DET FINNES BIBELTRO NORDMENN som drar til Israel for å plante vinranker der Bibelen angir at det en gang var vinranker.

De støtter ulovlige bosettere fordi de ikke kan bli frelst før Israel har samme grenser som på Kong Davids tid.

Noen melder seg til tjeneste i det israelske forsvaret, andre gir store deler av lønna si for å hjelpe bosettere.

Det mener Jesus bare kan komme tilbake om Israel blir slik det en gang var.

AKKURAT NÅ er den dårlige nyheten i miljøet den nyinngåtte våpenhvilen. De bibeltro frykter fred i Israel med tostatsløsning, for det er imot Bibelens ord. På nettsiden til den norske avdelingen av Den kristne ambassade Jerusalem står det:

Vi verdsetter den israelske regjerings forsøk på å arbeide for fred. Guds sannheter er imidlertid suverene, og det er skrevet at Landet som Han lovte Sitt folk ikke må deles.

- Miljøet blir svært oppløftet av en affære som krigen på Gaza, det tas som et tegn på at Jesu gjenkomst nærmer seg, sier en kilde i det norske miljøet, som vil være anonym av hensyn til familien.

- De satser på at dette er Guds plan. Da kan de ikke ha noe som helst sympati og forståelse for en fredsprosess i Midt-Østen. Man kan ikke ødelegge Guds plan ved å forsøke å skape fred, sier religonshistoriker Terje Emberland ved HL-senteret.

- Vi er bibeltro kristne som tar det som står i Bibelen alvorlig. Der står det tydelig at Israel er et land som Gud har gitt det jødiske folk, og det er klare direktiver for hvordan kristne skal forholde seg, sier Leif A. Wellerop, daglig leder ved norske avdelingen av Den kristne ambassade Jerusalem.

DE BOKSTAVTRO Israelvennene utgjør en ikke ubetydelig del av de kristne israelvennene.

Den internasjonale kristne ambassade Jerusalem med sine 15000 norske medlemmer samlet inn 13 millioner til Israel i fjor. Karmel-instituttet i Moi i Rogaland samlet inn rundt 700.000 kroner i fjor, mens Shuva Israel Norge i Sandnes ga to millioner. Ordet og Israel er en annen institusjon. Årlig ligger beløpene til sammen på rundt 40 millioner kroner, ifølge DN i 2006.

DISPENSJONALISMEN er navnet på trosretningen alle disse gruppene tilhører.

For disse kristne fikk opprettelsen av Israel i 1948 særlig stor betydning. De mente dette var en oppfyllelse av profetiet i Bibelen om at jødene skal vende tilbake til Det hellige land. De kunne «bevise» at Bibelen hadde rett. De begynte å vente på Jesu gjenkomst.

Alle kristne mener at Bibelen har profetier som sier noe om framtida. Dispensjonalistene tror rundt halvparten av profetiene i Det gamle testamentet ble oppfylt da Jesus kom. Det som gjenstår av spådommer skal oppfylles i det de kaller endetiden, tiden da Jesus skal komme tilbake.

- Dispensjonalistene vektlegger profetienes helt bokstavelige oppfyllelse i form av staten Israel og den jødiske innvandringen til Palestina. Det er ingen som så tydelig og så uten forbehold ser dette i lys av de gammeltestamentlige profetiene, sier professor i kirkehistorie Oskar Skarsaune ved Menighetsfakultetet.

STØTTEN TIL ISRAEL handler om egen frelse, ikke om jødenes ve og vel. Dispensjonalistene mener at frelsen er avhengig av at en støtter Israel i ett og alt, fordi Bibelen sier det.

Bibelen sier at Jesus vil komme tilbake når tempelet i Jerusalem, som ble revet i år 70 e.Kr, er gjenoppbygget. Klippemoskeen står her i dag.

På slutten av endetiden skal det stå et stort, blodig slag, Armageddon.

