Jeg besøkte Israel i 1962 og skrev etterpå en serie artikler (Orientering nr 9, 11, 18, 23, 26). Som sosialist og pedagog var jeg spesielt opptatt av kibbutzene og jeg skrev om deres barneoppdragelse, arbeids- og samlivsformer. Samtidig skrev jeg kritisk om tro og vantro i landet og ikke minst gikk jeg ut mot behandlingen av araberne: "Araberne i Israel under militærstyre. En skamplett på det israelske demokrati" og "Vi blir slått med begge ender av stokken." Artiklene vakte atskillige reaksjoner. Det var folk både i og utenfor SF som angrep meg. Men de fikk stort og pent oppslag i Orientering.

JEG SKREV IKKE NOEN ARTIKKEL om Israel i 1968, slik Magasinet hevder, men jeg skrev i 1967. Å betegne dette som "en lengre artikkel om min støtte til Israel", er høyst misvisende.

SUF hadde på sitt landsmøte gått sterkt ut mot Israel, og jeg følte at jeg måtte komme med motforestillinger, fordi de beskrev de faktiske forhold i Midt-Østen altfor ensidig og forenklet. Jeg forsøkte å få fram det kompliserte mønster av reaksjoner og motreaksjoner av ulike parter som en måtte erkjenne for å redusere spenningene og få en løsning på konflikten. Jeg ga SUF stort sett rett i sin påpekning av trekk ved Israels politikk som vanskeliggjorde situasjonen. Men jeg kritiserte at de så bort fra araberstatenes rolle og fokuserte på USAs innflytelse, men ikke Sovjet og andre stormakter. Kort etter, som vararepresentant for SF på Stortinget, gikk jeg inn for en betydelig større bevilgning enn Regjeringen for å hjelpe Palestina-flyktningene, som en politisk innsats for å minke spenningene i regionen.

NÅR DET GJELDER 1970-TALLET, engasjerte jeg meg lite i Midt-Østen- spørsmålene og Magasinet på nett gir heller ingen dekning for sin påstand om mitt Israel-engasjement i denne perioden.

Det er viktig å gi folk bedre kjennskap til historien, men da kreves mindre ensidig forenkling og større objektivitet og nøyaktighet enn det Magasinet på nett her leverer.