USAs første svarte senator (89) fikk personlig hilsen, forteller han til Dagbladet.no.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
FIKK OBAMA-BOK: Ed Brooke fikk et eksemplar av Obamas bok Mot til å håpe, samt en personlig hilsen. Dette bildet viser Obama under boklansering i Chicagos Hyde Park i 2006. Foto: AP Photo/Charles Rex Arbogast/SCANPIX

FIKK OBAMA-BOK: Ed Brooke fikk et eksemplar av Obamas bok Mot til å håpe, samt en personlig hilsen. Dette bildet viser Obama under boklansering i Chicagos Hyde Park i 2006. Foto: AP Photo/Charles Rex Arbogast/SCANPIX

I SØKELYSET: Det kjente tv-fjeset Barbara Walters under lanseringen av biografien «Audition, A Memoir». Der kom det fram opplysninger om forholdet hun skal ha hatt til Ed Brooke, mens han ennå var gift med sin første kone. Brooke har aldri kommentert påstandene.  AFP PHOTO / Paul J. Richards/SCANPIX

I SØKELYSET: Det kjente tv-fjeset Barbara Walters under lanseringen av biografien «Audition, A Memoir». Der kom det fram opplysninger om forholdet hun skal ha hatt til Ed Brooke, mens han ennå var gift med sin første kone. Brooke har aldri kommentert påstandene. AFP PHOTO / Paul J. Richards/SCANPIX

Svarte senatorer i USA:

• 15. januar ble afroamerikanske Roland Burris fra Illinois tatt i ed som senator, etter å ha blitt utpekt av den korrupsjonsmistenkte guvernøren Rod Blagojevich som Obamas arvtaker.

• Like fullt har det bare vært tre afroamerikanske, folkevalgte senatorer i USAs historie.

• Republikaneren Edward William Brooke fra Massachusetts ble den første i 1966.

• Demokraten Carol Moseley Braun fra Illinois ble den første afroamerikanske kvinnen i Senatet i 1993.

Barack Obama, også han fra Illinois, ble den tredje svarte senatoren i 2004.

• Tar man med årene rett etter borgerkrigen, da USA var i en ombyggingsfase, har USA hatt totalt fem svarte senatorer.

Hiram Revels, svart republikaner fra Mississippi, var senator fra 1870 til 1871. Blanche Bruce, også fra Mississippi, var senator fra 1875 til 1881. Ingen av disse var folkevalgte. De ble utnevnt av delstatssenatet.

• Det finnes flere forklaringer på hvorfor så få svarte har sittet i Senatet i motsetning til i Kongressen (Representantenes hus).

• For å bli valgt inn i Senatet må en kandidat få størst oppslutning i hele staten. Siden det er en hvit majoritet, har det tradisjonelt gjort det vanskeligere for svarte kandidater å vinne fram.

• Mens hver stat bare har to senatorer (100 til sammen), består Kongressen av 435 medlemmer. Disse blir valgt fra valgdistrikter innenfor hver enkelt stat, og i flere valgdistrikter er den demografiske sammensetningen slik at den favoriserer svarte kandidater.


FØRSTE KVINNE: Carol Moseley Braun var den første afroamerikanske kvinnen som ble valgt inn i Sentatet. Foto: REUTERS/Sue Ogrocki/Files/SCANPIX

FØRSTE KVINNE: Carol Moseley Braun var den første afroamerikanske kvinnen som ble valgt inn i Sentatet. Foto: REUTERS/Sue Ogrocki/Files/SCANPIX

Værmelding for The White House

I dag I morgen Torsdag Fredag
Lett regn22°Torden og regn23°Enkelte regnbyger med torden, perioder med sol21°Enkelte regnbyger med torden, perioder med sol25°

The White House, USA



(Dagbladet.no): I USAs historie har det til nå bare vært tre svarte, folkevalgte senatorer.

Barack Obama den tredje. Edward William Brooke var den første.

Han gjorde det umulige i 1966. I staten Massachusetts der over 97 prosent av befolkningen var hvite og bare 1 av 10 var republikanere, gikk republikaneren Brooke hen og vant. I en alder av 47 ble han USAs første, afroamerikanske senator.

Nesten 40 år senere fikk USA sin første afroamerikanske president, Barack Obama, 47 år gammel.

- Jeg var så glad...Nei, vent! Det blir feil å si. Jeg var fra meg av glede, det var det jeg var, da Obama vant, sier den 89 år gamle, tidligere Massachusetts-senatoren til Dagbladet.no.

