(Dagbladet.no): Nettdebattene har problematiske sider. Overtramp finner sted. Støynivået er til tider svært høyt. Likevel later stadig flere til å være enige om at den demokratiske gevinsten langt overgår ulempene ved en debattarena som er åpen for alle.

For dem som liker å vite hva de snakker om, er det også gjort undersøkelser av tematikk og saklighetsnivå i nettdebattene. Undersøkelser som de til Olav Anders Øvrebø  og Marte Windswold og Eli Skogerbø viser at debattene har en viktig demokratisk funksjon, og at de gode og saklige debattinnleggene er i overveldende flertall.

Men ikke alle er overbevist. Under et debattmøte i regi av PEN-klubben og Norsk Journalistlag i Litteraturhuset i Oslo i går, gikk professor Bernt Hagtvet til frontalangrep på nettdebattene.

- Det liberale demokratiet vil ikke felles av en Hitler eller Pol Pot, men drukne i kloakk, sa Hagtvet - og siktet til den offentlige samtalen du, jeg og svært mange andre nordmenn engasjerer oss i på daglig basis. Kloakken, det er med andre ord oss.

Ifølge en annen paneldeltaker, Heidi Nordby Lunde, borgerredaktør i nettavisen ABC Nyheter og kjent som bloggeren Vampus, innrømmet Hagtvet før debatten at han aldri har deltatt i en nettdebatt, og at han ikke vet hva en blogg er. Dette bekreftet Hagtvet på direkte spørsmål i debatten, da han svarte at «livet er for kort» til å bruke tid i nettdebattene. Livet er med andre ord for kort til å sette seg inn i realitetene rundt et tema han mener er så viktig at han i fjor på denne tiden politianmeldte redaktør Trygve Hegnar og nettstedet Hegnar Online for rasisme.

MEN HAGTVET NØYER SEG IKKE med å politianmelde Hegnar, eller med å etterlyse sterkere selvjustis i mediene og en tydligere lovgivning på området. Den debatten skal selvsagt ønskes velkommen. Problemet er at Hagtvet velger å skjære alle over én kam, og stempler hele nettdebatten som et samfunnssskadelig avfallsprodukt.

Dermed rammer han ikke bare verstingene på nettet og de grove overtrampene som finner sted, men også debatten som pågår i de store nettavisenes kommentarfelt, i nettutgavene til kvalitetspublikasjoner som The Economist, på blogger, i dedikerte debattfora, på sosiale medieplattformer som Twitter, Facebook og Underskog, i ulike kulturelle, akademiske og faglige nettfora, og på viktige og demokratisk berikende nyskapninger i mediebildet som Vox Publica og Global Voices Online.

Det var nok flere enn meg i salen som syntes det var forstemmende å oppleve en liberal demokrats fordomsfullhet i møtet med nettdebatten. Heldigvis er det en sjeldenhet å høre en fremtredende akademiker og talsmann for ytringsfrihet demonstrere en så dårlig fundert arroganse overfor den største utvidelsen av det offentlige ordskiftet i moderne tid.

Hvis man velger å ta Hagtvet bokstavlig, og ikke tolker utspillet hans som en karikert og kontrær spissformulering servert i ren provokasjonsøyemed, var det et slags intellektuelt mageplask vi var vitne til i går.

MEN HAGTVET ER IKKE ALENE. Også i gårsdagens debatt lot teknologiskeptikerne til å være i et lite flertall, og debatten ble dessverre like polarisert som vi har opplevd ved en del anledninger tidligere.

Det hadde arrangøren sørget for ved å sette sammen et panel med Hagtvet på den ene ytterkanten, og Hegnar Online-redaktør Steinar Haugen på den andre. Dermed var underholdningsverdien sikret, men ikke den opplyste meningsutvekslingen som kunne ha bragt debatten et skritt videre.

Steinar Haugen driver den type debattarena som gir nettet et dårlig navn. Han har frasagt seg det redaksjonelle ansvaret for å vite hvem som skriver hvilke innlegg, luke vekk de verste og skape et meningsfullt debattrom, men sier ikke nei til annonseinntektene. Haugen mener det er en politioppgave å slå ned på eventuelle overtramp.

Dem er det mange av, for, som Heidi Nordby Lunde påpekte, er det med nettdebatt som med en sosial sammenkomst i den fysiske verden: Hvis ikke verten er tilstede, passer på at alle har det hyggelig, tar med ham som har fått litt for mye å drikke ut på kjøkkenet for en alvorsprat og om nødvendig kaster ut gjester som ikke kan oppføre seg, blir det ikke noe hyggelig sted å være.

NORDBY LUNDE var alene i panelet om å ha dyp erfaring fra denne typen moderatorvirksomhet. De øvrige brede nettavisene som satser tungt på nettdebatt og brukerskapt innhold, og som med ulike virkemidler (og, skal det absolutt innrømmes, vekslende hell) forsøker å legge til rette for en mest mulig skikkelig debatt, som VG Nett, Dagbladet.no eller Aftenposten.no, var ikke invitert.

Det var da også flere i panelet som så ut som spørsmålstegn da det fra salen ble påpekt at debatten de deltok i også foregikk i sann tid på nettet, der en rekke mennesker i salen publiserte direkte til Twitter og andre nettmedier om det som ble sagt i debatten. Direktedekningen av debatten på nettet holdt et høyere nivå enn selve debatten i panelet, ble det sagt.

Det var nok en sannhet med modifikasjoner, men skal debatten om nettdebattene komme videre, må det være lov å ønske seg at den i størst mulig grad føres mellom mennesker som har tatt seg bryet med å sette seg inn i hvordan de nye sosiale mediene og debattarenaene faktisk fungerer, og hva de inneholder - på godt og vondt.

BLANT DEM SOM TOK ORDET FRA SALEN, var Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås. Det må være riktig å si at Åmås tidligere har fremstått som relativt skeptisk til nettdebattene, spesielt til de ikke forhåndsredigerte. Som han selv sa i går, er han blant dem som har benyttet seg av Hagtvets søppelmetaforer. Men i går slo Åmås fast at nettdebattene beriker oss, hvert døgn, hver time, hvert minutt. Minst 80 prosent av det som publiseres i nettdebattene er bra, så får vi bruke ressursser på å forbedre de siste 20 prosentene, mente Åmås.

Slik snakker en intellektuell i bevegelse. Det er et åpent spørsmål om Hagtvet tok lærdom, men debatten om nettdebatten er for viktig og komplisert til at vi kan fortsette å møtes på denne måten.

Vil du se hva som ble sagt på Litteraturhuset i går? Norway's Online News Association (NONA) liveblogget debatten. Følg Jan Omdahl på Twitter: @janomdahl