SNÅSAMANNEN har vært i mediene i månedsvis nå. Denne uka har han fått oppmerksomhet fra selveste helseministeren, som fortalte at Snåsamannen helbredet sønnen hans for kolikk.

Hanssens fortelling om fjernhealing og promping har vakt reaksjoner. Hvorfor gir Norges øverste helsesjef legitimitet til en healer som riktignok er en hyggelig fyr, men som ikke en gang vil la seg underlegge vitenskapelige tester for å få sjekket evnene? I dag skriver DN at Hanssen bør få et nytt departement.

MEN SNÅSAMANNEN behøver ingen forskningsbaserte beviser. Fortellinger vitner om at Snåsamannen har hjulpet mange. Märthas engler er nok til og med virksomme. Det samme er rosenterapi, akkupunktur, homeopati, naprapati og yogiske flygere.

Det dreier seg om at behandling virker når man har tro på den. Det er altså placeboeffekten det er snakk om.

 - Placeboeffekten virker i medisinsk behandling, det vet vi jo, og det ville vært merkelig om den ikke virker i andre former for behandling også. Jeg ser ikke bort fra at Snåsamannens behandling virker. Så vidt jeg har sett har heller ingen påstått at den ikke gjør det. Spørsmålet er jo hvorfor den virker, sier professor i psykologi Magne Arve Flaten.

Han har forsket på placeboeffekten i en årrekke, og er ganske sikker på at det er den effekten vi har med å gjøre her også.

- Enten er det en placeboeffekt eller så er det noe vi ikke kan forklare, da snakker noen om en guddommelig kraft. Jeg har ingen tro på den siste forklaringen, sier han.

BREKKER DU ARMEN og får narremorfin, lindres smerten likevel, fordi du tror du får ekte medisin. Det er kroppens eget morfin som utløses. Og den virker like bra som en middels sterk dose morfin på 8 milligram. Du blir altså ikke «lurt» av placeboeffekten. Den er høyst reell og virkningsfull.

Professor Flaten utsetter folk for smerte på jevnlig basis, for å finne ut mer om placebo. Han mener vi egentlig bør kalle det for en forventningseffekt. Har du ingen forventning virker den ikke.

- Jo mer du tror på at behandlingen virker, jo bedre virker placeboeffekten. Smerteimpulsene til hjernen dempes om du har en sterk tro på behandlingen, sier Flaten.

Effekten er så sterk at man til og med får bivirkninger av den. I flere ulike forsøk har folk rapportert at de blir kvalme av saltvann og svimle av narrepiller. Til og med forsøk med narreakkupunktur hvor nålene går opp i skaftet, og ikke inn i kroppen, har folk måttet avbryte på grunn av smerter.

SNÅSAMANNEN SER UT TIL Å HA SPESIELLE evner. Han er en omsorgsfull, jovial kar, og folk har tro på ham. Derfor virker det han gjør også.

Bjarne Håkon Hansen mente det ikke kunne være snakk om placebo da hans sønn ble fjernhelbredet av Snåsamannen. Sønnen var jo bare to måneder gammel, og fikk ikke med seg det som skjedde.

- Det er jo ikke bare forventningen hos den som får behandling som er viktig, men også hos den som gir behandlingen. Dette blir ren spekulasjon, men i og med at Snåsamannen har snakket med Hanssen, kan det jo være at Hanssen har endret atferd på en slik måte at det har hatt betydning for barnet. Rent generelt påvirker selvsagt foreldres atferd barn, og når foreldre får informasjon om at barnet vil få hjelp, kan det føre til at man endrer atferd som påvirker barnet, for eksempel at man slapper mer av, sier Flaten.

NÅR MAN HAR VONDT ET STED går det nerveimpulser fra det stedet til ryggmargen, og videre til hjernen. Når impulsen kommer til hjernen opplever du det som smerte.

Og det er bra at denne nerveimpulsen når hjernen raskt, slik at du trekker den knekte fingeren vekk fra faren og beskytter den. Når faren er over, er det imidlertid ikke så viktig at smerten skal vedvare. Derfor utløser kroppen sine egne smertelindrere, morfinlignende egenprodusert medisin, som gjør at smerten blir mindre.

Antakelig er det det samme placeboeffekten gjør. Den hemmer effekten av smerteimpulsene i ryggmargen slik at den er mindre enn hva den ellers ville vært når den når hjernen.

- Placeboeffekten er ikke mer enn det vi alt har i oss. Forventningen våre gjør at vi setter igang prosseser i kroppen vår som allerede er der, sier Flaten.

- SVs Olav Gunnar Ballo forteller i dag at bønnevers stopper blødninger. Kan det dreie seg om placeboeffekten?

- Det har aldri vært undersøkt. Men blødning har med det autonome nervesystem å gjøre, altså ting som hjerteslag, diameteren på blodårene, funksjoner som vi ikke har bevisst kontroll over. Slike funksjoner kan påvirkes av psykologi, for eksempel utskillelsen av adrenalin og sammentrekning av blodårene. Dermed kan placeboeffekten ha en rolle her også, men det er vanskelig å finne ut av, sier Flaten.

PLACEBOEFFEKTEN VEKKER OFTE REAKSJONER. Å påstå at folk er blitt helbredet av placebo, er ikke særlig populært. Det oppfattes gjerne som en påstand om at de har blitt lurt på et vis. Men det er ikke riktig.

Placeboeffekten helbreder folk hver eneste dag. Vi hjelpes alle av den. Forskerne har funnet ut at det virkelig skjer noe fysisk i kroppen vår når placeboeffekten virker. Det er altså ikke bare ren fantasi det dreier seg om. Tankene våre har en effekt på kjemien i kroppen.

- Når du går til lege eller healer, så går du dit fordi du har et håp om å bli frisk. Den forventningen har du med deg uansett hvilken behandling du får. Og en del av behandlingseffekten kan tilskrives forventningen du har. Det har alle, bortsett fra om man er bevisstløs da, sier Flaten.

PLACEBOEFFEKTEN er fortsatt litt av et mysterium for forskerne. Hvorfor utløses effekten når kroppen tror den får smertestillende medisin, men i virkeligheten bare får saltvann?

- Vi tror det henger sammen med stress. Stress øker smerten. Og når man tror man får behandling reduseres det stresset, og da skjer det mye i kroppen vår. Opiodene blir kanskje utløst i denne sammenhengen, sier Flaten.

Hypotetisk kan placeboeffekten altså ha å gjøre med at man slapper av når man tror man får et smertestillende middel (som for eksempel fjernhealing), noe som fører til at kroppens morfin skilles ut.

Placeboeffekten virker sterkere over tid. I et forsøk så man at forsøkspersonene rapporterte mindre smerte etter 45 minutter, selv om de ikke hadde fått noe smertestillende middel. Årsaken var at forsøkspersonene trodde de hadde fått smertestillende og at smertestillende ofte virker bedre etter en stund.

Placeboeffekten virker aller best når pasienten tidligere har hatt en god effekt av legemiddelet vedkommende tror man skal få på nytt. Store forventninger til legemiddelet fører til sterk placeboeffekt.

Det er altså god grunn til å ha store forventninger til Snåsamannen når han ringer.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.