Men for rettroende kristne er det ingen fare, de tror at Jesus kommer og sikrer at de blir «opprykket» før dommedag.

- Dette tror vi på. Og vi tror at før Jesus kommer tilbake er landet atter på jødiske hender og Jerusalem er en jødisk hovedstad, sier Wellerop.

DET HAR TATT LENGER TID enn endetidskristne har håpet. Endetidskrigen er inne i sitt 61. år - Israel ble opprettet i 1948 - og fortsatt har ikke Jesus kommet tilbake. Ingen er frelst og den store krigen på Harmageddon-sletten i Nord-Israel uteblir.

- Mange funderer nok på om de har gjort for lite, og at det er årsaken til at det tar så lang tid før Jesus kommer tilbake. De anklager seg seg selv for dårlig innsats, sier vår kilde.

Men så lenge konflikten vedvarer består likevel Bibelens profeti, og fortsatt kan dispensjonalistene hevde at Bibelen hadde rett.

- De er mest redd for at det skal bli fred i Israel. De blåser av alle som tror det blir fred, men innerst inne tror jeg de frykter det. Det vil jo være beviset på at de har tatt feil, sier vår kilde i miljøet.

- I dag er det ikke krig lenger, foreløpig i alle fall. Men jeg tror ikke en våpenhvile er fruktbart. Jeg tviler på om det blir fred noen gang. Jeg tror det kan bli fred ved at Israel er sterke, sier Wellerop.

JØDENE ER GUDS UTVALGTE FOLK, men i den overveiende sekulære staten Israel er ikke det et stor tema. Det er de bokstavtro kristne som er mest opptatt av denne gammeltestamentlige forestillingen. Det fører til en oppvurdering av alt som er israelsk og jødisk.

- Jødene kalles for Guds eiendomsfolk, ufeilbarlige og de mest beleste og dyktigste. Å bo midt i blant dem i endetiden er en sterk åndelig opplevelse for disse menneskene, sier kilden.

Dette fører også til noen paradokser. At Israel for eksempel har en liberal homolovgivning, er problematisk. Men ifølge Bibelen oppfatter de bokstavtro at Israel må forsvares, uansett.

- De mener for eksempel at det ikke finnes kriminelle i Israel, de kriminelle er i tilfelle arabere. Det samme gjelder prostituerte. Et annet utstrakt syn er at det ikke finnes banneord på hebraisk. Det sies gjerne at man bare kan banne på arabisk, sier kilden.

TIL TROSS FOR AT JØDENE OPPSKATTES, kommer de ifølge dispensjonalistene til å velge feil når den etterlengtede dommedag er her. Ifølge noen predikanters syn vil de fleste av dem dø i den store dommedagskrigen. Slik må det være, selv om alle kanskje ikke skulle ønske det, for Bibelen skal leses bokstavlig.

Det har fått flere religionshistorikere til å anse dispensjonalismen som antisemittisk. Før 1948 var dette tydeligere, men fortsatt i dag mener mange å se en ambivalens i miljøet forhold til synet på jødene.

- Man må skille mellom den fantiske israelvennligheten og sympati med jødene. De har mange antisemittiske holdninger. Det er ingen sympati med jødene i og for seg som motiverer. Hva skjer med dem i den siste endetidskampen? Jo, nesten alle jødene skal slaktes ned, de har jo ikke tatt imot Jesus, sier religionshistoriker Emberland.

Vår kilde i miljøet opplever de bibeltro som svært jødevennlige, men ser samtidig paradokset:

- Antisemittisme er de motstandere av, men de aksepterer det også som en viktig del av det som skal skje i endetiden. Det ses på som en drivkraft som skal gi gode resultater. Synet er at alle skal være imot Israel til slutt, så israelkritikk er også positivt, fordi det er i tråd med Bibelens ord, sier vår kilde.

Ifølge Bibelen skal nemlig Israel ri stormene av, men bare til et visst punkt. Når det hellige folks makt er fullstendig knust, kommer fullendelsen.

