VI VISSTE HVOR han kom fra, søndag kveld fikk vi vite at familiens hans i Brasil er fattig og nå vet vi endelig at han er på vei til Tyrkia. Og takk for det. Lillemann Alanzinho har gledet oss mye og fortjener alle de mulighetene og familiærere forbedringene enn årslønn på rundt 10 millioner kroner vil gi. Men enda viktigere enn at Stabæks brasilianer til slutt fikk et som han ønsker er det at Stabæk fikk det som de ønsker.

I den store sammenhengen ville alt annet vært håpløst.

NÅR EN SPILLER beiles og tilbys høyere lønn enn den han har er det første han glemmer den kontrakten som faktisk gjelder. Da blir situasjonen den at han bare må selges. Alltid. Uansett. Og blir han ikke det — selv om den klubben han faktisk undertegnet en ny og mye bedre kontrakt med for mindre enn ett år siden egentlig gjør hva de kan for å få til en avtale de kan leve med — inviterer han media hjem i sin sofa fra Ikea eller der omkring.

For å snakke om hvor vondt og urettferdig det er.

JEG SKJØNNER AT Alanzinho vil til Trabzonspor. Men jeg skjønner ikke hvorfor han sutrer så åpenlyst og har rådgivere som bringer familien hans og dennes tøffe kår på banen. Alle bør jo forstå at Tippeligaens største eksportvare ikke kan sendes ut av landet bare fordi han selv vil ut og tjene mer penger. Og så lenge Trabzonspor ikke møtte Stabæks krav om å få garantier for over halvparten av overgangssummen ved kontraktens underskrivelse — og her er det verd å minne om at vi snakker om en klubb som etter flere år fortsatt skylder Rune Lange mange millioner kroner i lønn — burde heller kritikken vært rettet mot Tyrkia.

Om fornuften hadde vært en faktor.

STABÆKS HÅNDTERING av Alanzinhos tyrkiske drøm har vært tvers igjennom profesjonell fra begynnelse til slutt. Da det første budet på 30 millioner kroner kom sa de at det var for lite. Da Trabzonspor spedde på med nærmere 10 millioner kroner til sa de meget klart hvordan de ønsket å få disse pengene utbetalt. Og da kjøper ikke ville matche selgers krav sa de høflig takk, men nei takk.

I Munchen i går kveld fikk de betalt for sin ryddighet og gode forretningssans.

At Alanzinho har fått det som han vil er viktig for Alanzinho. At Stabæk vant fram med sine krav er viktig for norsk fotball. For det er ikke bare å komme her og komme her og lokke med store tall når de ikke matcher kjøpers krav. Når du i tillegg sliter med et omdømmeproblem på øko-fronten.

Stabæk har gjort en god avtale med Trabzonspor. Resten handler om hva de gjør med pengene. For Stabæk med og uten Alanzinho er to helt forskjellige fotballag.

Og nå er det det laget vi ikke har sett som skal fylle huset på Fornebu.