LA MANGA (Dagbladet.no): Det høres når Daniel Nannskog har tatt på seg den blaa trøya igjen. Siden sist har Veigar Pall Gunnarsson og Alanzinho pakket bort Stabæk-draktene sine og lagt igjen de titalls millionene som skal til for at den regjerende seriemesteren kan drive fotballbutikken videre.

Daniel er igjen for at laget fortsatt kan spille god fotball. Stjerneflukten krever at han tar enda mer ansvar på banen, og i medgangen mot FFK nyter han det.

Det er Nannskog som kjefter opp trøkket på banen underveis og etterpå er det Nannskog som på direkten fra sidelinja analyserer klubbens behov for nye stjerner som kan blinke sammen med ham.

OM han ikke er redd han blir for stor i kjeften for omgivelsene?

_Nei, jeg prater som jeg pleier, sier Daniel.

_Det høres bare ekstra godt på en bane uten tribuner. Medspillerne er vant til meg og de er trygge på hva jeg vil oppnå. Jeg roser jo også mye, forklarer han.

Nåja; det er ikke akkurat stillferdig ledelse by walking around som Stabæks toppscorer bedriver. Nå besetter han det som er av VIP-plasser på fjorårets beste og morsomste lag, og så spørs det hvor lenge medspillerne hans synes det er artig.

SOM alt annet i fotball henger det sammen med resultatene. I medgang kan selv den mest glefsende utgaven av Daniel Nannskog lyde som søt musikk for Stabæk-venner på og ved banen.

I motgang kommer det til å bli fryktelig surt.

Nå kommer motgangen pr. definisjon fortere hos klubben. Det har ingen ting å gjøre med storspillerne som er solgt eller det litt usikre nivået på det som er igjen. Fallhøyden henger bare sammen med det å være tittelforsvarer.

Med gullet i lomma og strøken ny stadion på Fornebu er forventningene automatisk skrudd opp.

DA betyr det lite at den behagelig analyserende Jan Jönsson i gjennomgangen av mestersesongen lett ser hvor mye ekstra som dengang gikk Stabæks vei. De tre store klarte å spille nesten hele tida, skadde spillere fikk friske erstattere umiddelbart og nødvendige salg ble leget med riktige kjøp. I tillegg lykkes laget med å spille en fotball som alle ble glad i.

Det er denne nesten for perfekte fotballsesongen som tårner seg lett skremmende opp i underbevisstheten nå som alt må gjentas.

Om seks uker starter den regjerende seriemesteren som alle konkurrentene på null poeng, men slett ikke med det samme gullaget.

KANSKJE er det derfor utskjellingene fra Daniel Nannskog høres så bra ut i denne februarkampen. Det er kjente toner fra det som var; fra dengang Nannskog tross alt avgjorde kampene til slutt etter pasning fra Pall Gunnarsson. Og om det tilfeldigvis ikke skjedde, tryllet Alanzinho til et eller annet som sikret Stabæk-suksess uansett.

Nå er det ingen flere Pall-pasninger og langt fra noe trylleri. Det måtte i så fall være på lagoppstillingen der Stabæk-ledelsen har hentet en ny brasilianer på flyplassen i løpet av natta som klubbhøvding Ingebrigt Steen Jensen ikke kan navnet på en gang.

Det er like greit. Brasilianeren kommer på banen tjue minutter før slutt, og blir neppe stort lenger i klubben. Skal mesterskapet forsvares må det større innkjøp til; en spiss, en gjennombruddsorientert midtbanespiller for å erstatte den kneskadde Johan Andersson og en mer ballsikker stopper.

DET er i hvert fall sånn det føles for de som er i forsvarsposisjon. Vi andre så et bra Stabæk-mannskap slå en rufsete FFK-utgave 3 - 2.

Daniel Nannskog fant seg også en venn midt i kavet med å oppdra alle rundt seg. Fotrappe, men stille Espen Hoff kler svenskens temperament bra. Så lenge det ikke er tvil om hvem som bestemmer kan Daniel også være generøs; pasningen til den nye kompisen foran 2 - 1 målet var av den sjeldne sorten:

- Det er ingen problem for meg å ta mer ansvar. Jeg fungerte ofte som tilrettelegger før jeg kom til Stabæk, fastslår Nannskog etterpå.

DETTE var dagen da han hadde forklaring på alt, og da er både han og Stabæk ganske sjarmerende.

Men så var det dagene derpå.

Det blir uansett noen av dem i 2 009.