnet store mengder underjordisk is; dette er sentralt fordi man antar vann må være til stede for at levende organismer skal kunne leve og formere seg.


- Fordi gassen er funnet der det er funnet vann, er sannsynligheten betydelig større for at det var eller er liv på Mars, sa Nasa-forsker Michael Mumma på pressekonferansen.

Mikrober
Forskerne spekulerte rundt hvordan en eventuell livsform kunne arte seg. Én mulighet er at det dreier seg om mikrober som lever i porøse hulrom under jorda, i hulrom fylt av saltvann.

De tror imidlertid livsformen vil være vanskelig å få øye på.

- Den vil være en svært tynn, nesten usynlig, film, uttalte de.

Det er enighet om at de nye funnene er så interessante at de må undersøkes nærmere, og forskerne ønsker seg nå en Mars-ekspedisjon som har som hovedformål å undersøke om det er liv på den røde planeten eller ei:

- For å få et definitivt svar må vi finne organiske forbindelser som bare kan bli laget av liv. Vi må drille og få opp prøver, konstaterte panelet, og la til:

- Uansett hva som produserer metanen, er det et stort gjennombrudd i letingen etter liv på planeten.

- Det er enklere å lage en organisme som konsumerer metan, enn en som produserer metan. Så dette gir oss en blink med tanke på hvor vi skal lete etter liv, avsluttet panelet.

Tandberg stiller seg bak Nasa-forskernes holdning og mener det må en rekke videre undersøkelser til for å fastslå eller avvise eksistensen av liv - blant annet må man lete etter andre stoffer i Mars-atmosfæren.

- Når den neste romsonden, «Mars Science Laboratory», sendes opp i 2011, vil den ha med seg instrumenter som kan bringe oss videre, sier en optimistisk Erik Tandberg til Dagbladet.no.
Emneord:
Sted: Oslo, Norge