UENIG MED SØSTERPARTIET: Justispolitisk talsperson Karen Hækkerup i Arbeiderpartiets søsterparti Socialdemokratiet, mener regjeringens forslag om ny blasfemiparagraf setter ytringsfriheten under press. Foto: Karenhækkerup.dk
TOK INNERSVINGEN PÅ JENS: Det er kjent at Ap ikke var begeistret for lovforslaget, men lot SP vinne igjennom etter at regjeringens minste parti har tapt mange verdisaker i regjeringen.
Foto: Erlend Aas / SCANPIX
FORSLAGSSTILLER: Justisminister Knut Storberget. Her i Vandrehallen.
Foto: Morten Holm / SCANPIX
Dette er lovforslaget:
Straffelovens paragraf 135, den såkalte rasismeparagrafen,
foreslås utvidet til å gjelde hatefulle ytringer «slik at bestemmelsen
ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på
trossetninger og livssyn.»
Til tross for at regjeringen vil forby hatefulle ytringer om
religion eller livssyn, understrekes det likevel at kritikk av
troslærdommer eller ateistiske ytringer er beskyttet av
ytringsfriheten:
«For at blasfemiske ytringer skal kunne
straffes, må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen
måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten
å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for;
sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse», heter
det på regjeringens hjemmesider.
Saken er nå ute på høring. Det kommer en innstilling fra regjeringen i mai.
De siste ukene har debatten rundt regjeringens forslag til ny blasfemiparagraf rast.
- Vi får et bedre vern mot
sterkt krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten
blir ivaretatt, sier justisminister Knut Storberget (Ap).
- Ytringsfrihet under press Dette får Arbeiderpartiets danske søsterparti Socialdemokratiet
til å riste på hodet. I Danmark har blasfemiparagrafen ligget i dvale
siden 1971, saken den gang endte med frifinnelse. Siste dom mot brudd
falt i 1938.
- Vi mener den gjeldene injurielovgivningen dekker
behovet her i Danmark. Å lage en ny blasfemilov, som er ment å bli
aktivt tatt i bruk er virkelig en dårlig ting. Det vil få mange til å
føle at ytringsfriheten er under press, sier justispolitisk talsperson
Karen Hækkerup til Dagbladet.no. Utelukker ikke dom av tegninger
Storberget kan ikke garantere at det fortsatt
vil være lovlig å publisere karikaturer av profeten Muhammed om den nye
loven blir vedtatt.
- Jeg mener ingen av
Muhammed-karikaturene jeg har sett skal omfattes av forbudet, men det
er domstolene som skal avgjøre dette, sier han til VG.
- Diktatur? De danske sosialdemokratene var ikke begeistret for oppmerksomheten
Muhammed-karikaturene publisert i Jyllandsposten fikk, men Hækkerup
mener allikevel at en ny lov ikke er riktig verktøy for å stoppe krass kritikk.
-
Dere lever vel ikke et muslimsk diktatur? Vi skal ha rett til å tegne
eller skrive som vi ønsker om religion. Dersom jeg vil si at det er
fjollete at mormonere har flere koner, så gjør jeg det, sier hun.
Ramaskrik Hun frykter at et forbud mot kritikk av religion vil provosere fram andre ytringsformer som kan forårsake reell skade.
- Folk vi uansett mene mye om religion og dersom de ikke får utløp for det gjennom ord eller tegninger, så vil de finne andre måter, og det er kanskje ikke så heldig, sier Hækkerup, som sitter i Folketinget fra København.
- Politiet har også annet å gjøre enn å kontrollere hva folk sier, mener Hækkerup, som tror det ville blitt et ramaskrik dersom Folketinget i Danmark forslo en liknende lov.
Frikjent for injurier Kulturredaktør Flemming Rose og sjefsredaktør Carsten Juste i Jyllandsposten ble i 2008 frikjent for ærekrenkelse i anledning publiseringen av Muhammed-tegningerne. De var anmeldt til dansk politi av en rekke islamske organisasjoner. Dommen er publisert på nett.
Senterpartileder Liv Signe Navarsete mener at å videreføre et vern mot de groveste blasfemiske ytringer er å
føre videre en etisk referanseramme som har vært med på å forme både
samfunnsutviklingen og samfunnsdebatten, melder NTB.
- Et slikt vern mot blasfemiske ytringer signaliserer respekt for ulikhet og
mangfold, sier hun.
Dagbladet.no har rettet ubesvarte henvendelser til både justisminister Knut Storberget og Senterpartileder Liv Signe Navarsete, angående saken.