EN DAGBOK, EN PSYKOPAT, rester av den kalde krigen og et politisk spill uten sidestykke. Dette er noen av ingrediensene i det som kalles «århundrets sak» i tyrkiske medier.

Rettsaken mot 86 angivelige medlemmer av det hemmelige, supernasjonalistiske nettverket Ergenekon pågår i disse dager i Istanbul.
Både politifolk, militære generaler, personer fra den kriminelle underverden, advokater, journalister og akademikere sitter på tiltalebenken, ifølge Human Right Watch.

De er anklaget for flere drap, opptøyer og kupp-planer mot den sittende regjeringen. Noen av dem risikerer livstidsstraff.

Men la oss ta det fra begynnelsen...

UNDER DEN KALDE KRIGEN dannet flere europeiske land hemmelige nettverk, hvis mål var å bekjempe kommunismen ved en eventuell sovjetisk invasjon. I Tyrkia ble nettverket kalt Ergenekon, etter stedet en kjent myte vil ha det til at landet oppstod.

- Opp gjennom årene har organisasjonen utviklet seg til å bli en gruppe som kjemper mot politisk islam og mot kurdernes ønske om en selvstendig stat. Dette ser de på som de to største truslene mot Tyrkia, sier Pinar Tank, forsker ved Peace Research Institute (PRIO) i Oslo.

Nettverket har sterke røtter i det som kalles «den dype staten» i Tyrkia. Dette henviser til en struktur der det formelt er det demokratisk valgte partiet AKP som styrer landet, mens der det under overflaten finnes en sikkerhetsstat som kan overta om noe truer statens eksistens.

AKP springer ut fra landets islamske bevegelse, men hevder selv at de ikke har noe ønske om å endre på grunnlovens prinsipper om skille mellom stat og religion. Likevel er det et anspent forhold mellom landets politiske ledelse på den ene siden og hæren og det sekulære samfunnet på den andre.

Både Ergenekon og den dype staten består av en rekke høytstående personer innen akademia, dommerstanden, næringslivet, militæret og politikken. Men hvem de er, og hvor mye innflytelse de egentlig har, er det ingen som vet.

- Det er vanskelig å si hvor mye makt nettverket har hatt. Men det er ikke hvem som helst som er blitt trukket inn i saken til nå, og hver eneste uke er det nye avhør eller arrestasjoner, sier Tank.

RETTSAKEN BLIR SETT på som historisk. For første gang sitter høytstående militære på tiltalebenken, og det er håp om at saken skal bli et rettslig oppgjør med den dype staten.

- Dette er en mulighet for det politiske systemet til å renske opp i de illegale båndene mellom statlige myndigheter, gangstere og mafiatyper, sier Sahin Aplay, professor i statsvitenskap ved Bahcesehir Universitetet i Istanbul, til Christian Science Monitor.
 
Et av de ubesvarte spørsmålene er hvem som er Ergenekons øverste leder. Aktoratet skal ha fått vite navnet av tyrkisk etterretningstjeneste, men informasjonen vil aldri bli offentliggjort, hevder journalisten Sercan Ocak i det venstrepolitiske tidsskriftet Radikal.

Avisa Today's Zaman har laget et mulig organisasjonskart over den omfattende organisasjonen.

ET VÅPENFUNN I 2007 ble starten på Ergenekon-etterforskningen, men myndighetene hadde allerede da visst om nettverket i flere år. Det startet i 2001 da den angivelige spionen Tuncay Güney (37) ble fengslet for et mindre bedrageri. En politiransakelse av huset hans endte opp i seks sekker med bevis som tiltalen mot de 86 bygger på.

Güney har dermed en sentral posisjon i saken, men hva hans egentlige rolle i Ergenekon har vært forblir et mysterium. Var han medlem av nettverket eller var han en spion som skulle infiltrere den hemmelige organisasjonen?

- Han er både et vitne og en mistenkt, sa justisminster Mehmet Ali Sahin på nasjonalt tv denne uka, ifølge Today's Zaman. Formelt er det ikke tatt ut noe tiltalte mot Güney. Noen hevder dette er et takk fra påtalemyndighetenes side for all informasjonen 37-åringen har bidratt med.

Mange har satt spørsmålstegn ved Güneys troverdighet, og mener han etterlater seg flere spørsmål enn svar.

Güney var tidligere muslim, men jobber nå som en jødisk rabbi i Toronto i Canada. Han har tidligere blitt arrestert for å selge en bil med falske papirer, og en rekke ulike identitetskort ble funnet i boligen hans. De skal, ifølge ham selv, stamme fra menn han har hatt seksuell omgang med.

Noe av det flest er kritisk til, er påstandene om at han ble torturert under politiavhørene.

- Alt han sier er godt forberedt og han spiller sin rolle godt. Han vet han har fått en svært viktig rolle i etterforskningen og later som han er en helt, sier psykolog Sükrü Alkan til den tyrkiske avisa Hürriyet.

