I 1609 RETTET Galileo Galilei som første menneske et teleskop mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet.

I år feirer vi 400-årsjubileet for Galileis teleskop. I tillegg til hans teleskop er det ett til som har vært med å forandret vårt syn på universet fundamentalt. Det er Hubble. I april i år er det 19 år siden teleskopet ble skutt opp.

Det har siden gått over 100 000 ganger i omløp rundt jorda, altså 2,7 milliarder kilometer, 18 ganger avstanden til sola eller 5700 ganger tur/retur månen. Sagt på en annen måte så er det like langt som alle amerikanere til sammen kjører i løpet av 3 timer. Ikke dårlig med tanke på at Hubble ikke bruker noe drivstoff.

Til sammenligning ligger Saturn omtrent 1,25 milliarder kilometer fra jorda.

På denne lange turen har teleskopet levert enorme mengder spektakulære bilder til oss.

Men Hubble holdt faktisk på å bli en kjempefiasko.

DA DE FØRSTE BILDENE FRA TELESKOPET ble tatt i 1990 var skuffelsen stor da det viste seg at bildene var uskarpe. Grunnen var en meget liten feil i slipingen av speilet.

Selv om feilen i krumningen til speilet var over 100 ganger mindre enn et hårstrå var dette nok til å gi uskarpe bilder.

Et kriseteam ble satt sammen og de kloke hodene konstruerte et sett med unike linser som skulle korrigere bildene. Korreksjonssystemet ble installert i Hubble under den første reparasjonsferden med romfergen i 1993.

Et av de originale instrumentene måtte fjernes fra Hubble for å gjøre plass til korreksjonssystemet.

Utstyrt med sine nye «briller» fikk teleskopet utrolig skarpt syn og dermed åpnet et helt nytt univers seg. Siden har Hubble stadig gjort nye oppdagelser.

TELESKOPET BLE DESIGNET allerede i 1970-årene og ble skutt opp 24. april 1990 som et samarbeidsprosjekt mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA.

Hubble-teleskopet er oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin Hubble, som i 1929 oppdaget universets utvidelse. Med et speil på 2,4 meter i diameter er romteleskopet det største optiske teleskopet i verdensrommet. Hele teleskopet er 13,3 meter langt.

Det svever ca. 580 km over Jordens overflate med en hastighet på ca. 28,000 km/t.

Romteleskopet ser universet mange ganger skarpere enn de største teleskopene på bakken - selv om disse er mye større enn romteleskopet.  

Dette skyldes at Hubble har fri sikt ut mot stjerner og galakser, mens fra bakken blir lyset fra verdensrommet forstyrret av turbulens i  
jordatmosfæren.

Det er gjort over 840,000 eksponeringer med kameraet, og det er tatt bilder av mer enn 25,000 objekter på himmelen. Teleskopet genererer ca. 10 Gbyte med data hver dag og 14 terabyte med data er lest ned på bakken siden oppskytingen. Over 7,500 vitenskapelige artikler har blitt publisert.

HUBBLE TRENGER STADIG SERVICE. Teleskopet ble bygget med tanke på oppgraderinger. Det er blitt utført fire reparasjonsferder med romfergen og teleskopet har stort sett fungert utmerket selv om det er merket av alderdom.

I september 2008 fikk mange astronomer og astronomiinteresserte hjertet i halsen.   

Romteleskopet sluttet plutselig å sende tilbake bilder og data. Elektronikken som lagrer data og sender disse tilbake til jorda sviktet.

Når slikt skjer vil datasystemet kommandere hele teleskopet og alle instrumentene til å gå i dvale. Flere forsøk på å restarte enheten som sender data mislyktes.

Heldigvis har romteleskopet, som mange forskningssatellitter, to sett av slike viktige komponenter. Helt siden oppskytingen i 1990 har en brukt A-siden av elektronikken.

Det ble litt spenning da en skulle børste støv av den ubrukte delen av elektronikken som ikke hadde vært skrudd på siden 80-tallet og  
tidlig 1990 under testing før oppskytingen.

Men alt gikk etter planen og romteleskopet er igjen i drift og leverer spektakulære bilder hver eneste dag.

TIL SOMMEREN ER DET HOVEDSERVICE IGJEN for Hubble, det blir den femte og siste. Nå skal det skiftes instrumenter, elektronikk og gyroer. Dette skal gjøre Hubble levedyktig frem til 2014.

Etterfølgeren til Hubble blir romteleskopet James Webb, som i følge planene skal skytes opp i 2011.  

Dette teleskopet skal gå i en bane som befinner seg på den andre siden av jorda (Lagrange 2) i forhold til sola, og ligger derfor for
langt unna til at det skulle kunne kunne repareres dersom noe går galt.

James Webb vil bli enda bedre enn Hubble — og da vet vi at samfunnet virkelig har noe å glede seg til.

Denne artikkelen er publisert av Magasinets nettredaksjon, og ikke trykket i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.