Også pastor, blogger og endetidsforfatter Ulf Magne Løvdahl skriver om dette på bloggen sin. Kritikken av Israel er på sett og vis bra:

(...) hatet og denne sterke unyanserte politikken (...) er en forutsetning for den kommende Gog-krigen. I Gog-krigen vil noen land fra Afrika, Midt-Østen og Europa, gå til krig mot Israel. For at dette skal være mulig, må resten av verden stilltiende godta dette. Det igjen forutsetter at man mener at man kan forsvare et slikt angrep, også de land som ikke selv deltar. Derfor er anti-semittisme og Israel-hat en forutsetning for at de øvrige land godtar og ikke blander seg inn i krigen. Bibelen viser imidlertid hvordan resultatet på denne krigen vil bli.

FØR STATEN ISRAEL BLE OPPRETTET intervjuet Vårt Land en representant for Israelmisjonen. Vedkommende sa at Holocaust var Guds straffedom over jødene fordi de drepte Jesus.

Et par år etter var tonen fullstendig forandret i de lavkirkelige miljøene i Norge. Pinsevenner og andre kristenorganisasjoner ble ekstremt Israel-vennlige.

I dispensjonalistiske miljø er det fortsatt vanlig å mene at jødene skal utsettes for et særlig omfattende satanistisk angrep, fordi de er Guds utvalgte, og utsatt for hans vrede for de avviste ham som frelser.

- Det tok en Hitler for å vende jødene i retning Palestina. Det vil være nødvendig med en større Hitler for å vende dem til Gud, skriver den evangelikalske forfatteren Hal Lindsey, som ifølge humanetikernes avis Fri Tanke regnes som en av de mest innflytelsesrike profetiskribentene.

Skarsaune er mer forsiktig med å karakterisere dispensjonalismen som antisemittisk:

-  Jeg vil nøle med å si at den er det. Det blir fort et spørsmål om definisjoner. Men det er et god spørsmål hvor jødevennlig dette er. Min erfaring er at når jøder hører om dette, så reagerer de på at de blir brikker i et profetisk puslespill, sier Skarsaune.

- Slik er i alle fall ikke vi. Vi har godt forhold til mange jøder, men ikke noe dag-til dag-samarbeid eller kontakt med dem. Vi ønsker å vise jødene et annet jesusansikt, en annen type kristendom, sier Wellrop.

- Hva skjer med jødene i endetiden?

- Det står i Bibelen at jødene skal de bli frelst, sier Wellerop.

- Men det står vel at det bare er en restdel av jødene som blir frelst?

- Dette tror jeg ikke jeg vil gå inn på i det hele tatt, det blir mye spekulasjon og synsing. Jeg har ikke lyst til å gå inn på teologien her, sier Wellerop.

PALESTINERNE kan imidlertid forsinke Jesu tilbakekomst. En rekke vrangforestillinger om folkegruppen er derfor utbredt blant dispensjonalister, som for eksempel kan påstå at palestinske barn oppdras for å være blink for israelske soldater for å nøre opp under Israel-hat.

Empati med ofrene på Gaza er det ingen grunn til å ha for mange bokstavtro kristne. Det står i Bibelen at de skal dø, og lidelsene er en oppfyllelse av skriftens ord.

- Det tegnes et demonisk bilde av arabere, og ordbruk fra antisemittismen i mellomkrigstida tas i bruk overfor palestinerne. Det eksisterer for eksempel forestillinger om at de har mye mer penger enn vi andre tror. I miljøet mente mange tidligere at Arafat personlig finansierte alle mediene i verden som kritiserte Israel. Det er også forsøk på å vise at araberne sto bak Hitler. Antisemittisme er hovedvåpenet, forklaringsmodellen på verdens fiendlighet overfor Israel, sier kilden.

