Hvorfor blir jeg ikke inkludert blant kollegaene mine?

— Det kan det være mange grunner til. Det kan være noe så hardt og brutalt som at kjemien bare ikke stemmer. Men et spørsmål du kan stille deg er om kollegaene dine ser at du ønsker å bli inkludert. Oppfatter de at du er lett å snakke med, eller ikke? På jobb går vi rundt i rutinene våre, og kollegaene er vant til å bruke hverandre. Du må kommunisere at du vil bli inkludert, og samtidig være åpen når kollegaene dine trenger deg. Du må være på ballen når det åpner seg en mulighet.

Kollegaene mine spør hverandre om råd, men spør ikke meg hva jeg synes. Hva er dette et tegn på?

— Det behøver ikke være et tegn på at noe alvorlig er galt, men det kan være det. Det kan være tilfeldig, eller det kan hende de føler seg truet av deg. Ellers er det mulig at de ikke oppfatter deg som tilgjengelig, eller kanskje er de ikke sikre på hva du kan. Det er mange som går rundt og er hemmelig kompetente.

Er det forskjell på menn og kvinner her?

— Ja, det å ikke kommunisere hva du kan er en kvinnegreie. Kollegaene dine vet ikke hva du kan hvis du ikke formidler det.

Hvordan kan jeg finne ut hva som er årsaken?

— Du kan ikke vite hva det skyldes hvis du ikke sjekker. Da gjelder det å være veldig varsom. Vær vennlig og undrende, og fortell hvordan situasjonen er for deg uten å hevde at din versjon er sannheten. Jo mykere og behageligere du går fram, jo mer sannsynlig er det at du får det som du vil. La tvilen komme tiltalte til gode. Si «Vet dere hva, jeg opplever at jeg ikke blir spurt om råd». Det er en unorsk, men sosial handling å gjøre andre oppmerksom på at en selv er tilgjengelig.

Bør jeg tenke at et slikt problem sier noe om arbeidsmiljøet, eller at det sier noe om meg selv?

— Det vet du ikke. Det kan lønne seg å utforske problemet. Hvis det er knyttet til arbeidsmiljøet, har alle godt av å bli gjort oppmerksomme på det. Hvis det er deg, handler det kanskje om at du bryter en norm eller uskreven regel. Det er det alltid kjekt å bli klar over.

Jeg har begynt i ny jobb og synes kollegaene er lite inkluderende. Hvordan går jeg fram for å bli en del av fellesskapet?

— Det er alltid et problem for en nyansatt å fange opp de uskrevne reglene for hvordan man skal opptre. For de andre er rutinene så selvsagte at de ikke informerer deg om det. Det tar tid å kartlegge hvem som spiser lunch med hvem, hvem du kan og ikke kan spørre om råd. Og så oppstår en av disse skrekkelige situasjonene der du bare vet du har gjort noe galt, men ikke hva.

Hvor alvorlig kan det være for ansatte ikke å føle seg som en del av fellesskapet på jobb?

— Ekskludering er en stilltiende, men kraftig mekanisme. Å være inkludert er å bli sett, og å bli sett er et av de dypeste behov vi har. For mange som føler seg utestengt på jobb kan det føre dem ut i sykemelding. Forskning viser at negative faktorer på jobb har en sterkere påvirkningskraft på oss enn positive faktorer på jobb.

Når utvikler deg seg til mobbing?

— Det er noe hver og en må kjenne på. Hva vi tåler er uhyre individuelt. Men generelt kan vi si at når ekskluderingen er overlagt, aktiv og bevisst, så er det mobbing. Mobbing går mot hele ideen om å ha kollegaer, fordi grunntanken er at vi skal samarbeide. Hvis de ansatte slutter å samarbeide, har du ikke et arbeidsmiljø i vekst. I et livskraftig arbeidsmiljø husker man på at selv den du liker, kan være en ressurs, og at det er viktig å bygge bru over forskjellene.

Jeg føler at mine forslag og innspill ikke blir tatt alvorlig. Hva kan jeg gjøre med det?

— Igjen handler det om å undersøke. Sjekk om det er uaktsomt, eller om det er du selv som er paranoid. Det kan hende forslagene dine rett og slett er feil for bedriften, men at det kan hende du får andre ideer

som vil være gode.

La oss si at den ansatte er usikker på seg selv og overfølsom overfor avvisning. Hva er kjennetegnene på at avvisningen er innbilt?

— Mennesker som er overfølsomme for avvisning kan fort havne i en negativ spiral, der enhver form for avvisning blir et tegn på at de har rett. De vil se avvisning overalt. Et typisk scenario er at du tar opp problemet, og så ser kollegaene dine rart på deg. Kanskje blir de fornærmet over at du i det hele tatt tenker på den måten.

I hvilken grad bør den ansatte gå i seg selv?

— Dersom du vil at andre skal leke med deg er det essensielt å gjøre deg tiltrekkende. Vær en person de andre har lyst til å leke med! Ikke gå inn med følelsen av at du er et offer. Følsomme mennesker kan komme til å føle seg som ofre, det gjør dem sinte og de blir mindre tiltrekkende. Det skjer igjen og igjen at mennesker som ikke er attraktive gjør seg enda mindre attraktive med reaksjonene sine. Hvis ønsket er å leke, er det dumt å slåss.

For dette handler jo også om sosiale ferdigheter?

— Absolutt. Si at en kollega blir ekskludert fordi de andre synes hun er slitsom. Da må vedkommende legge inn en søknad om kontakt som er vennlig og lystbetont. Men mange graver sin egen grav fordi de havner i en ond sirkel. Sosiale ferdigheter er det viktigste vi har. Det er nok av dem som har fått jobb fordi de er lette å jobbe med, snarere enn fordi de er den beste til jobben. Det er lurt å se på seg selv utenfra og tenke etter om du gjør noe galt. Kanskje er det bare en liten ting.

Hvordan kan jeg holde fast ved troen på at jeg er en kompetent og dyktig medarbeider?