- VÅR SITUASJON LIGNET INDIANERNES. DDR var også et reservat, sier en DDR-indianer fra Sachsen i boka «Sozialistische Cowboys - Der Wilde Westen Ostdeutschlands» av historiker Jens-Uwe Fischer og arkitekt Friedrich von Borries.

De to forfatterne skriver om en bevegelse som blomstret under kommunistregimet i Øst-Tyskland. Hundrevis av østtyskere opprettet kopier av indianer-reservat hvor de reiste tipier, lærte seg indianerspråk, kledde seg i indianerutstyr, spilte indianertrommer, levde økologisk, laget mat over åpen ild og gikk nakne.

- Det fantes ingen hippier i Øst-Tyskland. Dette var den mest hippieaktige livvstilen du kunne ha. Om man ønsket å være punker i Øst-Tyskland kunne man bli med i en indianerstamme. Hobbyen ble et oppholdssted for mange subkulturer som i Vesten uttrykte seg helt annerledes, sier Friedrich von Borries til Magasinet på nett.

POLITISK AKTIVE kunne leve ut sin aktivisme i Vesten. Men i det strengt kontrollerte Øst-Tyskland gikk ikke det. Det var lettere å bli medlem av de godkjente subkulturene enn å gå ut i åpen protest.

De har brukt to år på å intervjue gamle indianere og cowboyer, deres infiltratører og saumfart Stasi-arkivet. Der fant de for eksempel Sittung Bull fra Erfurt og Powder Face i Dresden.

- Fascinasjonen for indianere og cowboyer finnes vel over alt, men i Øst-Tyskland ble det til en politisk bevegelse. Denne mikrokulturen bruker vi som en metafor for å beskrive hverdagskulturen i Øst-Tyskland, sier von Borries.

Overvåking, forbud, kontroll og infiltrering var noe alle innbyggerne i det østtyske diktaturet opplevde.

INDIANERINTERESSEN BLE GODTATT AV STATEN. Det var myndighetene selv som hadde regien da fokuset til de østtyske indianerne ble vridd vekk fra ren USA-interesse, til kamp mot undertrykking. Akkurat som østtyskerne var indianerne ofre for kapitalismen, mente de, derfor passet indianerstammene inn. Myndighetene ønsket at indianerkulturen skulle bre om seg slik at de gjennom deres kulturarrangementer kunne spre sin ideologi.

Øst-indianerne følte samhørighet med indianerne med sitt liv bak Berlin-muren uten muligheter til å reise ut av «reservatet.»

- Vi ville kjempe som indianere i en anti-imperialistisk motstand, sier en østtysk indianer fra Vogtland i boka.

I 1956 ble Old Manitou opprettet. Den første indianerstammen var ledet av høvding Powder Face. Kulturgruppe für Indianistik ble myndighetenes offisielle navn på stammen. Det måtte selvsagt søkes om tillatelse til prosjektet.

I VIRKELIGHETEN samlet cowboy- og indianerkulturen folk med mange ulike politiske oppfatninger.

Noen var såkalte urkommunister.

- De trodde på en bedre sosialisme enn den offisielle i DDR og forsøkte å definere sin egen politiske stil. Slikt er upopulært i et diktatur. De kom i konflikt med myndighetene, sier von Borries.

Potlatch-stammen i Pasewalk ledet av høvding Pete Potlatch, var derimot høyreorientert. Han innbilte myndighetene at han dyrket Alaska-indianere fordi de egentlig var sovjetiske indianere. Han argumenterte for at Alaska var russisk inntil 1867.

Sannheten var at Potlatch hadde Alaska-indianerne som forbilde fordi de var flinke kapitalister.

- I virkeligheten hadde indianerne i Nordvestpassasjen holdt slaver og drevet intensiv handel. Det var derfor han var opptatt av dem. Det er interessant å se hvilken politisk kreativitet man må utvikle for å finne legitimering i staten, sier Friedrich von Borries.

RUNDT 60 INDIANERSTAMMER ble opprettet rundt om i Øst-Tyskland.

