DET NYE NORSKE laget misset sitt første forsøk på å spille seg inn i verdenseliten. De får en sjanse til allerede i kveld, og så følger tre nye i mellomspillet gjennom helgen og utover i neste uke.

Da skal vi også være litt tålmodige og følge med, selv om det kom to grunner underveis som antyder at tommelen bikker nedover.

DEN FØRSTE ER nettopp han med tommelen; Erlend Mamelund. Inntil i går representerte han den mest iøynefallende fornyelsen på det norske laget med en selvfølgelig skuddglede som tilsynelatende har vært blottet for ettertanke om hva som ville skje hvis han bommet.

Mot Serbia gjorde han stort sett bare det.

Avslutningen var en klassiker i komiske idrettsøyeblikk der pasningen mot Kristian Kjelling skjente rett opp mot taket i hallen mens resten av Norge holdt pusten i påvente av utlikningsmålet som skulle komme.

Ikke akkurat proft.

DET ER MULIGENS stikkordet når Mamelund, trener og lege sammen må finne ut om den skadde tommelen virkelig holder til å spille angrep. Det så ikke slik ut mot serberne, og da viser det norske laget en svakhet på tross av alle sine kvaliteter:

Det mangler alternativer for Mamelund på høyrebacken.

Ett år etter at vi misset i vårt eget EM på grunn av skader og liten spillerstall, utfordres herrelandslaget på det samme.

I SLIKE SITUASJONER er noen enkeltspillere så sterke at de kan kamuflere de kollektive svakhetene. På sitt beste er Kristian Kjelling en sånn type, men altså ikke i går. Det er grunn nummer to for at kampen inneholdt mer mismot enn null poeng:

Det store norske håndballhåpet leverte heller ikke denne gangen under press.

Der trener Robert Hedin lyktes mot Egypt ved å dra storskytteren sin ut av banen etter dårlige perioder for å godsnakke med ham, kom det denne gangen ingen fornyet storhet inn igjen etter pausene. Det så også Hedin. Typisk nok valgte han å gjennomføre den tette avslutningen uten sin opplagte joker.

Først da den serbiske utvisningen noen sekunder før slutt ga mulighet til å spille med sju utespillere, fikk Kjelling tillit til å utrette ett av sine små håndballmirakler.

Men da nådde pasningen fra Erlend Mamelund aldri fram.

AT NORGE LIKEVEL hang med serberne helt til slutt og underveis fikk sjanse på sjanse til å ta med poeng, forteller om det bra nivået som laget tross alt har nådd under Robert Hedin. Steinar Ege holder mye oppe bak et flatt forsvar som jobber glimrende sidelengs.

Framover er det farlig fra begge kantene og hele tida fra strek. Det gjør Norge til en vrien motstander selv i kamper der bakspillerne sliter.

Da går det også an for oss å få vridd tommelen tilbake i riktig retning i løpet av dette mesterskapet.