Andre psykologer avisa har snakket med, beskriver 37-åringen som personlighetsforstyrret, psykopat og en velformulert løgner.

Bråket rundt Güney stopper imidlertid ikke her. Politisjefen som ledet etterforskningen mot ham i 2001 er selv blitt arrestert, og har nå status som mistenkt i Ergenekon-saken. Han anklages for å skjule Güneys arkiv, som skal inneholde rikelige informasjon om det hemmelige nettverkets struktur og aktiviteter.

EN DAGBOK SPILLER også en sentral rolle i Ergenekon-saken. Våren 2007 trykker ukemagasinet Nokta utdrag fra dagboka til marinekapteinen Özden Örnek. Her ble planene om tre ulike kuppforsøk avslørt. Det kom også fram hvordan Ergenekon hadde organisert seg i ulike celler som ikke visste om hverandres eksistens, men som likevel jobbet mot det samme endelige målet. I tillegg skrev Örnek hvordan Ergenekon planla en psykologisk krigføring for å få med seg opinionen, blant annet ved å påvirke Tyrkias journalister, ifølge Wikipedia.

Det har vært diskutert om boka er ekte eller ikke, Örnek selv nekter for å ha skrevet et eneste ord. Og spørsmålet som fort dukker opp er hvorfor i alle verden noen som planlegger et statskupp vil skrive detaljert om det i dagboka si.

- En tyrkisk analytiker sa at hvis Ergenekon er en terrororganisasjon så må det være den mest pratsomme i verden, sier Prio-forsker Tank.

Til tross for at den har fått stor oppmerksomhet og stadig trekkes fram, er ikke dagboka lagt fram som bevis i den pågående rettsaken. Politiet fikk den i hende på ulovlig vis, og boka kan dermed ikke brukes.

DET HEMMELIGE NETTVERKET er mistenkt for å stå bak en rekke alvorlige hendelser, blant annet drapene på en dommer, en journalist, en prest og tre andre kristne. Dokumentene som etterforskerne skal ha funnet, viser at nettverket også står bak flere ulovlige demonstrasjoner og opptøyer i landet. Målet var å skape uro i landet. I tillegg skal de ha planlagt et bombeangrep i Istanbul.

- Strategien har vært å utføre terroraksjoner under «falske flagg», det vil si å angripe sekulære personer og institusjoner for så å legge skylda på islamistiske eller kurdiske grupper. Hensikten er å svekke AKP-regjeringen som har sine røtter i den islamske bevegelsen, forklarer Tank.

Det ble også funnet en liste over personer nettverket ønsket å ta livet av. Nobelprisvinner i litteratur Orhan Pamuk og statsminister Recep Erdogan var blant navnene her, skriver Today's Zaman.

Det endelige målet var å trigge den mektige hæren til foreta et statskupp. Det har det militære gjort fire ganger tidligere de siste 50 åra.

I tillegg til de 86 som nå sitter på tiltalebenken er flere titalls andre avhørt eller arrestert. Senest i går ble over 30 personer pågrepet, flere av dem militære leder og ledere innad i politiet. En fagforeningsleder og en journalist skal også være blant de arresterte, ifølge Reuters.

Gårsdagens pågripelse forsterket ytterligere den spenningen som har bygd seg opp mellom regjeringen og det sekulære samfunnet, særlig representert av det militære og av domstolen.

AKP BLIR BESKYLDT for å bruke Ergenekon-saken til å kvele all opposisjon.
- Vi er vitne til et angrep på landets kjerneverdier. Dette er et regimeskifte, slik som i Khomeini og Hitlers dager, sier Deniz Baykal, leder av Tyrkias største opposisjonsparti, Republican People's Party (CHP) til Christian Science Monitor.

Det store antall arrestasjoner, inkludert noen av AKPs ivrigste kritikere, og flere tvilsomme bevis i saken, har fått observatører til å spørre seg om Ergenekon-etterforskningen nå har blitt del av et politisk spill.

- Kan hende det begynte med et virkelig funn, men så har det trolig utviklet seg til et politisk spill der AKP prøver å kvitt sine motstandere. Samtidig har også de som er involvert i Ergenekon interesse av at saken fremstår som et politisk spill fra AKP sin side, sier Tank.

Hun synes det er vanskelig å spå hva som egentlig vil komme ut av rettsaken.

- Tyrkia ble rammet av en liknende skandale i 1996, i den såkalte Susurluk-saken. Den gang ble ingen stilt til ansvar. Det er et viktig vendepunkt for det demokratiske Tyrkia dersom militære ledere nå blir holdt ansvarlig for sine handlinger.

- Vil rettssaken knekke Ergenekon?

- En del av nettverket vil nok bli rammet, men den dype staten i Tyrkia går sannsynligvis dypere enn det vi har sett i denne saken til nå. Samtidig er det viktig at de høytstaående personene blir stilt til ansvar, slik at befolkningen bevarer sin tro på demokratiet, sier Tank.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.