I Øst-Berlin dukket en Mohawk-stamme opp og i Sachsen ble Pipestone-stammen etablert under ledelse av høvding Jochen. Mohawkene erklærte at indianerne var deres amerikanske brødre og samarbeidspartnere i kampen mot imperialismen.

- Vi mener at mellom 2000 og 3000 var det vi kan kalle hardcore. Det vil si at de hadde dette som noe mer en en hobby. Noen var halvprofesjonelle, men de hadde en vanlig jobb ved siden av.

Innsatsen blant de dedikerte var stor. De brukte all sin tid på å lage kopier av indianerklær og å oppføre seg på Ville Vesten-måten. Folk risikerte å bli arrestert i forsøk på å få tak i bøker om indianerne. De prøvde å lære seg engelsk, og kopierte innholdet for hånd. Lær og fjær var ikke i vanlig salg i Øst-Tyskland, så dette måtte de bytte til seg. De leste etnografiske studier for å lære indiansk håndverk og kokkekunst. Stammefolket deltok i festivaler, opptrådte for forsamlinger og fikk fri fra jobben av staten for å være ambassadører for indianernes rettigheter.

Noen indianerstammer isolerte seg helt fra resten av samfunnet og forsøkte til og med å leve i tipi året rundt. Men da satte staten foten ned.

- Alle DDR-fødte møtte dem. Kulturen var svært utbredt, sier von Borries.

Han mener bevegelsene hadde oppslutning fra kanskje så mange som 100 000 østtyskere. Vanlige folk interesserte seg for kulturen, deltok på indianeruker, Ville Vesten-show, leste bøker og så filmer.

DE STORE DRØMMENE om friheten på prærien gjorde at overvåkningspolitiet Stasi etter hvert ble mistenksomme. Dette var jo noe de overhodet ikke hadde i DDR. Stasi begynte å overvåke indianerne.

- Stasi prøvde generelt å kontrollere alt og dessuten ønsket de å ha regien på ting. Dette viser hvor tynn linjen var mellom aksept og farlig oppførsel, sier von Borries.

Stasi så at noen av gruppene ikke harmonerte med den ønskede, sosialistiske utviklingen. Var ikke høvdingene selverklærte kommunister, kunne det være fare på ferde. Bare det faktum at store menneskemengder var samlet på et sted, ble ansett som mistenkelig for Stasi, skriver Der Speigel. Avisa beskriver arbeidsmetodene i en omtale av boka: - De jobbet etter det tsjetsjenske mottoet «tillit er bra, kontroll er bedre.» Danske Weekendavisen har også omtalt boka, som nå skal oversettes til engelsk. Den har fått gode anmeldelser i Tyskland.

- Det mest treffende og avslørende studiet av Øst-Tyskland man kan finne for øyeblikket, skrev anmelder Peter Dommer i Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung.

Blant de som deltok i indianer- og cowboy-kulturen har ikke entusiasmen for boka vært like stor.

- Noen av dem trodde kanskje dette ville bli en heltehistorie, og ikke en kritisk analyse,  men stort sett har folk vært positive, sier von Borries.

COWBOYENE VAR ALDRI LANGT UNNA i Øst-Tyskland. Mange østtyskere hadde erkeamerikanske cowboyer som sin hobby. På fritida gikk de med cowboyhatter og revolvere. Utenfor Dresden ble for eksempel Stetson City etablert. Her snakket de amerikansk, kastet lasso, red på hest og opererte med sheriff.

De som kom hit var vanlige folk, som levde ut cowboydrømmen i helgene. Det var en slags hobby som mange brukte for å komme seg bort fra regimet. Mange av indianerne var også opptatt av cowboyer.

- Vi var de som gjorde indre opprør, forteller en cowboy fra Thüringen i boka.

Stasi infiltrerte cowboyene, som potensielt kunne være farligere, fordi de ble sett på som mer høyreorienterte USA-elskere. På et tidspunkt kom et forslag fra statlige kulturpolitikere om at de heller burde ha sibirske pelsejegere som forbilde enn amerikanske cowboyer.

- De spurte hvorfor de ikke var opptatt av Sovjetunionen, jegerne i Sibir hadde jo også noe som lignet tipier, sier von Borries.

