Straffelovens paragraf 135, den såkalte rasismeparagrafen,
foreslås utvidet til å gjelde hatefulle ytringer «slik at bestemmelsen ivaretar
behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og
livssyn.»
Til tross for at regjeringen vil forby hatefulle ytringer om
religion eller livssyn, understrekes det likevel at kritikk av troslærdommer
eller ateistiske ytringer er beskyttet av ytringsfriheten:
«For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsette
at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra
ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som
ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets
frie meningsdannelse»,
Saken skulle nå ut på høring. Det var ventet en innstilling fra regjeringen i mai, men dette droppes nå.
(Dagbladet.no): Regjeringen trekker forslaget om tillegget i rasismeparagrafen i den nye
straffeloven som skal hindre krenkende ytringer.
Det melder NRK i morges. Det er Senterpartiet som har drevet denne saken fram i regjeringen, men den har
møtt stor motstand. - Vi må konstatere at den debatten som har vært nå ikke har gjenspeilet det SP ønsket med denne loven, nemlig at ytringsfriheten skulle styrkes, i tillegg til at vernet av religion skulle strykes, og vernes mot de meste hatefulle ytringene, sier Liv Singne Navarsete på radioen i morges.
- I det offentlige rom har det vært umulig å komme fram med vårt syn, sier hun.
- Gjorde en feil En presset Jens Stoltenberg møtte til pressebrif i går for å svare på spørsmål
rundt det kontroversielle forslaget om å straffe ytringer som krenker
religiøse følelser.
Naversete sier hun tok avgjørelsen i går etter pressekonferansen med Stoltenberg i går. - Jeg tok avgjørelsen da selv ikke Statsministeren klarte å komme gjennom med det som var intensjonen med vernet mot hatefulle ytringer, sier hun i morges.
- Statsministeren var ute i går og la fram det som var intensjonen. Når han også blir mistrudd på disse intensjonene, han er tross alt den fremste vi har, så bestemte jeg meg sammen med mine nærmeste medarbeidere for å trekke forslaget, sa hun på Politisk kvarter på NRK Radio i dag.
- I etterpåklokslapens navn så ser jeg at jeg gjorde en feil, sier hun på oppfordring i morges.
Ikke støtte i Sp Navarsete ga i helgen uttrykk for at hun hadde «tvunget Ap» i kne og fått med
seg Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti på å beholde et strafferettslig
vern mot det hun kaller «kvalifiserte angrep på trosretninger og
livssyn».
Men det viser seg at Navarsete slett ikke hadde et samlet parti
i ryggen. Flere av Sps fylkesledere støttet ikke Navarsetes kampsak. Blant dem
er fylkesleder Ole Tronstad i Sp-bastionen Nord-Trøndelag og fylkesleder Jon P.
Husby i Sør-Trøndelag, skriver Aftenposten.
Fylkesleder Ivar Odnes i
Oppland ønsker debatt om saken på Senterpartiets landsmøte i mars. Han har ikke
tatt stilling til forslaget.
Oslo Sps fylkesleder Lars Rottem Krangnes er
heller ikke fornøyd med Navarsetes løsning, og håper på at partiet til slutt
klarer å finne en løsning.
Men Navarsete fikk støtte fra fylkeslederne i
Finnmark og Telemark.
Kirken splittet Også kirken er splittet i saken.
- Kirken trenger ikke noen
blasfemiparagraf. Ikke Gud heller. Han klarer seg godt selv. Spørsmålet
er om samfunnet trenger en slik signalretning som en paragraf av denne
retning gir. Vi vil ha en samtale og en offentlig kultur som ikke river
de hellige skrifter i stykker, sier Biskop og preses i Den norske
kirke, Olav Skjevesland til Aftenposten.
Leder Nils Tore
Andersen i Kirkerådet vil fjerne paragrafen, men understreker at saken
ikke er diskutert i Kirkerådet, og at han uttaler seg på egne vegne.
-
Det skal ikke være rettssaker som skal avgjøre hva som er rett og galt
i det religiøse innholdet. Ytringsfrihet er viktig, og alle religioner
må lære seg å ta imot kritikk, sier han til Aftenposten.
Helge Solum Larsen er under politiets kontroll på sykehuset der han er innlagt til behandling. Han er fratatt telefonen og kan ikke kommunisere med andre uten avtale med politiet.