- Historien gjentok seg
Fra sitt hjem i Florida forteller 89-åringen om parallellen mellom sitt eget politiske liv og Obamas. Slik Ed Brooke ser det har Barack Obama forstått og videreført det tankesettet han selv forfektet på 60-tallet.

- Min erfaring viste at velgerne er villige til å stemme på afroamerikanere dersom de har kvalifikasjonene som de føler er nødvendige for jobben. Da Obama kom to generasjoner etter var det som om historien gjentok seg. Han prøvde også å bli valgt av en befolkning som var overveiende hvit, sier Brooke, og mener verken han eller Obama gjorde rase til et sentralt tema i valgkampen.

- Det høres ut som en uoverkommelig oppgave for en svart mann å bli valgt i en stat som Massaschusetts på den tiden. Hvordan gjorde du det?

- Jeg reiste rundt til hver minste lille krok av delstaten og presenterte meg selv: «Mitt navn er Ed Brooke. Jeg stiller til valg og jeg vil gjerne ha deres stemme», sa jeg.

En kandidat for forandring
Når velgerne, blant dem mange hvite som aldri hadde møtt en svart mann før, spurte hva den pågangsrike statsadvokat Brooke stod for, svarte han at han ville bekjempe korrupsjon og kriminalitet, og at han ville kjempe for arbeidsplasser og rent drikkevann til alle innbyggerne.

- Jeg fokuserte aldri på motkandidaten. Jeg snakket om spørsmålene folk var opptatt av. Jeg var en kandidat for forandring, sier han.

Etterpå tok han velgerne i hånda, og de ville si noe sånt som: «Jeg har aldri stemt på en republikaner, men jeg skal vurdere det denne gangen», forteller Brooke.

Brooke fikk to perioder i Senatet. Der videreførte han kampen mot korrupsjon, som han hadde ført fra sitt embede som statsadvokat i hjemstaten.

Fikk hilsen av Obama
Ved inngangen til valgåret 2008 fikk Brooke en personlig hilsen i postkassa.

Der lå Barack Obamas andre bok, Mot til å håpe. På innsiden hadde Illinois-senatoren og en av dem som kjempet om å bli demokratenes presidentkandidat skrevet:

«Takk for at du banet veien for meg og så mange andre! Med beundring, Barack Obama».

- Det var en utrolig varm og sjenerøs hilsen. Den viste at han virkelig hadde forstått hva jeg hadde prøvd å si. Og det var veldig sjenerøst av ham å gi meg honnør for å ha banet veien for ham, sier en rørt 89-åring.

Brooke sendte sporentreks en kopi av sin egen biografi til Obama. I den stod det:

«Du er den verdigste bærer av fakkelen videre».

- Da jeg vokste opp pleide fedrene å si til sine sønner, og beklageligvis bare til sine sønner, at de kunne vokse opp å bli president om de ville. Men jeg ble født og oppdratt i Washington. Der hadde ikke svarte en gang stemmerett på den tiden. Men å se at dette løftet nå er blitt til virkelighet - det er stort det.

Skal gråte og be
Ed Brooke er full av lovord om USAs 44. president. Han kan ikke få fullrost utnevnelsene Obama har gjort. Han mener de er balanserte og tverrpolitiske, og danner et godt utgangspunkt for den formidable jobben Obama-administrasjonen skal ta fatt på.

- Han står overfor voldsomme ansvarsoppgaver, problemer som skriker etter løsninger, en økonomi som reddes og to kriger. I løpet av mine 89 år har jeg aldri sett dette landet i en verre tilstand enn nå, sier den tidligere senatoren.

Han håper det amerikanske folk vil stille seg bak Obama og være innstilt på å ofre det som må til for å få landet på rett kjøl igjen.

- Han må vite at han ikke kjemper alene, men har folket i ryggen. Det som er betryggende er at Obama ikke virker overveldet av oppgavene som venter ham. Han virker like rolig og avslappet som alltid.

- Kommer du til å følge innsettelsen?

- Ja, det er klart. Egentlig er jeg invitert til å være der, men jeg er for syk til å dra. Jeg må se den på fjernsyn.

- Blir det et følelsesladd øyeblikk?

- Veldig følelsesladd. Det vil bli tårer og bønner for Obama, sier USAs første svarte senator til Dagbladet.no.


Emneord:
Sted: The White House, USA