POLITIKERNE TROR PÅ HEALING, de er åpne for at forbønn stopper blødninger og at fjernhealing over telefon kurerer kolikk.

Vil de nå ta konsekvensen av sitt syn og begynne å bevilge store penger til slike alternative behandlingsformer? Så langt har healere fått lite.

Det er kanskje fordi forskningen på ingen måte støtter politikernes syn. Vitenskapelige undersøkelser viser simpelthen at helbredelse via fjernhealing og forbønn, som i praksis er det samme, ikke er virkningsfullt.

- Det finnes riktignok visse enkeltstudier som tyder på at slikt virker. Men det store bildet der man tar mange studier i betraktning og ser på kvaliteten av dem, da er konklusjonen nokså negativ. Men ingen underslår at det kan være bra å bli tatt på og bli lyttet til. Men at det har noen spesifikk effekt, det er det ikke hold for, sier professor i molekylærbiologi Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo.  

FJERNBØNN HJELPER IKKE, det fant en brite ut allerede på 1870-tallet, da de første første forsøkene med bønn ble gjennomført.

Spørsmålet var om bønn hadde helbredende kraft på den britiske kongefamilien. De ble bedt for av hele det engelske folket hver søndag. Men undersøkelsen viste at de kongelige (64 år) ikke levde lenger enn andre aristokrater (67,3 år), faktisk kortere. Også prestene levde kortere. Forsøket, som sprang ut av ren nysgjerrighet, ville nok ikke gitt toppkarakter etter dagens vitenskapelige standarder.

Siden har vi imidlertid fått flere seriøse studier som viser at det ikke hjelper med forbønn eller fjernhealing.

I 2006 kom det en stor studie som viste at bønn ikke hjalp for hjertepasienter. Studien ble publisert i American Heart Journal. Dette er den mest omfattende studien som er gjort på bønn og helbredelse. Til sammen 1800 kristne ba på avstand for ulike pasienter som skulle gjennom bypass-operasjon. De hjertepasientene som fikk vite at de ble bedt for (59 % av dem), ble faktisk noe sykere noe lenger enn de som ikke visste at de ble bedt for. (52 %)

I 2007 konkluderte forskere i en metaanalyse av forbønn med samme nedslående resultat. Det er heller ikke noe forskjell på om én person ber for deg eller om det er 500.

BØNN I SAMVÆR MED ANDRE er det mer futt i, viser forskningsresultatene. En undersøkelse utført i 2000 viste at bønn kan ha noe effekt på pasienter med leddgikt som hadde fått nær oppfølging med bønn og samtale over lengre perioder. Pasientene var bedre da det var gått et år. Fjernbønn virket imidlertid ikke på dem.

- Hvorfor virker bønn?

- Vi vet at medmenneskelighet og samvær har en del helseeffekter. Det kan ha en beroligende lindringseffekt når folk som er kristne ber sammen. Man kan se og føle medmenneskelighet, man vet at noen ber for deg i rommet. Men det har ikke nødvendigvis like stor effekt som oppmerksomhet fra helsepersonell generelt, sier religionshistoriker og førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal ved NTNU.

HEALING VED HÅNDSPÅLEGGELSE HAR LANGE tradisjoner. Både Gud og andre hellige mennesker hadde helbredende krefter i Bibelen. I middelalderen mente man konger var i stand til å helbrede med hendene sine.

Kulturelt sett går det et viktig skille mellom en folkelig tradisjon og nyreligiøs healing. Folkelige helbredere som Snåsamannen kaller seg ikke healere, men analystisk sett er parallellene åpenbare.

Healing har vært underlagt flere vitenskapelige undersøkelser. Historisk sett var de første undersøkelsene svake, igangsatt av troende og fra parapsykologisk hold. Resultatene når healing ble evaluert var ofte positive. Delvis har forsøkene også vært seriøst ment, men kompetansen lav. En del forskningsjuks på området er også avslørt.

Det har endret seg. I 2007 ble de en del useriøse studier oppsummert i Laying on of hands: magic or medicine? (sammendrag finnes her). I en rapport som konkluderte positivt rundt healing, viste det seg blant annet at effekten av å bruke en skuespiller var like god som når en healer gjorde jobben. Det dreier seg altså om placeboeeffekt.

- Dette med tro er viktig. Mange føler seg latterliggjort, men det er ingen grunn til å skamme seg over å oppleve placebo. Også forskere opplever det, det er en effekt vi skal glede oss over. Placebo brukes i all form for medisin. Men å trekke slutningen at en bestemt behandlingsform som for eksempel healing har en spesiell effekt, det stemmer ikke, sier Gundersen.

FORSKNING PÅ HEALING og bønn gjøres i dag i såkalte dobbeltblinde forsøk, for å utelukke måtene man kan narre seg selv på.