VILLE VESTEN-KULTUREN var ingenting nytt. Den hadde stått sterkt i Tyskland siden slutten av 1800-tallet, da forfatteren Karl May skrev sine bøker om tyske innvandrere som ble heltene på den amerikanske prærien. Bøkene hans har solgt i over 100 millioner eksemplarer og blitt til filmer. Tyskerne ble gjennom disse bøkene kjent med cowboyer, indianere og den edle villmann.

I dag finnes Karl May-museet i Stetson City i Radebeul. Han er fortsatt en av landets mestselgende forfattere.

Myndighetene i Øst-Tyskland så imidlertid ikke med milde øyne på ham. Blant annet hadde nazistene omfavnet forfatteren. De kalte May for en sjåvinist, men tillot likevel motvillig bøkene hans, som først var bannlyst.

COWBOY-ENTUSIASMEN førte til at enda flere indianergrupper fikk danne stammer, det var tross alt bedre enn USA-forherligelsen myndighetene så i Stetson-hattene.

Det ble laget undervisningsfilm som oppfordret til å leke indianer, ikke cowboy, og på lekeplasser og skoler ble det bygget indianeraktige lekeapparater. For de voksne ble det laget Østern-filmer. Her var det ofte indianerne som var offer for hvite menns grådighet.

Akademikere i DDR fordypet seg i antiimperialistiske studier med fokus på indianernes skjebne, de forsket på teknikker for å lage indianske tekstiler og på deres produksjonsmetoder. Indianere besøkte skoler i Øst-Tyskland og holdt foredrag.

Å VÆRE COWBOY BLE FØRST politisk korrekt i 1976. Da fant Erich Honecker ut at cowboyer representerte det amerikanske landproletariatet. Da kom produksjonen av østtyske olabukser igang, med merker som Shanty, Kanada og Bison. Country ble populært og flere østtyske stjerner slo igjennom i Europa. Cowboyklubber som Silberdollar og Dark Mountain dukker opp.

Imens ble øst-indianerne mer bevisst sin egen skjebne og begynte å stille spørsmål omkring ufriheten. De var påvirket av de radikale strømningene som ungdomsopprøret brakte med seg i Europa.

Det store spørsmålet demret: Indianerne var urettferdig behandlet i USA. Hvorfor fikk øst-tyskerne selv ikke fikk reise ut av «reservatet» sitt? Noen forsøkte å unnslippe regimet:

- Jeg ville ut. Jeg følte meg mer som en indianer enn som tysker, sier Kate, som var østtysk squaw som drømte om å føde et indianerbarn. Kate søkte om utreisetillatelse, men fikk nei. Stasi registrerte henne deretter som systemfiendtlig.

Indianersympatien til myndighetene stakk ikke dypt. Da det ble opprettet en komite for etniske minoriteters rettigheter i Vest-Tyskland, ønsket de østtyske indianerentusiastene å ta kontakt. Til tross for at denne gruppen sto til venstre i partifloraen, forbød DDR all kontakt.

INDIANERDRØMMEN varte til Berlinmurens fall.

Så sent som i 1988 dro 25 kvinner og menn fra byen Grabow i et hemmelig reservat for å unnslippe DDR-regimet. De etablerte sin tipi-leir i en gammel, russisk militærleir. Her dyrket de sine egne grønnsaker og holdt husdyr. De ble her et helt år.

- Et sted her på pampasen kjørte vi vårt spyd i jorda, sier østindianeren George Communards i boka.

Da Øst-Tyskland ble oppløst fikk indianerne endelig mulighet til å reise ut. Flere dro til USA og levde i indianerstammer. Men mange ble skuffet og dro hjem igjen, kulturen var så annerledes enn de hadde drømt om.

- De forsto at de ikke kunne bli indianere, de var jo tyskere, sier von Borries.

I Tyskland ble det mindre populært å være cowboy og indianer, reservatet deres var oppløst. Men fortsatt i dag finnes det mange grupper som er opptatt av amerikansk livsstil. Andre har vendt seg mot egne røtter og germanismen.

- Ideen om protest mot en overlegen, industriell kultur lever videre. Mange er nå opptatt av den amerikanske borgerkrigen og identifiserer seg med konføderalistene, sier von Borries.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.