I et kjellerlokale, under Samvirkelaget i den lille bygda Leveld, flirer bakstekonene om kapp når utenlandske turister stopper for å kjøpe lefsekling og rømmebrød.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
TRADISJONSBAKST: Ved Leveld Lefsebaker
Foto: Ole C. H. Thomassen/Dagbladet
Leveld-baksten:
Lefsekling:
• Smør, rømme, rugmel og hvetemel,
potet, sur og søt melk og
egg.
Rømmebrød:
• Rømme, smør, margarin, byggmel,
hvetemel og sukker.
Gommokake:
• Surmelk, sukker, hvetemel,
smør og hornsalt.
Forholdene mellom de forskjellige
ingrediensene er hemmelig.
SMAKER GODT: Lefser fra Leveld Lefsebaker i Ål.
Foto: Ole C. H. Thomassen/Dagbladet
Hallingkost:
• Leveld Lefsebakeri er medlem
i Hallingkost, en interesseorganisasjon
og nettverk som arbeider
for å fremme lokal mattradisjon
i Hallingdal. Noen har tatt i bruk
oppskrifter som har gått i arv i
generasjoner.
• Andre eksperimenterer med
nye smaksopplevelser. Fellesnevneren
er stor respekt for lokale
matskikker og bruk av lokale
råvarer.
LEVELD, Ål i Hallingdal. (Dagbladet): Langt oppe i lia, åtte kilometer fra riksvei 7 og 11 kilometer fra Ål sentrum, ligger lefsebygda Leveld. Her har det vært drevet produksjon av lefsekling, rømmebrød og gommokake i snart 21 år.
Det begynte med tre bakstekoner i 1987, i et lite kjellerlokale. I dag bakes det lefse i hele sokkeletasjen under Samvirkelaget, eller Coop Samhald som butikken heter nå.
Fra utsalget i Leveld Lefsebakeri er det fritt utsyn gjennom glassvinduer inn i baksterommet der kjeppen svinges over takkene.
Å se bakstekoner i sving med håndlaget bakst, er sjelden vare og verdt en avstikker.
LEFSEKLING
- Turistene kommer innom og synes det er morsomt å se hvordan lefsene blir laget. Flere turistbusser har fast stopp her hos oss, forteller daglig leder Grethe Bjerke (58).
Da Dagbladet var på besøk, var det ni jenter i sving med produksjon av lefsekling — et håndverk som krever sin baker, eller «bakstekjæring», som de sier i Hallingdal.
De fleste av dem kommer fra gårdene som ligger som perler på ei snor oppe i fjellsida.
TAKKER
I hele Hallingdal er det snart slutt på de selvstendige bakstekonene. De få som er igjen, leverer bare til faste kunder. Lefsebakeriet i Leveld er redningen for oss andre som har opparbeidet en hang til lefsekling.
På fire takker stekes lefsene som er laget av smør, rømme, rugmel og hvetemel, potet, sur og søt melk. Og egg.
Det med eggene er en tilsnikelse av nødvendighet for å få deigemnene til å henge sammen i grovkjevla, som er det eneste som skiller produksjonen fra gamlemåten.
SMØR OG SUKKER
De ferdigstekte lefsene blir smurt med en blanding av smør og sukker for så å bli brettet og skåret i trekantede snipper.
Det blir mange repetisjoner av de samme bevegelsene. Derfor avholdes det trimøvelser i lokalet to ganger i løpet av hver arbeidsdag.
De er mellom 40 og 76 år gamle, de ni som er på jobb denne dagen.
En av stifterne, 76-årige Sissel Gurigard, er ikke. Jorun Teksle Gurigard (45) har geitefødselspermisjon, eller fri på grunn av kjeing, som det heter.
- De aller eldste jobber mindre, men trår til når vi trenger dem.
Klar tale fra lefsesjefen:
GOMO
- Sjuke folk har vi ikke. Jeg kan ikke huske sist noen var sjukemeldt, sier Bjerke. Hun tror at forklaringen er trivsel og deltidsjobber.
- Rullering av arbeidsoppgaver og trimmingen er med på å holde oss i gang, mener hun.
Tirsdager og torsdager er det lefseklingproduksjon. De andre dagene bakes det Rummebrød (rømmebrød) og Gomokake.
Tradisjonsbaksten, som er blitt bakt i generasjoner på gardene i hele Hallingdal, blir holdt i hevd samtidig som det er blitt et levebrød og attåtnæring.
Deltidsjobbene i den lille bedriften gir gode arbeidsplasser og sikrer tilgang på lefse for folk flest.
Det begynte med tre bakstekoner i 1987, i et lite kjellerlokale. I dag bakes det lefse i hele sokkeletasjen under Samvirkelaget, eller Coop Samhald som butikken heter nå.
Fra utsalget i Leveld Lefsebakeri er det fritt utsyn gjennom glassvinduer inn i baksterommet der kjeppen svinges over takkene.
Å se bakstekoner i sving med håndlaget bakst, er sjelden vare og verdt en avstikker.
LEFSEKLING
- Turistene kommer innom og synes det er morsomt å se hvordan lefsene blir laget. Flere turistbusser har fast stopp her hos oss, forteller daglig leder Grethe Bjerke (58).
Da Dagbladet var på besøk, var det ni jenter i sving med produksjon av lefsekling — et håndverk som krever sin baker, eller «bakstekjæring», som de sier i Hallingdal.
De fleste av dem kommer fra gårdene som ligger som perler på ei snor oppe i fjellsida.
TAKKER
I hele Hallingdal er det snart slutt på de selvstendige bakstekonene. De få som er igjen, leverer bare til faste kunder. Lefsebakeriet i Leveld er redningen for oss andre som har opparbeidet en hang til lefsekling.
På fire takker stekes lefsene som er laget av smør, rømme, rugmel og hvetemel, potet, sur og søt melk. Og egg.
Det med eggene er en tilsnikelse av nødvendighet for å få deigemnene til å henge sammen i grovkjevla, som er det eneste som skiller produksjonen fra gamlemåten.
SMØR OG SUKKER
De ferdigstekte lefsene blir smurt med en blanding av smør og sukker for så å bli brettet og skåret i trekantede snipper.
Det blir mange repetisjoner av de samme bevegelsene. Derfor avholdes det trimøvelser i lokalet to ganger i løpet av hver arbeidsdag.
De er mellom 40 og 76 år gamle, de ni som er på jobb denne dagen.
En av stifterne, 76-årige Sissel Gurigard, er ikke. Jorun Teksle Gurigard (45) har geitefødselspermisjon, eller fri på grunn av kjeing, som det heter.
- De aller eldste jobber mindre, men trår til når vi trenger dem.
Klar tale fra lefsesjefen:
GOMO
- Sjuke folk har vi ikke. Jeg kan ikke huske sist noen var sjukemeldt, sier Bjerke. Hun tror at forklaringen er trivsel og deltidsjobber.
- Rullering av arbeidsoppgaver og trimmingen er med på å holde oss i gang, mener hun.
Tirsdager og torsdager er det lefseklingproduksjon. De andre dagene bakes det Rummebrød (rømmebrød) og Gomokake.
Tradisjonsbaksten, som er blitt bakt i generasjoner på gardene i hele Hallingdal, blir holdt i hevd samtidig som det er blitt et levebrød og attåtnæring.
Deltidsjobbene i den lille bedriften gir gode arbeidsplasser og sikrer tilgang på lefse for folk flest.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen