ER GRATIS BRA? Wired-redaktør Chris Andersons nye prosjekt går ut på å forklare hvordan nettøkonomien kan blomstre selv om den må basere seg på å gi bort ting gratis. I går snakket han i Malmö. Video: WIRED
Tok 500 000 for å fortelle hvorfor alt blir gratis
Ifølge svenske Resume fikk Wired-redaktøren 500.000 pluss reisekostnader for foredraget.
Noen
vil nok mene det er ironisk at han tar en halv million for å snakke om
den nye gratisøkonomien, men det er jo nettopp dette som er Andersons poeng: Det er på nettet
prisen for å se ham faller mot null. Det er derfor du kan se vidoen av foredraget
hans helt gratis, mens arrangør og konferansedeltakere måtte punge ut
for å se ham i levende live. Anderson kaller det freemium: Et lite antall betaler for en mer eksklusiv opplevelse, og finansierer samtidig gratisopplevelsen for oss andre.
Andersons visjon handler om hvordan flere egenskaper ved nettet og informasjonsteknologien spiller sammen om å skape en ny kulturøkonomi på nettet, der kulturprodukter og tjenester blir gratis for sluttbrukeren - men der det likevel er
mulig å tjene penger på å tilby dem.
Artikkelen du leser akkurat nå, er forsåvidt det mest nærliggende eksemplet på dette: Du betaler ingen ting for å lese den, mens Dagbladet.no tjener penger på å vise annonser rundt teksten. I videospilleren over kan du se Anderson legge fram noen av hovedpunktene i teorien. Vi har
dessverre ikke mulighet til å vise foredraget fra i går i vår videospiller, men
du kan se det her, inkludert en paneldebatt der Anderson diskuterer med en del svenske medie- og teknologifolk.
Anderson står også bak populariseringen av The Long Tail-teorien om smale produkters lange liv i nettøkonomien. Nå blir det bok av gratisteorien også, en teori han først presenterte med artikkelen «Why $0.00 Is the Future of Business»
MEN GRATISMODELLEN ER OMSTRIDT. I denne artikkelen
kan du for eksempel lese argumenter for hvordan Linux ikke vokser så
mye som det kunne ha gjort nettopp fordi det er gratis, og her kan du lese en mer direkte kritikk av Anderson.
Det er jo likevel et faktum at kulturprodukter som
musikk, og ikke minst film, fortsatt koster mye å produsere og
markedsføre. At distribusjonskostnaden faller mot null, betyr ikke at
det koster null kroner å produsere den nye «Indiana Jones»-filmen. Det
må genereres inntekter ett eller annet sted i verdikjeden. Anderson
sier ikke så mye om hvordan han mener dette skal skje, så det skal bli
interessant å se hvordan har argumenterer videre.
DET ER DENNE TYPEN ARGUMENTASJON Eirik Solheim i NRKbeta etterlyser
i en grundig og god bloggpost som også er en del av konferansens bloggstafett:
Nøyaktig hvordan skal denne gratisøkonomien fungere? Hvordan ser regnestykket ut for de ulike
grenene av kulturindustrien?
IRONISK NOK ser det ut som Andersons foredrag faller sammen med at andre tenker stikk motsatt. Så vidt jeg kan forstå har avisa Wall
Street Journal igjen stengt av deler av innholdet sitt for
ikke-betalende. Forsøker du å lese en av sakene i avisas teknologiseksjon,
får du beskjed om at du må bli abonnent først. Her er man altså i ferd
med å forlate gratismodellen, etter at eier Rupert Murdoch med brask og
bram åpnet hele blekka da han overtok.
Mye tyder på at markedet
for å ta seg betalt for nyhetsjournalistikk på nett er stein dødt, så
her tar Wall Street Journal en gigantisk risiko. Andersons kronikk i avisa kan du imidlertid lese gratis - alt annet ville jo vært en anelse pinlig. På den annen side er
det ikke vanskelig å skjønne avisas dilemma. Gratismodellen er ikke i stand til å bære kostnadene ved å lage papirproduktet, og selv de ledende nettavisene sliter når alle piler peker feil vei i økonomien. Men det er fullt mulig å levere lønnsom kvalitetsjournalistikk gratis til brukeren, påpekte Anderson. Hans eget nettsted, Wired, er et eksempel på det.
For at prisen til sluttbrukeren faller mot null, er selvsagt ikke det samme som at det slutter å flyte penger til dem som produserer
kulturen.
MUSIKKTJENESTEN SPOTIFYer et godt eksempel. Noen vil betale for å kunne bruke
tjenesten annonsefritt - andre «betaler» gjennom ører og øyeepler ved å bli
eksponert for reklame som genererer inntekter selskapet kan dele
med artister og andre rettighetshavere.
Titusenkronsersspørsmålet er selvsagt om modellen er bærekraftig i lengden - og spesielt for høykostindustrier som TV og film.
Tror du på Andersons gratismodell? Blir «alt» gratis på nettet, eller kommer flere til å gjøre som Wall Street Journal, og stenge døra for alle som ikke er villige til å betale?
PS! På denne artikkelen har vi lagt til en betaversjon av ny funksjonalitet i
kommentarfeltet, der vi blant annet går over til å kreve mobilregistrering. Selv
om dette fortsatt er uferdig, trenger vi tidlige tilbakemeldinger slik at vi kan
gjøre debattene så gode som mulig. Send en e-post (support@dagbladet.no) eller
rop ut i kommentarfeltet hvis det er noe som ikke virker.
Det ville kanskje være oppklarende for oss alle om Breivik fikk ha på seg sin korsfareruniform i retten. Dette ville gjøre det lettere å forstå hans unike virkelighetsoppfatning.
Det ville kanskje være oppklarende for oss alle om Breivik fikk ha på seg sin korsfareruniform i retten. Dette ville gjøre det lettere å forstå hans unike virkelighetsoppfatning.Les mer