I undersøkelsen kan man for eksempel fjerne alle andre mennesker fra rommet, slik at man utelukker at det er det sosiale samværet som virker positivt. Man fjerner også muligheten for at pasienten skal vite om han er bedt for eller ikke. Heller ikke leger eller de som administrerer forsøket skal vite hvem som får bønn eller fjernhealing.

- Og da forsvinner effekten. Vi finner ingen virkning når vi oppsummerer de vitenskapsorienterte undersøkelsene, sier Dyrendal.

- Men bør vi ikke være mindre arrogante og mer åpne for det ukjente?

- Jeg synes det er fryktelig arrogant å forlange at alt annet skal settes til side fordi man har en følelse. Da sier du at din følelse aldri tar feil, din tolkning er feilfri og du er ute av stand til å lure seg selv. Du har altså total rett til å forkaste alle mulige forklaringer. Vi har brukt flere milliarder kroner internasjonalt på å forske på alternativ behandling. Det eneste vi har sett man har noe positiv effekt er urtemedisin. Likevel sies det at man må være ydmyk, sier Dyrendal.

DET ER GRUNN TIL Å VÆRE YDMYK i forhold til din egen hukommelse. Vi alle tar nemlig av og til feil når vi skal fortelle om noe vi har opplevd. Hukommelsesforskning viser at minner fordreies over tid. De fleste har vel for eksempel opplevd overdrivelsens kraft. Når vi konstruerer mirakelfortellinger konstruer vi også minnet vårt.

I tillegg spiller mirakelfortellingen som kulturelt fenomen inn.

- Mirakelfortellingen er en sjangerkonvensjon. Når du forteller om møtet med spesielle mennesker, vil du gjerne fortelle om noe spesielt. At ingenting skjedde er ingen fortelling. Så selv om det ikke skjedde noe spesielt, vil man vektlegge behandlerens «skinnende øyne» eller lignende. Man får ingen positiv oppmerksomhet fra andre om det ikke er noe å fortelle, sier Dyrendal.

Det er altså begrenset hvor mange som vil rapportere om mislykket behandling når forventningene kulturelt sett er at man ikke snakker stygt om gode mennesker som gir behandling.

- De som ikke får god hjelp av healere som Snåsamannen er tilsynelatende ikke mange?

- De som er døde kan ikke fortelle sin historie. De andre fortellingene finnes også, men de er vanskeligere å få fram. Jeg snakker med folk der fortellingskonvensjonene er annerledes, i skepsismiljøet finnes antimirakelberetningen, sier Dyrendal, som er medlem av foreningen Skepsis.

- Hva med alle fortellingene om at helbredelse skjer så plutselig?

- Det handler også om hvordan man lager fortellinger. Den typen effekt man ser på bønnemøter, med økt stemning, mange forventninger knyttet til møtet, folk som bryr seg, er plausibel. Folk kan roe seg ned og forventningene kan gi en tydelig, umiddelbar virkning knyttet til prosessen i kroppen som henger sammen med glede, avslapping, oppstemthet, sier Dyrendal.

SNÅSAMANNEN OVERBEVISTE skeptikeren Cato Schiøtz med korttriks. Advokaten konkluderte med at Snåsamannen er synsk. Men også det med å «se» kort er det gjort vitenskapelige tester på.

Ingen av undersøkelsene tyder på at synske finnes. Når alle omkringliggende faktorer fjernes, har ingen så langt vært i stand til å «se» kort eller andre ting bedre enn andre. Det dreier seg om å fjerne eventuelle hjelpere, plassere kortene i konvolutter som ikke er gjennomsiktige også videre.

Det har riktignok vært noen forsøk som har kommet positivt ut for den synske, men i ettertid har forskningen blitt avslørt som svak. Noen forskningsinstitusjoner er blant annet blitt lurt av tryllekunstnere.

- Det har vært utlovet priser til den som klarer å lese kort i kontrollerte forsøk som utelukker juks. Ingen har så langt klart det. Den ene prisen har eksistert siden 1920. Jeg har utfordret Snåsamannen og sagt at jeg skal toppe prisen med 100 000 kroner av private midler om han klarer å vinne en av disse prisene, sier Gundersen.

SÅ SITTER VI IGJEN men den kjedelige forklaringen på hvorfor folk får hjelp av healing, bønn, snåsamenn og lignende.

Folk blir friske fordi de blir friske av seg selv. Det skjer med nesten alle sykdomsforløp. Blod koagulerer og kolikk går over.

I tillegg spiller placeboeffekten en rolle. Tror du at du får behandling som hjelper, vil det hjelpe på mange smertefulle tilstander.

Uhelbredelige sykdommer trekkes av og til fram som bevis på at snåsamenn har utført mirakel. Men også slike tilstander har naturlig variasjon. Følelsen av å bli behandlet og forventningen til behandlingen, spiller også inn her. Om man føler seg bedre i noen dager har man opplevd effekt, selv om svingningen går over.

- Når vi fjerner alt annet enn den eventuelle tilleggseffekten av healing og bønn, så ser vi ikke noe spor av effekt, oppsummerer Dyrendal.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.