I HELE KIRKENS HISTORIE har man tolket bibeltekstene i Det gamle testamentet til å handle om kristne. Når det står at Israel igjen skal innta sitt land, har man tradisjonelt tolket det som at kristne skal arve det evige liv. Det grunnleggende prinsippet i dispensjonalismen er at Det gamle testamentets profetier om Israels folk ikke kan overføres på den kristne kirke.

- Dispensjonalistene vil gjerne anklage den tradisjonelle kristne tolkningen for å være en urettmessig åndeliggjøring, for eksempel at man tolker landet Israel som det evige liv. De mener det er feil å overføre det som i tekstene er sagt om Israels folk til kirken, sier Skarsaune.

- Den norske kirke lever fortsatt i den villfarelsen at Gud har forkastet løftet til Israel, overlatt disse til Kirken og at Kirken er det nye Israel. Dette er et menneskepåfunn, det står ikke noe i Bibelen om det, sier Wellerop.

I AMERIKANSK POLITIKK tillegges ofte de at de evangelikalske kristne stor innflytelse. Er dette riktig?

- I USA er dispensjonalismen svært utbredt, det gjelder særlig baptister og pinsevenner, altså de evangelikale kristne, sier Skarsaune.

USA har rundt 60 millioner evangelikale kristne. Troens teologiske sentrum ligger i Dallas. I Norge er retningens styrke svekket de siste 20 årene, mener Skarsaune:

- I pinsebevegelsen har dispensjonalistiske tanker vært utbredt, samt i Det norske misjonforbund. De har hatt innflytelsesrike lærere som er dispensjonalister, men alle medlemmene her er ikke dispensjonalister, sier Skarsaune.

- Dispensjonalismen dominerer norsk lavkirkelighet, sier Emberland. Det finnes omtrent 40 000 pinsevenner i Norge.

- Jeg vil si at vi er mainstream kristne. Vi representerer millioner av kristne i hele verden, for eksempel i Amerika, store grupperinger i Europa og Skandinavia, sier Wellerop, som anslår at det er rundt 30 000 som har samme kristentro som ham i Norge.

DE ALLER FLESTE KRISTNE I VERDEN er ikke dispensjonalister. Hva gjør andre kristne til Israelvenner?

-  En umiddelbar sympati med det jødiske folk har vært ganske utbredt. Det handler om en mer allmenn følelse av at det som skjedde i 1948 kan ha å gjøre med ord i Det nye testamentet om en kollektiv omvendelse av Israels folk til å tro på Jesus, og da særlig kapittel 11 i Romerbrevet. Dessuten gjør andre faktorer seg gjeldende, og her kan man til en viss grad parallellføre de kristne i Norge og arbeiderbevegelsen. Det kulturelle fellesskapet mellom norsk lekmannskristendom og arbeiderbevegelsen har vært betydelig, sier Skarsaune.

Støtten til jødene falt dessuten naturlig for mange som følge av Holocaust. Kibbutzbevegelsen skapte dessuten veldig fascinasjon hos de kristne, akkurat som på venstresida. Israel var også det eneste demokratiet i området.

- I utgangspunktet var ikke de som Israel slåss mot, store helter i noen norsk sammenheng. Det var jo en veldig fremmed verden, hvor Israel representerte fremskritt på alle områder, sier Skarsaune.

I DET SISTE HAR gateslagsmålene i Oslo ført til optimisme blant noen av debattantene på bloggen til Ulf Magne Løvdahl. En skriver:

- Jeg er ganske sikker på at det går mot de siste tider.

I Kristenblogg på DagenMagazinet får vi høre om flere tegn på at endetiden er her:

- Det er tilnærmet umulig å lese avisoverskrifter og se nyhetssendinger på TV for tiden uten å tenke apokalyptisk. Med fortsatt ustabilitet i Irak og Afghanistan og raketter som regner ned i Jesu fødeby Nasaret og Libanon tror mange at nåværende hendelser i Midtøsten er et tegn på endetiden. Jeg tror det samme - og har egentlig visst det lenge. Vi er godt inne i endetiden.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.